Nordnorske vinterveier, er de et problem med bobil?

Å kjøre på norske vinterveier kan by på alle typer vær. I noen deler av landet ligger det knapt snø om vinteren, men i Nord-Norge er det nærmest snøgaranti. Er det et problem? Neida, en bobil klarer seg på veien hele året. Men hvor skal vi overnatte?

Vi bodde på Tromsø camping, men du kan også fricampe under nordlyset. Foto: Oliver Franke/©Hobby

Som søring innrømmer jeg glatt at jeg har lite erfaring med nordnorske vinterveier. Da sjansen til å kjøre en Hobby Optima ontour fra Tromsø til Oslo meldte seg i midten av februar, hoppet vi på muligheten uten betenkningstid. Våre erfaringer med bilen kan du lese om her. I denne artikkelen skal vi se nærmer på turen.

Du trenger ikke å være en morgenfugl for å se sola stå opp av fjellet på Kvaløya. Foto: Knut Randem.

La det være sagt med en gang. Vi var utrolig heldige med været. Det var storm uka før og uka etter, og vi hørte om bobiler som ble liggende værfaste. Det er en del av livet når naturkreftene herjer. Og det gjør de ofte her nord. I ”vår” uke opplevde vi tett snødrev og dårlig sikt ved to tilfeller, men var likevel litt skuffet over at værgudene var så snille med oss.

Lite trafikk
Vår reise startet en søndag formiddag og ble fullført før det igjen ble helg. For en østlending som er vant til trafikkaos var det en sjelden begivenhet å kunne kjøre nærmest alene på godt brøytede veier. Ja, uten unntak var veiene godt måkt. Og snødde det så tok det ikke lang tid før vi tok igjen en brøytebil.

Fire stropper å spenne rundt hjulet. Vi kjøpte denne fordi vi hater kjettinger. Foto: Knut Randem.

Vi startet altså i Tromsø. Vi startet med et intervju med Kjell Urdal som arbeider med utleie av bobiler i iCaravan. Da han viste oss ”SafeGrip”, som han sender med i alle utleiebiler, kjøpte vi straks et par til oss selv. Vår egen helintegrerte Hymer på piggfrie dekk sliter nemlig av og til med å komme seg i gang på glatte underlag vinterstid. Og ettersom vi ikke er så glad i å sette på kjettinger, så virket dette som en god løsning. Kanskje kunne vi få bruk for den på denne turen også, var tanken, men det ble med tanken.

Vi startet ti nydelig vintervær. Selv sideveiene var godt brøytet – selv om det her ser glattere ut enn det var. Foto: Knut Randem.

Vi hadde bestemt oss for å bruke E6 hele veien. Da måtte vi starte med E8 fra Tromsø og utmerkede vinterveier. Bare noen kilometer sør for Tromsø, i Ramfjordbotn, møtte vi en helt ny tømmestasjon for kassetter. Tømmingen foregår innendørs og du åpner døra med et av de kortene du har i lommeboka, men det koster ingenting. Det viktigste er at den er åpen hele året.

En omtrentlig avtale i Bardufoss ble det ikke noe av denne søndagen. Vi kunne valgt å overnatte i Målselv fjellandsby bare 15-20 minutter unna E6. Der er det ulike overnattingsmuligheter tett på løyper av mange slag. En campingplass er det også her, men vi måtte tenke på framdriften da vi hadde begrenset tid på å gjennomføre turen.

Du blir ensom på ferjeleiet i Skarberget når du ikke tenker på at ferja til Bognes går sjelden. Foto: Knut Randem.

E6 med ventetid
Vi kunne stanset i Narvik hvor bobilplassen i byen er åpen hele året, men vi ville lenger sør og over den eneste ferjestrekningen på E6 – fra Skarberget til Bognes før vi slo oss til ro. Etter Narvik ble det veldig stille på veien. Det hadde ikke vært mye trafikk tidligere heller, men nå var vi alene på veien – helt alene.

Forklaringen på vår ensomhet var selvfølgelig at alle med lokal innsikt vet at ferja bare går hver halvannen time en søndag kveld i februar. Så der sto vi da, i ensom majestet på brygga og ventet på ferja. Vi slapp unna med tre kvarter ventetid. Etter hvert kom det noen flere, men ferja bli ikke halvfull engang.

Hva som gikk av sjåføren på lokalbussen er ikke godt å vite, men da vi skulle av ferja i Bognes tok han fart fra bakerst på dekket og presset seg forbi bobilen som sto i første rekke. Kan det ha vært de tyske skiltene, eller bobilen i sin alminnelighet han ville forbi? Uansett så kunne han spart seg innsatsen. Det ble tilslutt vi som kjørte forbi ham.

Bobilplassen ”alle” skryter av
Vårt mål for kvelden var Innhavet bobilplass. En bobilplass ”alle” skryter av. Den ligger pent til bak bensinstasjonen med utsikt over vann. Plassene er terrasserte, men i februar var bare plassene på den øverste rekka brøytet. Vi lå alene, men så spor i snøen etter andre nylige besøk. Her er det også åpen tømmestasjon om vinteren.

På Innhavet bobilplass fikk vi 10 cm snø om natta, men det kunne vi ikke se på veiene. Foto: Knut Randem.

Ettersom bobilen var lånt og overtatt nesten helt tom samme morgen (søndag) var også kjøleskapet utrolig tomt. Da er det greit at du i det krysset som Innhavet utgjør har ”alt”; bensinstasjon med gatekjøkken, hotell og restaurant med servering. Det ble med andre ord mat på oss.

Mer om veien videre sørover, glatte veier og trafikkaos med trailere i del 2 her.

Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no

Les også: Del to av denne artikkelen

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.