Vår leser ble inspirert av en gammel artikkel her i Bobilverden.no. Han fikk omsider tatt turen og har skrevet denne strålende rapporten fra øygruppa like utenfor Gøteborg. En liten hemmelighet for mange.
Det er ikke lenger Harry å campe. Nå er både camping og glamping i tiden. Veteraner og ferskinger kan stå fram og bekjenne sin begeistring for det enkle liv. De har fanget tidsånden.
Hva er egentlig god oppførsel på bobilplasser? I dette leserinnlegget deler forfatteren gode tips om noen bobilplasser i Danmark, men har også klare meninger om hvordan man bør oppføre seg på slike plasser – enten de er i Danmark eller andre steder.
Ikke mange tar begrepet bobil så bokstavelig som Odd Arne Schistad (64). Nordlendingen har hatt bobilen som hjem de siste femten årene – og trives godt med en tilværelse der han deler året mellom vinter i Portugal og sommer i Grimstad.
Eventyrer, surfer og snowboarder Aline Bock bytter ut sin bolig med en bybobil – Når du først får smaken på det frie liv en bobil, er det ikke lett å reise på andre måter.
Opplevelsen: Når man kjører landet rundt med bobil, treffer man mange fine mennesker. Etter en herlig tur gjennom «halve» Norge og ut Lofoten, valgte vi å ta ferga fra Moskenes til Bodø.
I kategorien leseropplevelser kan du lese om andre leseres opplevelser. Som regel er det gode opplevelser, men hvorfor ikke fortelle om den flaue tabben? Den det tok litt tid før du greide å le av. Du kan gjerne være anonym, så lenge redaksjonen vet hvem du er. Her er første bidrag…
Det startet med en varebil med skumgummimadrasser i en seng av kryssfinér i 1985. Siden har det utviklet seg, men gleden er den samme. Her er en lesers betraktninger om bobillivet. En selger mente bobil var et blaff. Så feil tok han.
At vi noen gang skulle kjøre bobil, og det attpåtil vinterstid, var nok forholdsvis fjernt da vi kom sammen på lesesalene på Universitetet i Trondheim på nyåret. Men, plutselig endret det seg, og her er vår historie om fire studenter som leide bobil og dro mot midnattsolens land – midtvinters.
I dette siste(?) reisebrevet fra Janne og Frank har de kommet til Italia, som de beskriver med en bobilists øyne. Derfra gikk turen rett hjem til Rogaland. De skulle vært borte et år, men lykkelige familiebegivenheter trakk dem hjem etter snaue åtte måneder på ukjente veier.