Rapido-treff på Hommen Gård

Vi, kona mi Astrid Hørte og jeg, har lenge syslet med tanken om å arrangere treff for oss svært mange som har Rapido bobil.

En leseropplevelse fortalt av Idar Thomassen

Idar Thomassen arrangerte Rapido-treff på Hommen gård 1.- 3. september 2023.

Flere Rapido-eiere har også med jevne mellomrom ymtet ønske om å ha treff. Over lengre tid har vi derfor omtrent med lykt og lupe lett for å finne et sted som tilfredsstilte våre krav for sted med best mulig egnethet for slikt arrangement.

Våre ønsker er at stedet vi velger ut, bør også ha atmosfære, og kunne ha enklest mulig logistikk, samt være relativ enkel å administrere.

Stedet bør ha det meste av fasiliteter samlet på ett sted, slik at også de med ulike funksjonshemninger kan bli integrert i det gode selskap. Plassen bør ha plass opp til ca femti bobilenheter.
Matserveringen bør også være i umiddelbar nærhet av parkeringen.

Da vi tidlig i juni måned ble invitert til Hommen gård av av ekteparet Anne Gro og Anders Johnsen, fant vi endelig stedet vi hadde lett etter. Johnsens er tidligere bekjente av oss fra bobilturen bobilforeningen arrangerte til Litauen, med Adrone Olafsen som reiseleder.

Astrid Hørte fordeler materiellet fra blant annen Rapido-forhandlerne på Østlandet.

Mens vi var der ville jeg lufte mine tanker om det tiltenkt Rapido-treff, bare øyeblikket var det rette for det. Da Anders i et uformelt møte viste meg rundt på gården, avsluttet han omvisninga inne i Purka bar. Der og da følte jeg at øyeblikket var inne for å legge fram tankene våre om treff. Da han hadde lyttet på meg med min nord-norske dialekt, nikket han til meg og sa: Dette måtte vi få til, Idar.

Og slik ble det. Vi begge to hevet våre glass med edlere dråper i, som stille tegn på at den muntlige avtalen var i boks.

Nå var det bare for fruen min og meg å komme oss bort til tastaturet på pc`en i en høvelig anledning og så annonsere at treffet var innenfor rekkevidde nå, og bare om medlemmene i Fb-gruppa «Rapido, bobil for kjennere» var enige i opplegget vårt.

Den annonserte forespørselen vår i Fb-gruppa ble med all tydelighet bifalt, og temmelig fort ble treffet fulltegnet.

De fleste treff trenger både sponsorer og støttespillere for at disse skal bli mest mulig vellykket.
Økonomisk støtte ble det heller dårlig med. Alt av det grunnleggende arbeid og utgifter i forbindelse med det ble betalt av våre egne midler.

Astrid Hørte og Anders Johnsen forbereder treffet.

Vi kontaktet de nærmeste Rapido-forhandlerne på Østlandet for å høre om de hadde noe å bidra med til treffet vårt.

Ferda Grimstad var veldig tidlig ute med å tilby hjelp. Fra dem fikk treffet to flotte campingstoler, flere capser, penner og annet materiell med Rapido-logo på.

Stamsaas Fritid var også veldig rause. Av dem fikk vi femti t-skjorter i ulike størrelser, med Rapido-logo på. Disse falt tydeligvis i smak, for svært mange spradet rundt på treffet i etterkant med skjortene på.

I tillegg fikk vi fra dem flere skjærefjøler, foldekniver, forklær, cappuccino-krus og flere penner, alle med Rapido-logo.

Campinggården i Lier hadde visstnok glemt oss og henvendelsen vår. Etter purr fikk vi bidraget fra dem. Det besto av fire cappuccino-krus, ei skjærefjøl og en caps med logo.
Alle bidrag ble utstilt ved registreringen for alles øyesyn. Senere ble disse gitt ut som premier ved lekebolkene vi hadde.

Alt vi fikk kom svært godt med, og vi skynder oss å takke alle bidragsyterne hjertelig for støtten.
Vi hadde også en enkel stand for Norsk bobilforening, der vi tilbød informasjon om foreningen og arbeidet den gjør for medlemmene sine. Hvor mange medlemmer vi vervet den helga skal være usagt.

Gjestene har kommet.

Fredag den første september startet helga og treffet vårt, med solskinn fra en aldeles skyfri himmel.
Selv om det var høst på kalenderen, var det likevel sommervarmt i luften. Rapido-treff på idylliske Hommen gård på Gjernes var endelig ett faktum.

Fornøyde deltakere.

