En smilende Hortensmann på Saltstraumen camping

Når man kjører landet rundt med bobil, treffer man mange fine mennesker. Etter en herlig tur gjennom «halve» Norge og ut Lofoten, valgte vi å ta ferga fra Moskenes til Bodø.

Mye folk og stor trafikk gjorde at vi måtte «sitte» over en avgang. Været var dog på vår side og menneskene i fergekøen var hyggelige, imøtekommende og struttende av god feriefølelse.
Det eneste som jobbet litt imot oss, var ankomsttiden til Bodø. Vi hadde planer om en rask forflytning til Saltstraumen camping og fryktet at det her ville være stengt og lukket for kvelden. Vi gamblet på at det tross alt ville være muligheter til overnatting, om ikke annet så på utsiden.

Et svensk par fra området rundt Trollhättan plukket vår ide og ville gjerne følge etter, ettersom vi hadde kjørt den veien ved et tidligere besøk.

I Bodø hadde de som alle andre byer i Norge satt i gang store ombygginger av veinettet med et utall av omkjøringer. Noe som førte til at det stakkars svenske paret ble akterutseilt da undertegnede tok et par gale svinger og havnet litt «utanfor rutt» som de sier i vårt naboland. Vår gale Garmin fant denne gangen utrolig nok tilbake til riktig vei, men da hadde den svenske bilen mistet oss av syne. Vi har ikke navn, og ber derfor her om unnskyldning for rotete kjøring…

Så tilbake til den egentlige historien…
Da vi ankom Saltstraumen camping ca klokken 2330 var det som vi antok lukket og stengt. Tilgang til plassen foran resepsjonen hadde vi heldigvis og da det var fire andre biler parkert der, våget vi oss til å stille oss der.

Midt på plassen var det også dratt ut en kraftig kabel med et utall av stikkontakter på en fordeler. De andre bilene hadde dratt sin kabel dit, så da tenkte jeg også – hvorfor ikke.

Innen vi kom så langt dukket det opp en smilende mann som spurte om vi trengte hjelp til å få innrettet oss.
Da vi skyldbetynget unnskyldte oss og spurte om han var plassjefen, fikk vi et lattermildt svar tilbake om at det var nok riktig når det ikke var andre å få tak i.

Da strømmen var på og stolene fisket frem av garasjen, fikk vi lagt ut ankeret og hentet frem et par grønne dansker som «plassjef» Terje ikke var lei å be da vi spurte om han ville være med på dagens ankerdram.

«Plassjef» Terje Karlsen (1958) hadde en – for oss mossinger – en kjent dialekt. Mannen var jo født i Horten, byen med verdens beste utsikt over fjorden, og nå bosatt i Tønsberg. Nysgjerrigheten var stor de vi til slutt fikk avbrutt talestrømmen, og spurte hvordan han i all verden havnet her i Saltstraumen. At det var kjærlighet hadde vi dog utelatt, da hans samboer hadde samme velklingende dialekt som oss.

Det hele startet imidlertid helt tilbake i 1996, da Terje var på fisketur i Saltstraumen og ble godt kjent med eier Geir Nyheim. Dette utviklet seg og Terje med samboer Merethe Andersen bor nå i campingvogn rett ved inngangen i åtte uker hver sommer. Med sitt blide og bestandig smilende vesen tar han seg frivillig av diverse oppgaver og avlaster bestyrelsen mellom åpningstidene. Han sørger for at servicebyggene fremstår presentable og at de nødvendige sikkerhetsavstander blir overholdt. Ikke minst tar han seg av de etterslengere som dukker opp sent på kvelden.

Terje Karlsen er liksom alltid til stede. Står du på plassen og lurer på noe, så er han der og henviser deg til den riktige døren, eller den riktige søppelcontaineren. På spørsmål om hva som er det mest stilte spørsmålet, gliser han og sier: Når er straumen sterkest?

En campingopplevelse skrevet av: Ivar B Johansen