Italia i bobil og reisen hjem

Grammeno Camping ligger ca 4 km vest for den koselige lille byen Paleochora på Kreta.

I dette siste(?) reisebrevet fra Janne og Frank har de kommet til Italia, som de beskriver med en bobilists øyne. Derfra gikk turen rett hjem til Rogaland. De skulle vært borte et år, men lykkelige familiebegivenheter trakk dem hjem etter snaue åtte måneder på ukjente veier.

I tidligere reisebrev har Frank Olsen beskrevet reisen opp gjennom Norge, ned gjennom Russland og det østlige Europa til Middelhavet. Dersom du ikke har fått med deg hele historien, bør du kanskje begynne å lese her.

I september gjorde de seg ferdige med det greske fastlandet og tok ferga fra Kalamata til Kreta. Her kostet det 243 euro å få med seg bobilen over. Janne og Frank leier ut noen leiligheter på Kreta og målet med det ti uker lange oppholdet var å ta seg av disse. Deler av tiden bodde de i sin egen leilighet, men som bobilister måtte de også prøve ut mulighetene med bobil på øya. Eller, det var kanskje støvet fra byggearbeider som fikk dem til å teste ut Grammeno camping på sørsiden av øya.

Så går turen til Italia. Fergene de tok gikk fra Kreta – Pireus og Patras – Bari. Til sammen forteller Frank at disse to fergene kostet 491 euro. Men nå skal vi la Frank fortelle med sine egne ord om Italia og den raske reisen hjem:

Over til Italia
Etter nesten 11 ukers opphold på fantastiske Kreta var det så omsider tid for oppbrudd der og for å sette kursen nordover mot Norge igjen. Grunnen til at vi korter ned turen til åtte måneder i stedet for et år er rett og slett familieforøkelse, og ikke bare med ett, men med to barnebarn på Jannes side.
Dette ville jo selvfølgelig Janne være med på, så da blir det nesten raskeste veien opp til Norge slik at vi rekker å komme oss fram før førstemann melder sin ankomst.

Torsdag 24. november trillet vi så inn på MS «Blue Galaxy» i Soudabukta ved Chania.
Det er en fin gammel båt bygd i 1992, men oppgradert flere ganger, sist i 2015 da Blue Star Ferries fikk hånd om den. Ferja forlot Kreta klokka 21 på kvelden og ankom Pireus havn ved Athen klokka 05.30 morgenen etter. For å spare penger hadde vi ikke lugar men overnattet i noen særdeles ubehagelige liggestoler, såkalte «Air Type Seats».

Ferja fra Patras hadde god plass utenfor sesongen.

Vel framme i Pireus gikk så ferden strake veien vestover mot Patras der neste ferjetur startet. Turen mellom Pireus og Patras var på ca 280 km og tok vel tre timer på stort sett grei vei.
Vi var vel framme i havnen i Patras ved 11-tiden og fikk en velfortjent hvil et par timer etter siste natts kamp om søvnen i liggestolene på «Blue Galaxy».
Neste ferje, mot Italia, skulle ikke gå før klokka 18.00 så her hadde vi også god tid til å spasere litt rundt og se oss om i havnene og området rundt, men allerede ved 15.30-tida fikk vi kjøre inn på kaien og stille oss opp for ombordkjøring. Før vi fikk kjøre inn på kaien måtte vi imidlertid gjennom en ganske så omfattende kontroll både av personer og bil, der alle tenkelige hulrom i bilen ble inspisert med tanke på uønskede personer. Vi observerte også at alle trailerne ble enda grundigere sjekket, både i lasterom og i førerhus, men også under bilene og i kjettingkassene ble det grundig sjekket.

Så i 16-tida på ettermiddagen fikk vi kjøre ombord på «Superfast 2» som skulle ta oss til Bari. En flott ferje, kun seks år gammel og tydeligvis mest beregnet på trailere.
Arealene som passasjerene har til rådighet er ganske så begrenset på ett dekk helt fremst i båten.
Men bevares, fint var det og veldig få passasjerer, så vi hadde god nok plass.
Men jeg regner med at det er ganske trangt ombord om sommeren dersom ferjen er full av ferierende tyskere og italienere. Men her får bobilfolket sove i bobilen fra april til oktober, og det vil jo hjelpe på når det gjelder plass innendørs.
Ankomst Bari var ved 10-tida på formiddagen etter en overfart på ca 17 timer. (klokka stilles en time tilbake mellom Hellas og Italia). Blogginnlegg om de to ferjeturene finnes her.

Stille og rolig på Area Parking i Napoli.

Napoli
Etter ankomst Bari lørdag 26. november gikk så turen videre vestover til Napoli.
Her fant vi fram til Area Parking IPM, som vi hadde lagt inn i TomTom´en på forhånd.
Helt grei parkering der bussen til sentrum går like utenfor. Den bruker ca 10 minutter ned til Nasjonalmuseet, der vi gikk av. Her fikk vi tak i et bykart og tråklet oss gjennom både travle handlegater og smale boliggater gjennom store deler av sentrum. En fantastisk flott by med like fantastisk flott arkitektur. Det som imidlertid fanget vår oppmerksomhet mest var all klestørken som hang fra terrasser, vinduer og balkonger over nesten hele byen. Man skulle nesten tro at det var den store før-jul-klevask-dagen. Og så på en søndag da, attpåtil første søndag i advent – rart.

Fantastisk flott inne i domkirken i Napoli.

Det er mange rosa bygninger i Napoli…

Smale gater og klestørk.

En annen ting vi observerte var at napolitanerne nok er veldig glad i rosa. Nesten annet hvert hus i sentrum var rosa. Vi har vel aldri sett så mange rosa bygninger i noen by før. Her kan du se både klestørk og rosa innslag i bybildet.

Roma
Etter byvandring i Napoli bar det så videre, denne gang mot nord, mot Roma.
Her sjekket vi inn på Real Camping Village omtrent ved solnedgang søndag kveld.
Flott camping med restaurant der frokost er inkludert, svømmebasseng både ute og inne, treningsstudio, tennisbane, fotballbane, hytter og leiligheter. Et fantastisk sted!

Mandag formiddag var det så tid for å besøke selveste Roma. Vi tok først bussen like nedenfor campingen inn til nærmeste T-banestasjon, og deretter T-banen direkte til Colosseum. Effektivt!
Colosseum var altså det første stedet vi besøkte i Roma. Virkelig imponerende og svært! Og ikke bare selve Colosseum, men også området utenfor – Forum Romanum, det gamle Roma. Her er en hel by med det ene bygget mer imponerende enn det andre. Fantastisk flott.

Colosseum, rett og slett et kolossalt byggverk!

Fra Forum Romanum.

Etter Colosseum tok vi så T-banen til sentrum av Roma med Spansketrappa og området rundt denne. Et flott område med massevis av eksklusive butikker og restauranter i julepyntede gater, men som vanlig så satte vi størst pris på den gamle arkitekturen. En liten calzone-lunsj fikk vi også tid til.

Spansketrappa.

Siste post på dagens program var Pavens residens, Vatikanet. Dette var imponerende! Noe av det mest spektakulære og overdådige vi noen sinne har sett.
Vi ble nærmest gående og måpe i godt over en time, fra rom til rom og fra samling til samling. At noen har klart å samle så mange skatter på ett sted er nærmest ikke til å tro. Det må oppleves.

Vatikanmuseet…

Vatikanmuseet…

Vatikanmuseet…

Alle rommenes fantastiske gulv-, vegg- og takpryd tar nærmest pusten fra oss der vi går og går og går. Det må ha vært et femtitalls rom med forskjellige vegg- og takmalerier fra forskjellige tidsepoker. Jeg finner ikke ord til å beskrive det med. Men en del bilder fra Vatikanet, sammen med Colosseum og Spansketrappa, kan dere se på bloggen vår her.

Kuppelen i Peterskirken.

Firenze
Neste morgen, tirsdag 29. November, triller vi så videre nordover, og ender opp i vakre Firenze.
Her sjekket vi inn på Camping Firenze, nok en flott campingplass. Her tok vi så bussen inn til byen uten helt å vite hvor vi skulle gå av. Men etter å ha fått et glimt av det vi trodde måtte være byens domkirke, trykket vi på knappen og kom oss av den velfylte bussen i en smal enveiskjørt gate.

Florence Cathedral.

Og helt riktig, ikke langt unna fant vi den enorme domen eller Florence Cathedral som den egentlig heter. Dette er litt av et bygg, størrelsen er på hele 153 x 90 meter, høyden er 115 meter.
Kirken ble påbegynt i år 1296 og ble fullført i 1436. Katedralen var lenge verdens største kirke, og er den dag i dag en av Italias største kirker. Den er fremdeles verdens største domkirke bygget i murstein. Firenze hadde selvfølgelig mye annet å by på, blant annet byens fantastiske rådhus fra 1300-tallet, Palazzo Vecchio. Flott by med mange koselige, smale gater, vel verd et besøk. Mer her.

Her har vi byens rådhus, Palazzo Vecchio.

Vi gir opp å lete etter bussen tilbake til campingen og praier en taxi.

Verona
Dagen etter er onsdag 30. november. Nå går turen videre nordover over Po-sletta til Verona.
Her parkerte vi på kommunens bobilparkering nede ved elva. Her var vi nesten alene, kun en bobil til kom i løpet av kvelden. Herfra er det kun ti minutters spasertur opp til Piazza Bra, den store plassen like ved Arena di Verona, som er Veronas svar på Colosseum. Arenaen er noe mindre, men er stort sett i daglig bruk som konsert- og operascene.
Verona er også litt av en shoppingby, her er det gate opp og gate ned med merkebutikker.

Den kommunale bobilplassen i Verona.

Like utenfor gamlebyen.

Julepynt i Verona.

Balkongen fra Romeo og Julie.

Her er det også et fantastisk flott julemarked, og så er det jo Romeo og Julie da, eller Giulietta som hun heter på italiensk. Byen huser hennes kjente balkong, og hit valfarter folk i hopetall fra hele Europa for å ta bilder og selfier inne i bakgården der balkongen ligger. Flere bilder i bloggen her.

Veien nordover
Så skriver vi 1. desember, og vi forlater Italia. Vi kjører over Brennerpasset der det ikke er snø og ender opp i Hall i Tirol, like ved Innsbruck i Østerrike. Her står vi over på en bobiloppstilling i tilknytning til en campingplass. Campingplassen er stengt, men vi betaler på en automat.
Koselig liten by som nesten går i ett med Innsbruck.

Fra Innsbruck og videre nordover valgte vi nordvestlig retning, mot Ulm i Tyskland for å komme oss inn på motorvei 7 som jo går helt til Danmark.
Det første stykket fra Innsbruck kjører vi imidlertid på E532, en ganske smal og svingete vei over Alpene. Her var det skikkelig fint og etter en stund fikk vi panoramautsikt til den 2962 meter høye Zugspitze, Tysklands høyeste fjell. Like over grensen til Tyskland går så veien over til motorvei 7.

Hammelburgs rådhus.

Vi passerer Ulm og Würzburg og finner vår neste overnattingsplass i en liten koselig by som heter Hammelburg. Her parkerte vi på en kommunal parkeringsplass tilrettelagt for bobiler. Her var det strøm og toaletter, men strømmen kom fra automater som kun tok 50 eurocent mynter, så her måtte det utstrakt veksling til for å komme seg gjennom natten. Kaldt var det også, minus 5-6 grader så strøm måtte vi ha. Gassen holdt på å ta slutt og vi ville jo ikke fryse heller.
En flott liten by der vi gikk oss en liten tur mens kvelden falt på og mørket senket seg. Les mer her.

3. desember fortsetter vi så nordover i Tyskland på motorvei 7 hele veien. Motorveier er kjedelige. Neste stopp blir ved en liten by som heter Lübberstedt like før Hamburg. Her ligger stellplatz Haus der Hochzeiten, en privat oppstillingsplass med 7-8 plasser, strøm og toalett. Og festlokale om man skal feire noe.

Neste dag passerer vi så grensen til Danmark med grensekontroll og fortsetter til en privat oppstillingsplass på en bondegård like ved Ålborg der vi ankommer ved solnedgang. Litt myk mark er det, men vi kjører da inn og det går bra uten at vi setter oss fast.
Dagen etter blir det en aldri så liten shoppingrunde på Ålborg Storsenter før vi kjører til Hirtshals der vi har bestilt plass på Fjodlines MS Bergensfjord til Stavanger med avgang klokka 20.00.

Båten er i rute den, flott båt og rolig sjø gjør overfarten til en fryd og vi ankommer Risavika i Sola klokka 06.30 tirsdag 6. desember. Her er alle Jannes tre døtre og ett barnebarn på plass som velkomstkomite, med norske flagg og lysstaver. Koselig.

Nå står vi fast oppstilt på Bore Strandcamping på en av Norges fineste strender.
Her skal vi stå til ca 1. mai. Da vi drar ned igjen til Kreta for å leie ut leilighetene på Villa Marella. Og mens vi står her så blogger vi også av og til.

Og Jannes barnebarn som hadde termin 14. desember? Han kom til verden natt til den 13, selveste Lucia-dagen, klokka 03.10.

Takk til Janne og Frank som har delt sine inntrykk og bilder med Bobilverdens lesere. Du kan se den reiseruta fra St Petersburg til Sola på dette kartet.

Les mer: Et år med bobil – i øst og vest
Les mer: Med bobil 80 dager i Norge
Les mer: Fra Kirkenes til St Petersburg i bobil
Les mer: En fantastisk reise gjennom det østlige Europa, del 1

Del dette med andre:
Anbefalt innhold:
For mange var dette den første bobilhelga

Blir det trangt om plassen i sommer? spør vår leser etter bobilturen den første langhelga i mai. Her er hans Read more

Trendy bobilliv: Myter faller og myter består

Det er ikke lenger Harry å campe. Nå er både camping og glamping i tiden. Veteraner og ferskinger kan stå Read more

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *