Fra Kirkenes til St Petersburg i bobil

Lenke til kart lenger ned i artikkelen.

Lenke til kart lenger ned i artikkelen.

Et 10 dagers eventyr brakte Janne Varne og Frank Olsen veien fra Kirkenes via Kvitsjøen og ned til Østersjøens bredder og St Petersburg. Før det hadde de brukt 80 dager fra Sandnes på kryss og tvers gjennom Norge og fram til grensa mot Russland.

Den første etappen av deres år i bobilen er beskrevet i en tidligere artikkel. Se lenke nederst. I dette reisebrevet beskriver Janne Varne og Frank Olsen reisen gjennom Russlang med egne ord, bilder og lenker til sin egen blogg for de som vil gå i dybden:

Vårt 10 dager lange russiske eventyr begynte den 23. juli. Da krysset vi grensen mellom Norge og Russland over Storskog grensestasjon ved Kirkenes.

Selv om alt var nøye planlagt over flere måneder, ja godt og vel et halvt år i forveien, og alle papirer skulle være i orden, var spenningen stor da vi kjørte fra Kirkenes og nærmet oss Storskog på formiddagen den 23. juli.
Først skulle vi forlate Norge, noe som var helt udramatisk.
Vi ble bare spurt etter pass og visum, hva vi skulle i Russland og hvor lenge vi skulle være der. Kjapt og greit, unnagjort på null komma svisj.

35 meter høyt minnesmerke.

35 meter høyt minnesmerke.

Inn i Russland
Mellom grensestasjonene er det en ingenmanns-sone på hundre meter eller så, og så blir man stoppet og vinket til side på den russiske delen av grenseovergangen.
Russland, man har liksom litt respekt for det landet og dets myndigheter, selv i 2016, og jeg må innrømme at pumpa slo litt raskere enn normalt da vi stoppet bilen og ble geleidet inn i «forhørsrommet».
Her måtte vi fylle ut en erklæring om oss selv, hva vi skulle i Russland, vårt program der, og hvem som hadde invitert oss inn i landet.
Vi måtte også fylle ut en detaljert erklæring angående bilen, og hva vi hadde med oss av verdisaker, PC, kameraer, penger etc.
Omsider fikk vi en slags «kvittering» som skulle følge med passet/visumet helt til utreisedagen. Denne måtte vi for all del ta vare på fikk vi beskjed om. Uten denne ville vi få store problemer med å komme oss ut av landet igjen…

Så, etter en god halvtimes(?) tid kunne vi igjen sette oss i bilen og kjøre – 20 meter.
Her skulle bilen gjennomgå en fysisk sjekk, inni, utenpå, under og på taket.
Nærmest alt ble sjekket, til og med vanntanken under passasjersetet.
Men ikke på noe tidspunkt følte vi noe ubehag ved sjekken. Folka var blide og smilende og prøvde så godt de kunne å samtale med oss på gebrokkent engelsk-norsk.
Hele grensepasseringen var unnagjort på under timen.

Og vi som var blitt advart på forhånd om at dette kunne godt ta både fire og fem timer, og være skikkelig stressende. Vel, da var vi enten utrolig heldige og traff på et rolig tidspunkt lørdag formiddag eller så har vi blitt fortalt en god skrøne.

På parkeringsplassen utenfor hotellet bodde Janne og Frank i bobilen.

På parkeringsplassen utenfor hotellet bodde Janne og Frank i bobilen.

Mot Murmansk
Allerede i 11-tida var vi så på vei over de russiske stepper mot Murmansk, vårt første stopp. De første kilometerne var veien under utbedring, så der kjørte vi vekselvis på gammel asfalt og grus, men etter ca. ei mil var det bare å trø pedalen i bånn på ny fin asfalt.
Hele strekningen mellom grensestasjonen og bygrensa ved Murmansk er restriktivt område. Det vil si at det ikke er lov å stoppe eller å forlate hovedveien av andre grunner enn for å fylle drivstoff på bensinstasjoner som ligger LANGS denne veien.
Det er ikke lov å kjøre inn i noen av de små byene man kjører forbi, heller ikke Nikel.
Og det er forbudt å fotografere eller filme lang veien, men dashbordkamera med minnekort er tillatt.