Så på ettermiddag sånn ved 17-tiden begynte de påmeldte å samle seg på uteplassen foran den slake låvebruen, for grilling av medbrakt mat. Mange av disse hadde allerede kommet til gården på torsdag, og funnet seg vel tilrette da. Vi fikk nå rikelig med anledning til å bli skikkelig kjent med hverandre.

Veldig mange av oss hadde tidligere ikke truffet andre av medlemmen i Fb-gruppa fra før. Så nå var det duket for muligheter for å skape nye relasjoner.

Fra grillen kunne man se de høsttempererte nakkekotelettene skifte farge, fra rødt til saftige lekkerbiskener med skikkelig kjernetemperatur. Lukta fra sparerips`n fikk tennene til å løpe i vann da det saftige kjøttet ble spiseklart.

Kos i goværet.

Da solen ut på kvelden takket for seg, fortsatte medlemmene ute på plassen sin livlige prat. Den synlige løfting av den velfylte glass med ulikt innhold i, var nok en klar indikasjon på at treffet var kommet i riktig festmodus.

Lørdagen rant med nydelig sol fra skyfri himmel. Etter frokosten samlet vi oss igjen på den åpne plassen foran rekken av Rapiodo bobiler i ulike størrelser og prisklasser. Nå var det dags for fortsatt prat, lek og hygge.

Lek og aktivitet.

Mummelmannen fant sin plass på den åpneplassen, og satte sine trebein ned i grusen. Med konsentrerte kast ble golfballene i enden av snora kastet mot stativet. Dette enkle spillet viste seg å være vanskelig nok for å få de nødvendige poeng for å bli kåret som vinner. Omkamp måtte det også til, for så tett var kampen.

Men vinnere både i kvinne- og herreklassen ble behørig kåret og premiert av flotte Rapido-effekter vi hadde mottatt. Andre- og tredjeplassen ble også besatt og premiert på samme måte.

Etter lunsjen i solen unnagjort var det dags for velkjent hesteskokasting, som så mange setter sånn pris på. Her ble det knivskarp konkurranse hvor de små millimeterne ble helt avgjørende for den endelige plasseringen poengmessig. Men når hesteskoene lente seg helt mot stikka, som en kjærlig gubbe mot fruen sin, måtte det, som hør og bør, omkamp til.

Etter kastingen var det dags for en behørig og uhøytidelig premieutdeling. Da premieutdelingen var over ble det igjen tid for en liten pause i solskinnet, før vi ble kalt inn i låven for middag.

Klare for middag.

Før klokka på veggen hadde slått sine seks slag på lørdagskvelden, hadde de fleste benket seg festkledt rundt middagsbordet. Fruentimmerne var lekre, omtrent som om de var på slottsball. Det samme var guttene.

Middagen som ble servert, dandert av Anders, var en historie for selv. Den besto av langtidsstekt og lettsaltet svinelår. I tillegg besto den av nydelig rotstappe, laget av Anne Gro, fruen på gården. De kokte potene, sausen til, med sjølplukka tyttebær og svisker til, gjorde middagen til en minnerik opplevelse.

Helstekt, lettsaltet svinelår.

Under middagen ble også vedkommende som fylte sine sytti år på denne dagen, behørig gratulert. Paret, som kom helt fra Stryn, fikk også sin fortjenste hyllest for å ha kjørt den lange veien for å overvære dette historiske treffet.

Den hjemmelagede karamellpuddinga med krem til var en opplevelse for seg selv, som avslutning på en perfekt festmåltid.

Etter middagen ble det dans, nesten ut i de små timer. Paret på hhv 82 og 70 år var omtrent dansegulvet sprekeste. De to forsatte å danse etter at vi som liksom skal være unge spreke, hadde gitt opp for lengst.

Musikeren sørget for å holde folk på dansegulvet.

Da vi våknet i bobilene våre på søndags morgen, kunne vi såvidt høre de nyankomne og små regndråper tromme oppe på de mange hvite bobiltakene. Etter frokosten pakket de fleste sammen, og dro vær til sitt etter at de hadde takket for arrangementet.

Tilbakemeldingen fra de fleste etter treffet var unisone, ett nytt treff måtte arrangeres om ikke så lenge. Det ønsket vil fruen og jeg forsøke å få til

Alle bilder: Idar Thomassen
og Astrid Hørte

PS
Har du lyst til å fortelle om et treff du har vært med å arrangere så ta kontakt med redaksjonen. Siste frist for å fortelle om høstens treff er 30. februar. Andre opplevelser er også av interesse.

Redaksjonen

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *