Nordnorske vinterveier, er de et problem med bobil? Del 2

Bobilverdens medarbeider fikk muligheten til å kjøre en lånt bobil på nordnorske vinterveier. Dette er del to av beretningen om turen fra Tromsø og sørover. Les gjerne del 1 først. Den finner du her.

Fauske ble det naturlige stoppestedet neste formiddag. Første pri var å fylle kjøleskapet. Like nedenfor butikksenteret og tett på sentrum ligger Fauskes bobilplass. Også den brøytes hele året og har en fantastisk fin utsikt.

Trafikkaos
Etter lunsj med en kollega gikk turen videre sørover, men bare en mil sør for Fauske sto det bom stille da vi kom ut av en tunnel. Bakken vi skulle nedover hadde blitt for bratt og glatt for fem trailere som skulle oppover. Et par av dem hadde prøvd å kjøre forbi de to første, men endte opp med å sperre hele E6. Den femte sto i grøfta. Så der sto vi til de hadde fått på kjettinger og kreket seg opp bakken.

Vi hadde sjekket Statens vegvesens trafikkmeldinger (ekstern lenke) og visste at tunnelen like før Rognan skulle være stengt i halvannen time i forbindelse med en minnehøytidelighet etter en trafikkulykke. Den skulle vi nå gå klar av. Ikke vet vi hva som skjedde, men E6 forble stengt en time lenger enn annonsert.

Fricamping?
Over Saltfjellet er det så mange parkeringsplasser som etter vår oppfatning egner seg godt for fricamping. Vi har gjort det sommertid, men valgte å ikke gjøre det nå. Om du har strøm og gass nok bør det likevel ikke være noe problem å stå her om vinteren. Men jeg ville nok forsikret meg om at været er i godlune.
Brøytebilene sto i beredskap oppe på fjellet, men om de ville prioritere å brøyte for en gjenføyka bobil, se det vet vi ikke.

På vei ned fra Saltfjellet treffer vi på et skilt, som viser at det er 50 mil til Trondheim. Vi har allerede kjørt 60 mil så det ble en kraftig påminnelse om hvor langstrakt landet vårt er.

Vinteråpne campingplasser
Vårt mål for dagen var Mosjøen. Der hadde vi to avtaler. Før avreise hjemmefra sjekket vi med NHO Reiseliv om de har en oversikt over vinteråpne campingplasser. Det har de ikke, men vi fant fram til Mosjøen camping. Der kunne eieren fortelle at alle campingplasser knyttet til PlusCamp-kjeden er forpliktet til å holde åpent om vinteren. Så da vet vi det til en annen gang.

Mosjøen har mye å by på. Selv kikket vi på den fine bebyggelsen i Sjøgata og møtte en forhandler før turen videre sørover. Viaferataen og ziplinen får vi komme tilbake og prøve når disse er åpne på sommertid. Kanskje også noen av de andre tilbudene i området?

På veien videre sørover passerer vi Børgefjell nasjonalpark. Om vi hadde hatt med ski kunne et besøk her vært aktuelt. Med det voldsomme snøværet vi kom inn i på denne strekning ville en skitur neppe vært fristende denne dagen. Dårlig sikt og tett snødrev, men igjen var vi nesten alene på veien så det var ikke noe problem. Slik var det også på det første snøværet vi møtte lenger nord.

Børgefjell er forresten et unikt område å besøke også om sommeren med massevis av aktiviteter. Da kan du gjerne ta utgangspunkt i Mosjøen camping eller Brekkvasselv camping i Namskogan om du ikke finner et annet gunstig overnattingssted.

Privat bobilplass
Denne dagen skulle vi kjøre 36 mil med en innlagt stopp hos en forhandler i Steinkjer. Målet for kvelden var den privateide bobilplassen på Frosta ved Trondheimsfjorden. Øra bobilplass drives av et ektepar som tok i mot med kaffe og kake. Også her var vi eneste besøkende.

Vel tilbake i bobilen ser vi at gassen hadde gått tom. Da var det bare å slå av anlegget og bytte flaske, men så enkelt skulle det ikke være. Vi fikk ikke varmen til å starte igjen – uansett hvor mange knep vi brukte. Displayet var nyere enn i vår forrige bobil som hadde samme varmesystem. I ettertid har vi fått et tips om at vi kanskje ikke kvitterte ut feilmeldingen på displayet korrekt. Uansett ble det en kald natt, men vi fikk samtidig væromslag og regn. 6 grader ute og 6,5 grader inne om morgenen overlevde vi. Episoden er likevel en påminnelse om at man skal kjenne sitt utstyr litt bedre ved vintercamping.

Denne siste dagen på turen hadde vi kun en stopp på Øysand sør for Trondheim før vi satte kursen hjem. Fra Trondheim og over Dovre var det påskestemning og nesten helt bare veier. På Hjerkinn stoppet vi for lunsj og en arbeidsøkt med verdens flotteste utsikt før vi stakk ned Gudbrandsdalen.

Om turen var vellykket? Absolutt. Dette gjør vi gjerne en annen gang, men da skal vi ikke jobbe så mye og ta oss bedre tid på turen slik at vi kan fordøye mer av inntrykkene underveis og ta flere avstikkere fra E6.

Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no

Les også: Del 1 av denne artikkelen