"Verdens flotteste" supermarked i Murmansk.

«Verdens flotteste» supermarked i Murmansk.

Ved 4-tida på ettermiddagen, russisk tid, trillet vi inn i Murmansk. En overveldende stor by, mye større enn vi hadde forestilt oss. Her var det boligblokker, boligblokker og boligblokker. Hundrevis av dem, svære, som tatt rett ut av en gammel russisk dokumentarfilm.

Vår gode guide Frank de Wiit fra Kola Travel hadde på forhånd bestilt to overnattinger ved et hotell i utkanten av byen, Hotell Ogni Murmanska. Hit fant vi enkelt veien ved hjelp av Tom-Tom´en som var programmert med lengde- og breddegrader. Her kan du lese mer om vårt besøk i Murmansk.

Kurs for Kvitsjøen
Mandag 25. juli satte vi kursen, i henhold til vårt forhåndsbestemte program, sørover mot Kvitsjøen, og «Tourist base Lodockny Ruchey».
Dagens etapper er lang, 490 km. Den desidert lengste dagsetappen vi hadde hatt så langt på turen. Etappen gikk på fin vei gjennom variert landskap med veldig mye skog, elver og vann.
Vi passerte også flere større byer, blant annet Olenegorsk, Monchegorsk og Kandalaksha.

"Bobilparkering".

«Bobilparkering».

Monchegorsk var et selsomt skue. Her var all vegetasjon i en omkrets av flere titalls kilometer fra byen fullstendig ødelagt av forurensing. Det luktet svovel, og var helt brunsvidd i terrenget. Et sørgelig syn rett og slett.
I Kandalaksha fant vi fram til motell Gora Krestovaya der vi hentet nøkler til vårt neste overnattingssted, den øde turistleiren Lodockny Ruchey over 200 kilometer ut i ødemarken ved Kvitsjøens bredd. Her kan du lese mer om Lodockny Ruchey og Pomorlandsbyen like ved.

25 grader i lufta og pent vær.

25 grader i lufta og pent vær.

Onsdag den 27. juli gikk så turen tilbake til sivilisasjonen ved Kandalaksha og motell Gora Krestovaya. Her fikk vi stå like utenfor resepsjonen med tilkoblet strøm, og wifi. Vann fikk vi også og en meget dyr dusj. Flott beliggende motell med eget skitrekk og ett par nedfarter i en liten ås noen kilometer utenfor Kandalaksha.

Kanalen mellom Kvitsjøen og Østersjøen
Torsdag 28. juli fortsatte vi så videre sørover mot Belomorsk. Vi forlater Murmansk-regionen og kjører inn i Karelen. Hovedveien, E105 er fremdeles en svært god vei, der vi uten problemer kan holde fartsgrensen på 90 km/t og vel så det. Dermed går kilometerne raskt unna, og vi nærmer oss Vygostrov ved Belomorsk i løpet av tidlig ettermiddag. Her har Frank de Wiit bestilt plass for oss på Nord Camping, like ved en av slusene i Belomorsk-Baltikum-kanalen som ble bygget på Stalin-tida.
Kanalen kan ta til dels store skip mellom Kvitsjøen og Østersjøen og er fremdeles operativ, noe vi fikk erfare da ett stort cruiseskip passerte i kveldinga. Fantastisk morsomt.
Her fikk vi også tid til en lengre spasertur i landsbyen Vygostrov, og ved et kraftverk like ved.

Nord camping.

Nord camping.

Hullete veier
Fredag 29. juli. Videre sørover på E105 mot Petrozavodsk beliggende ved bredden av den enorme innsjøen Onega. De siste dagene har vi til stadighet sett folk langs veien som er ute i skogen for å plukke bær og sopp. Noen av dem står med dagens «fangst» og prøver å selge langs veien, mens de fleste står og venter på at noen skal hente både dem og varene. Det hele virker meget organisert, da samme bil ofte plukker med seg flere folk langs veien. Ofte blir bare bær og sopp plukket opp, mens sankerne forsvinner inn igjen i skogen etter mer av naturens goder.

I dag blir vi overrasket av et forferdelig regnvær en halvtimes tid før vi når fram til bestemmelsesstedet. Vannet flommer i gatene, som er av atskillig verre standard enn hovedveien E105. Lapper og hull, noen av dem på størrelse med kumlokk, og med en dybde på 20-30 cm.
Hullene fylles opp med vann slik at de ikke synes lenger, og vi humper og dumper av gårde flere mil og venter bare på at nå, nå punkterer vi. Det hamrer og slamrer i bilen, og de nye dekkene fra Tromsø får skikkelig juling. Heldigvis holder både dekk, støtdempere og fjæring.
«Fiat lager sannelig solide biler» tenker jeg, da vi endelig kan svinge inn på Holiday Village Yua ved bredden av Onega-sjøen. Og jammen slutter det å regne i samme øyeblikk!
Et sammendrag over de siste dagers overnattingssteder kan du lese om her.

Shuvalovka Camping. Her står vi parkert på en grusplass, dusjer og toaletter i brakkene til venstre.

Shuvalovka Camping. Her står vi parkert på en grusplass, dusjer og toaletter i brakkene til venstre.

Lang etappe til St Petersburg
Lørdag 30. juli. Den siste lange dagsetappen tar oss de siste 420 kilometerne til St. Petersburg.
Langs denne etappen besøker vi både et fantastisk slott og et flott fossefall (…som nok ikke er så storslagent som noen vil ha det til…). Disse stedene, og en del andre ting vi opplevde langs de russiske veiene, har vi skrevet en del om her.

Et fantastisk kloster.

Et fantastisk kloster.

Søndag 31. juli og mandag 1. august var vi ved St. Petersburg på en fantastisk campingplass like ved Putins sommerresidens Peterhof.
St. Petersburg var en fantastisk opplevelse, både estetisk, kulturelt og historisk. Vi storkoste oss virkelig her, var på shopping i et av byens flotteste shoppingsentre og på byvandring i sentrum.

Byvandring i St Petersburg.

Byvandring i St Petersburg.

Vi tok buss og t-bane, og følte oss aldri utrygge på noen som helst måte.
Av alle store byer vi har vært i er nok St. Petersburg den vi har trivdes best i.
Stille og rolig til tross for store folkemengder og mye trafikk. En helt egen avslappet atmosfære som jeg aldri har opplevd maken til i noen større by noe sted. Merkelig. Og meget behagelig. Om byvandring i St. Petersburg kan du lese mer her.

Så, en liten oppsummering om hva vi synes om Russland:
Vel, «vi vart ikkje skræmt» !

* Besøket var interessant, lærerikt, overveldende, med flott natur, spennende arkitektur og hyggelige folk !
* Språkmessig traff vi nok på noen hindere, men ikke av det alvorlige slaget.
* Kulturelt, ikke stor forskjell på oss og russerne.
* Økonomisk, veldig rimelig. Diesel til kr 5,50 for literen, noe som kom vel med avstandene tatt i betraktning. Mat til 30 prosent av norske priser. Og et fantastisk utvalg i de store kjøpesentrene. Den største matbutikken vi har sett noe sted i verden så langt fant vi i Murmansk!
* Veiene, vel hovedveien E105, nord-sør av overraskende god kvalitet. Alle andre steder, inkludert (kanskje særlig) i byene var veistandarden til dels meget dårlig.

Så til det store spørsmålet: Svarte turen til forventningene ?
Til det er det kun en ting å si: Et rungende JA!

Dette er så absolutt noe vi kan anbefale andre å gjøre, og som vi så absolutt kan tenke oss å gjenta selv også. Men da vil vi ha minst tre uker på oss, ikke bare 10 dager.

Link til kart med vår reiserute gjennom Russland kan du finne her.

Les mer: Med bobil 80 dager i Norge (første etappe av Janne og Franks reise)
Les mer: Et år i bobil – i øst og vest (slik det startet)
Les mer: Fantastisk reise gjennom det østlige Europa, del 1

En reiseopplevelse i tekst og foto av Janne og Frank Olsen

Del dette med andre:

  6 comments for “Fra Kirkenes til St Petersburg i bobil

  1. Hei, fin artikkel. Hvordan opplevde dere sikkerheten ved å reise med bobil i Russland? Er det trygt å sove på rasteplasser for eksempel?

    • Hei Eiril.
      Beklager seint svar, håper det fremdeles er til nytte 🙂
      Vi opplevde ingenting skremmende i det hele tatt, verken i Russland eller lenger nedover i Europa.
      Men jeg ville ikke tatt sjansen på å overnatte på rasteplasser i Russland, eller andre steder i Øst-Europa for den saks skyld. Det er heller ikke lovlig.
      For å få visum til Russland så måtte alle overnattingssteder være klar på forhånd, og også betalt for. Vi brukte Kola Travel som reisearrangør. Helprofft selskap, kan absolutt anbefales ! Her er programmet de snekret sammen for oss: https://drive.google.com/file/d/0B-oFEwXUm6rxSEVZZWdheVNBc25VSEtBOUtFVk5UbmIzdXIw/view?usp=sharing

  2. Hei,dere har gjort en bobil reise jeg også har drømt om (bortsett fra Kreta,men.. i tillegg Romania),og bloggene deres ga inspirasjon/tips til å gjøre noe av det samme..
    Det jeg lurer litt på er hvordan dere gjorde det med propan/gass,var det mulig å bytte/fylle/kjøpe på undreveis?
    Regner med å være på tur i ca 6 mnd.og har satt av kr 70000,til å dekke alt. Holder det? (reiser alene)
    Takk for nyttig informasjon…

    • Hei Bernt.
      Vi hadde to fulle flasker propan da vi kjørte over fra Kirkenes til Murmansk.
      Disse holdt hele veien ned til Kreta, og nesten tilbake til Hirtshals.
      Vi måtte bytte til flaske med industrikobling i Hammelburg i Tyskland på hjemveien. De norske flaskene med hurtigkobling får man ikke tak i nedover i Europa, men det er enkelt å bytte til industrikobling. Du trenger bare en skiftenøkkel.
      Jeg synes 70000 høres litt snaut ut for 6 mnd. tur, men dersom du finner rimelige overnattingsplasser/overnatter på rasteplasser etc. så bør det holde. Men husk å sjekke i hvilke land du kan «fricampe». Det er ikke så mange.
      Etter vår tur så satte jeg opp vårt forbruk her:
      https://janneogfrank.blogspot.no/2016/12/hvor-mye-brukte-vi-pa-europaturen.html

  3. «Putins sommerresidens Peterhof» Det lo jeg mest av!
    Jeg er fra SPb selv og har jobbet i restaurering av gamle bygninger av byen mange år. Det var en stor overraskelse for meg at Peterhof blir Putins sommerresidens. Den er museum og ingen bor der. Here er noe historiske oversikt, beklager hvis det er noe med språk:-) og takk for oppmerksomhet!
    «I 30 km fra byen St. Petersburg er det et luksuriøst palass og parkkompleks oppkalt til ære for grunnleggeren Peter den store Peterhof. I dag er det ikke bare en by med en befolkning på over 70 tusen mennesker, men også palasser, parker, berømte fontener, et arkitektonisk og historisk monument.

    Peterhofs historie dateres tilbake til 1709, da suveren av det russiske imperiet bestemte seg for å etablere en sommerbolig ved bredden av Finskebukta. De første bygningene på eiendommen dukket opp i denne perioden. Peter I, inspirert av den arkitektoniske storheten i Versailles, designet uavhengig av landskapet og palasskompleksene. Etter seieren til den russiske flåten over den svenske i 1714, ble ideen om å skape et symbol på det russiske imperiets storhet endelig styrket og byggingen av de første palassene, planlegging av parker og smug begynte. I 1720, da han utforsket området, oppdaget suveren mange underjordiske kilder og fjærer. Han instruerte hydraulikkingeniøren V. Tuvolk om å bygge et vannforsyningssystem for gravitasjon med reservoarer som forsynte fontene.

    Den offisielle åpningen av Peterhof ved sjøen fant sted 15. august 1723. I en så kort periode ble følgende bygget: palassene til Monplaisir (palasset til Peter den store) og Marly, Eremitasjen var nesten ferdig (20 gallerier og paviljonger er klare); Marlin -palasset, som delvis var i drift, til tross for at det ennå ikke hadde blitt møtt med marmor; Den nedre parken var allerede planlagt; sjøkanalen ble gravd og vannkanoner begynte å operere langs den; 16 store fontener ble lansert (Menagerny Pond -fontenen, Pyramid, Sheaf); fontener, parker, kaskader ble dekorert med statuer, byster, vaser av bly, marmor, alabast og tre.

    Peterhof overrasket sinnet til den europeiske adelen med arkitekturens eleganse, det gjennomtenkte landskapet i parker og hager, dekorert med forgylling og pent trimmede busker blant tepper av grønt gress. Gjennom årene jobbet arkitekter med arrangementet av suveren bolig: I.F. Braunstein, J. B. og N. Michetti, billedhugger A. Schlüter, også kjent far og sønn Rastrelli.

    Etter Peter den store død, under Peter IIs regjering, sviktet motstandere av transformasjonene ideen om Peterhofs storhet. Bare under regjeringstiden til Anna Ioannovna, som posisjonerte seg som arving til Peters reformer, fortsatte byggingen av palasset og parkkomplekset. Fra 1730, i 10 år under ledelse av den russiske arkitekten M.G. Zemtsov, arbeidet fortsatte med gjenopplivingen av Peterhof.

    Regjeringen til Nicholas I ble preget av blomstringen av suveren bolig/sommerresidens. Det var under ham at slike berømte monumenter og parker som Alexanderparken og hyttepalasset (datteren til Alexandra Fedorovnas kone), Bondens palass, det gotiske kapellet, Nedre Dacha og Kolonistparken, engelske og Lugovoy parker, dukket opp. .

    Hele denne tiden stoppet ikke arbeidet med byggingen av verdensberømte fontener, som totalt utgjør mer enn 150 stykker. De ligger i nedre (150 fontener) og øvre parker (5 fontener og 1 kaskade). Peter I selv deltok i utviklingen av vannforsyningssystemet og installasjon av fontener, det er fortsatt unikt i dag.

    Peterhof overlevde ødeleggelsen av krigstid. I perioden 1941 til 1944. den ble okkupert av den fascistiske hæren. Ti prosent av trærne ble ødelagt, utgravninger og grøfter ble nylig streket med grønt territorium, tyskerne herjet og fjernet mer enn 30 tusen kunstgjenstander. Angriperne brente ned Grand Palace, ødela fontensystemet og stjal det skulpturelle ensemblet til Grand Cascade.

    Til tross for den uopprettelige skaden som den fascistiske hæren forårsaket, begynte restaureringen av Peterhof i 1944, og i 1945 åpningen av Lower Park fant sted, ble de fleste fontene restaurert. Restaureringsarbeidet ble fullført i 2000, nå får turister en unik mulighet til å nyte en herlig skapelse, som ikke har noen analoger i Europa. På Peterhofs territorium er det flere hoteller stilisert som renessansetiden. Det er umulig å komme seg rundt i alle palasskompleksene og besøke de praktfulle parkene på en dag, Peterhof bør få mer tid og bøye seg for palassets storhet og parkreservat.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *