Fra Kirkenes til St Petersburg i bobil

Lenke til kart lenger ned i artikkelen.

Lenke til kart lenger ned i artikkelen.

Et 10 dagers eventyr brakte Janne Varne og Frank Olsen veien fra Kirkenes via Kvitsjøen og ned til Østersjøens bredder og St Petersburg. Før det hadde de brukt 80 dager fra Sandnes på kryss og tvers gjennom Norge og fram til grensa mot Russland.

Den første etappen av deres år i bobilen er beskrevet i en tidligere artikkel. Se lenke nederst. I dette reisebrevet beskriver Janne Varne og Frank Olsen reisen gjennom Russlang med egne ord, bilder og lenker til sin egen blogg for de som vil gå i dybden:

Vårt 10 dager lange russiske eventyr begynte den 23. juli. Da krysset vi grensen mellom Norge og Russland over Storskog grensestasjon ved Kirkenes.

Selv om alt var nøye planlagt over flere måneder, ja godt og vel et halvt år i forveien, og alle papirer skulle være i orden, var spenningen stor da vi kjørte fra Kirkenes og nærmet oss Storskog på formiddagen den 23. juli.
Først skulle vi forlate Norge, noe som var helt udramatisk.
Vi ble bare spurt etter pass og visum, hva vi skulle i Russland og hvor lenge vi skulle være der. Kjapt og greit, unnagjort på null komma svisj.

35 meter høyt minnesmerke.

35 meter høyt minnesmerke.

Inn i Russland
Mellom grensestasjonene er det en ingenmanns-sone på hundre meter eller så, og så blir man stoppet og vinket til side på den russiske delen av grenseovergangen.
Russland, man har liksom litt respekt for det landet og dets myndigheter, selv i 2016, og jeg må innrømme at pumpa slo litt raskere enn normalt da vi stoppet bilen og ble geleidet inn i «forhørsrommet».
Her måtte vi fylle ut en erklæring om oss selv, hva vi skulle i Russland, vårt program der, og hvem som hadde invitert oss inn i landet.
Vi måtte også fylle ut en detaljert erklæring angående bilen, og hva vi hadde med oss av verdisaker, PC, kameraer, penger etc.
Omsider fikk vi en slags «kvittering» som skulle følge med passet/visumet helt til utreisedagen. Denne måtte vi for all del ta vare på fikk vi beskjed om. Uten denne ville vi få store problemer med å komme oss ut av landet igjen…

Så, etter en god halvtimes(?) tid kunne vi igjen sette oss i bilen og kjøre – 20 meter.
Her skulle bilen gjennomgå en fysisk sjekk, inni, utenpå, under og på taket.
Nærmest alt ble sjekket, til og med vanntanken under passasjersetet.
Men ikke på noe tidspunkt følte vi noe ubehag ved sjekken. Folka var blide og smilende og prøvde så godt de kunne å samtale med oss på gebrokkent engelsk-norsk.
Hele grensepasseringen var unnagjort på under timen.

Og vi som var blitt advart på forhånd om at dette kunne godt ta både fire og fem timer, og være skikkelig stressende. Vel, da var vi enten utrolig heldige og traff på et rolig tidspunkt lørdag formiddag eller så har vi blitt fortalt en god skrøne.

På parkeringsplassen utenfor hotellet bodde Janne og Frank i bobilen.

På parkeringsplassen utenfor hotellet bodde Janne og Frank i bobilen.

Mot Murmansk
Allerede i 11-tida var vi så på vei over de russiske stepper mot Murmansk, vårt første stopp. De første kilometerne var veien under utbedring, så der kjørte vi vekselvis på gammel asfalt og grus, men etter ca. ei mil var det bare å trø pedalen i bånn på ny fin asfalt.
Hele strekningen mellom grensestasjonen og bygrensa ved Murmansk er restriktivt område. Det vil si at det ikke er lov å stoppe eller å forlate hovedveien av andre grunner enn for å fylle drivstoff på bensinstasjoner som ligger LANGS denne veien.
Det er ikke lov å kjøre inn i noen av de små byene man kjører forbi, heller ikke Nikel.
Og det er forbudt å fotografere eller filme lang veien, men dashbordkamera med minnekort er tillatt.

"Verdens flotteste" supermarked i Murmansk.

«Verdens flotteste» supermarked i Murmansk.

Ved 4-tida på ettermiddagen, russisk tid, trillet vi inn i Murmansk. En overveldende stor by, mye større enn vi hadde forestilt oss. Her var det boligblokker, boligblokker og boligblokker. Hundrevis av dem, svære, som tatt rett ut av en gammel russisk dokumentarfilm.

Vår gode guide Frank de Wiit fra Kola Travel hadde på forhånd bestilt to overnattinger ved et hotell i utkanten av byen, Hotell Ogni Murmanska. Hit fant vi enkelt veien ved hjelp av Tom-Tom´en som var programmert med lengde- og breddegrader. Her kan du lese mer om vårt besøk i Murmansk.

Kurs for Kvitsjøen
Mandag 25. juli satte vi kursen, i henhold til vårt forhåndsbestemte program, sørover mot Kvitsjøen, og «Tourist base Lodockny Ruchey».
Dagens etapper er lang, 490 km. Den desidert lengste dagsetappen vi hadde hatt så langt på turen. Etappen gikk på fin vei gjennom variert landskap med veldig mye skog, elver og vann.
Vi passerte også flere større byer, blant annet Olenegorsk, Monchegorsk og Kandalaksha.

"Bobilparkering".

«Bobilparkering».

Monchegorsk var et selsomt skue. Her var all vegetasjon i en omkrets av flere titalls kilometer fra byen fullstendig ødelagt av forurensing. Det luktet svovel, og var helt brunsvidd i terrenget. Et sørgelig syn rett og slett.
I Kandalaksha fant vi fram til motell Gora Krestovaya der vi hentet nøkler til vårt neste overnattingssted, den øde turistleiren Lodockny Ruchey over 200 kilometer ut i ødemarken ved Kvitsjøens bredd. Her kan du lese mer om Lodockny Ruchey og Pomorlandsbyen like ved.

25 grader i lufta og pent vær.

25 grader i lufta og pent vær.

Onsdag den 27. juli gikk så turen tilbake til sivilisasjonen ved Kandalaksha og motell Gora Krestovaya. Her fikk vi stå like utenfor resepsjonen med tilkoblet strøm, og wifi. Vann fikk vi også og en meget dyr dusj. Flott beliggende motell med eget skitrekk og ett par nedfarter i en liten ås noen kilometer utenfor Kandalaksha.

Kanalen mellom Kvitsjøen og Østersjøen
Torsdag 28. juli fortsatte vi så videre sørover mot Belomorsk. Vi forlater Murmansk-regionen og kjører inn i Karelen. Hovedveien, E105 er fremdeles en svært god vei, der vi uten problemer kan holde fartsgrensen på 90 km/t og vel så det. Dermed går kilometerne raskt unna, og vi nærmer oss Vygostrov ved Belomorsk i løpet av tidlig ettermiddag. Her har Frank de Wiit bestilt plass for oss på Nord Camping, like ved en av slusene i Belomorsk-Baltikum-kanalen som ble bygget på Stalin-tida.
Kanalen kan ta til dels store skip mellom Kvitsjøen og Østersjøen og er fremdeles operativ, noe vi fikk erfare da ett stort cruiseskip passerte i kveldinga. Fantastisk morsomt.
Her fikk vi også tid til en lengre spasertur i landsbyen Vygostrov, og ved et kraftverk like ved.

Nord camping.

Nord camping.

Hullete veier
Fredag 29. juli. Videre sørover på E105 mot Petrozavodsk beliggende ved bredden av den enorme innsjøen Onega. De siste dagene har vi til stadighet sett folk langs veien som er ute i skogen for å plukke bær og sopp. Noen av dem står med dagens «fangst» og prøver å selge langs veien, mens de fleste står og venter på at noen skal hente både dem og varene. Det hele virker meget organisert, da samme bil ofte plukker med seg flere folk langs veien. Ofte blir bare bær og sopp plukket opp, mens sankerne forsvinner inn igjen i skogen etter mer av naturens goder.

I dag blir vi overrasket av et forferdelig regnvær en halvtimes tid før vi når fram til bestemmelsesstedet. Vannet flommer i gatene, som er av atskillig verre standard enn hovedveien E105. Lapper og hull, noen av dem på størrelse med kumlokk, og med en dybde på 20-30 cm.
Hullene fylles opp med vann slik at de ikke synes lenger, og vi humper og dumper av gårde flere mil og venter bare på at nå, nå punkterer vi. Det hamrer og slamrer i bilen, og de nye dekkene fra Tromsø får skikkelig juling. Heldigvis holder både dekk, støtdempere og fjæring.
«Fiat lager sannelig solide biler» tenker jeg, da vi endelig kan svinge inn på Holiday Village Yua ved bredden av Onega-sjøen. Og jammen slutter det å regne i samme øyeblikk!
Et sammendrag over de siste dagers overnattingssteder kan du lese om her.

Shuvalovka Camping. Her står vi parkert på en grusplass, dusjer og toaletter i brakkene til venstre.

Shuvalovka Camping. Her står vi parkert på en grusplass, dusjer og toaletter i brakkene til venstre.

Lang etappe til St Petersburg
Lørdag 30. juli. Den siste lange dagsetappen tar oss de siste 420 kilometerne til St. Petersburg.
Langs denne etappen besøker vi både et fantastisk slott og et flott fossefall (…som nok ikke er så storslagent som noen vil ha det til…). Disse stedene, og en del andre ting vi opplevde langs de russiske veiene, har vi skrevet en del om her.

Et fantastisk kloster.

Et fantastisk kloster.

Søndag 31. juli og mandag 1. august var vi ved St. Petersburg på en fantastisk campingplass like ved Putins sommerresidens Peterhof.
St. Petersburg var en fantastisk opplevelse, både estetisk, kulturelt og historisk. Vi storkoste oss virkelig her, var på shopping i et av byens flotteste shoppingsentre og på byvandring i sentrum.

Byvandring i St Petersburg.

Byvandring i St Petersburg.

Vi tok buss og t-bane, og følte oss aldri utrygge på noen som helst måte.
Av alle store byer vi har vært i er nok St. Petersburg den vi har trivdes best i.
Stille og rolig til tross for store folkemengder og mye trafikk. En helt egen avslappet atmosfære som jeg aldri har opplevd maken til i noen større by noe sted. Merkelig. Og meget behagelig. Om byvandring i St. Petersburg kan du lese mer her.

Så, en liten oppsummering om hva vi synes om Russland:
Vel, «vi vart ikkje skræmt» !

* Besøket var interessant, lærerikt, overveldende, med flott natur, spennende arkitektur og hyggelige folk !
* Språkmessig traff vi nok på noen hindere, men ikke av det alvorlige slaget.
* Kulturelt, ikke stor forskjell på oss og russerne.
* Økonomisk, veldig rimelig. Diesel til kr 5,50 for literen, noe som kom vel med avstandene tatt i betraktning. Mat til 30 prosent av norske priser. Og et fantastisk utvalg i de store kjøpesentrene. Den største matbutikken vi har sett noe sted i verden så langt fant vi i Murmansk!
* Veiene, vel hovedveien E105, nord-sør av overraskende god kvalitet. Alle andre steder, inkludert (kanskje særlig) i byene var veistandarden til dels meget dårlig.

Så til det store spørsmålet: Svarte turen til forventningene ?
Til det er det kun en ting å si: Et rungende JA!

Dette er så absolutt noe vi kan anbefale andre å gjøre, og som vi så absolutt kan tenke oss å gjenta selv også. Men da vil vi ha minst tre uker på oss, ikke bare 10 dager.

Link til kart med vår reiserute gjennom Russland kan du finne her.

Les mer: Med bobil 80 dager i Norge (første etappe av Janne og Franks reise)
Les mer: Et år i bobil – i øst og vest (slik det startet)
Les mer: Fantastisk reise gjennom det østlige Europa, del 1

En reiseopplevelse i tekst og foto av Janne og Frank Olsen

Del dette med andre:

  2 comments for “Fra Kirkenes til St Petersburg i bobil

  1. Fred Dinhammar
    17. desember 2016 at 14:00

    Spännande läsning, skulle väldigt gärna vilja bila till Moskva via St Petersburg

  2. Eiril
    18. juni 2017 at 23:43

    Hei, fin artikkel. Hvordan opplevde dere sikkerheten ved å reise med bobil i Russland? Er det trygt å sove på rasteplasser for eksempel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *