Fantastisk reise gjennom det østlige Europa, del 2

Den gjenoppbygde broen i Mostars gamleby.

Den gjenoppbygde broen i Mostars gamleby.

Janne og Frank besøker Bosnia Hercegovina, Montenegro, Albania, Makedonia og Hellas i denne delen av reisebrevet. I del 1 besøkte de Estland, Latvia, Polen, Tjekkia, Slovakia, Ungarn, Kroatia og Slovenia. Turen startet 1. mai og gikk først opp gjennom Norge og så ned gjennom Russland. Her er de fem siste landene på den østlige ruten med bobil sørover gjennom Europa.

Alle deler av Janne og Franks reise kan leses separat, men har du ikke lest del 1 av reisen gjennom det østlige Europa kan det være lurt å begynne med del 1 her. Så lar vi Frank fortelle med egne ord om disse fem landene:

Bosnia Hercegovina
Når man ser på et kart over Kroatia, legger man merke til at den aller sørligste delen av landet, der Dubrovnik ligger, ikke henger sammen med resten av landet. En liten flik av Bosnia Herzegovina kommer ned til kysten, slik at også Bosnia Hercegovina har en fin by på Adriaterhavskysten; Neum.
Bosnia Hercegovina er ikke med i EU, og når man kjører inn i landet må man fram med passet.

Siden vi allerede var i landet fant vi ut at vi ville se i alle fall litt mer av det, og satte kursen innover mot Mostar. Mostar hadde vi hørt mye om, blant annet om ei flott bru som ble ødelagt under krigen i 1993 og siden bygget opp igjen. Vi bestemte oss for at dette måtte vi sjekke opp.

Vi nærmer oss den berømte broen over elva Neretva. Det er livlig aktivitet i gatene her.

Vi nærmer oss den berømte broen over elva Neretva. Det er livlig aktivitet i gatene her.

Så litt utpå ettermiddagen 24. august trillet vi inn i Mostar, og jakten på en parkeringsplass startet. Her var vi heldige; like i nærheten av en av de private parkeringsplassene nær sentrum var det en byggeplass. Bygningsarbeiderne der hadde ferie, så da ble vi loset inn dit av betjeningen på parkeringsplassen. Plassen vi parkerte på var ikke en del av parkeringsplassen, men parkeringsavgift skulle de nå ha likevel, 10 euro. Samme for oss, vi fikk da parkert og det veldig sentralt. Inn til sentrum, elva og den kjente broa var det kun en fem minutters spasertur.

Mostar var virkelig en vakker by, i alle fall gamlebyen. Store deler av byen inkludert broa ble ødelagt i krigen tidlig på 90-tallet, men her har man gjort en fantastisk innsats med gjennoppbygging av både bygninger og bro. Men ett delvis sønderskutt hus har fått stå som et monument over krigens materielle ødeleggelser like ved den kjente broa. Vårt blogginnlegg her.

Etter besøket i Mostar sjekket vi inn på den koselige, familiedrevne campingplassen Mali Wimbledon, ca en mil sør for Mostar. Her fikk vi et tips av innehaveren Ibro, om et fantastisk sted ved den lokale landsbyen like ved. Dette var en muslimsk helligdom, Tekija Blagaj fra 1400-tallet.

Flott byggverk, opprinnelig fra 1400-tallet, restaurert fra 2008 til 2012.

Flott byggverk, opprinnelig fra 1400-tallet, restaurert fra 2008 til 2012.

Her elva Buna ut av en grotte i fjellet. Bygningene, som ligger ved grotta er et kloster opprinnelig fra 1400-tallet. Det har opp gjennom tidene tilhørt forskjellige ordener innen Dervish-kulturen. Vannet i elva er hellig, og det er ikke tillatt å bade her. Men muslimer kan vaske sine bein i vannet. Elva flyter nedover i dalen mellom og til dels gjennom flere restauranter.
Et fantastisk sted som vi aldri hadde hørt om. Dog et meget besøkt sted, da turistbussene kom i rekke og rad fra Kroatia i kombinasjon med besøk i Mostar, som bare ligger ca 20 km. herfra. Vårt blogginnlegg fra helligdommen kan du lese her.

Montenegro
Etter besøket i Blagaj gikk så turen ned igjen til Adriaterhavskysten og Kroatia, hvor Dubrovnik stod for tur. Dette er imidlertid omtalt i forrige reisebrev.
Etter Dubrovnik gikk så turen videre sørover langs kysten og inn i Montenegro, også en av de tidligere Jugoslavia-republikkene. Her holdt vi oss stort sett langs kysten og krysset munningen av en fjord via et fem minutters ferjesamband med ikke mindre enn seks ferjer. De garanterer at man aldri skal bruke mer enn 15 minutter for ventetid på kaien, ombordkjøring, overfart og ilandkjøring.
Etter overfarten fortsatte vi så videre sørover kysten og passerte byen Petrovac, som vi såvidt var innom på jakt etter et sted å handle mat. Dette var ikke vellykket, så vi fortsatte videre sørover.

Her dukket det plutselig opp et lite «supermarked» like ved veien, og vi stoppa der for å handle. Tvers over veien fra matbutikken så vi et skilt med Camping som pekte nedover mot sjøen.
Dagen var på hell så det var egentlig på tide å se seg om etter et sted å overnatte.
Vi fulgte skiltene 2-300 meter nedover, og endte opp på Autocamp Buljarica helt nede på stranda.

Og her sitter vi og koser oss med noe i glasset og kikker utover stranden...

Og her sitter vi og koser oss med noe i glasset og kikker utover stranden…

Der fikk vi oppstillingsplass med panoramautsikt utover den fine stranden og havet. Vi var den eneste bobilen der. Jeg tror egentlig det var ganske langt mellom bobilene også. Det tyder i alle fall all oppmerksomheten vi fikk på. Ellers var det her ganske så enkle kår; dusjene var utendørs med bare kaldt vann og toalettene var bare slike med hull i gulvet, så av og til er det veldig greit å ha slike fasiliteter i bilen. Fra vår blogg her.

Albania
Lørdag 27. august gikk så ferden videre mot sør og inn i Albania. Humpete og hullete veier tok oss etter hvert forbi feriemetropolen Durres. Der lå hotellene på rekke og rad over en strekning på flere mil. Så, ca 20 km sør for Durres og etter en kronglete avstikker fra hovedveien på noe som vi av og til lurte på om virkelig var en vei, dukket selve Paradiset opp: Kamping pa Emer.

Her står vi helt i sjøkanten med utsikt til øya og utover Adriaterhavet.

Her står vi helt i sjøkanten med utsikt til øya og utover Adriaterhavet.

Kamping pa Emer er en familiedrevet camping med egen sandstrand, egen selvlaget øy med bar, pizzarestaurant, båthavn og solsenger, og et stort bygg med åtte leiligheter og restaurant med panoramautsikt. Den selvlagde øya har man bygget opp med stein som er hentet med en gammel lastebil 60 km unna og lødd på plass med en gammel Caterpillar gravemaskin. Åtte år har far og sønn jobbet med stedet for å få det slik det framstår i dag. Imponerende! Sjekk bloggen for mer her!

Kalishtas fine moske.

Kalishtas fine moske.

Makedonia
Fra Albania gikk så turen østover, over fjellet og inn i Makedonia, enda en av de ex-Jugoslaviske republikkene. Her fikk vi enda en positiv overraskelse, nemlig Rino Camping ved Lake Ohrid.
Lake Ohrid er en stor, vakker innsjø på grensen mellom Albania og Makedonia slik at begge land har strandlinje til sjøen. Sjøen ligger 700 meter over havet. Rino Camping ligger på den vestlige bredden av innsjøen, like ved landsbyen Kalishta.

Campingen er familiedrevet og har oppstillingsplass for en del bobiler og fire rom i en bygning over gata. Her er også egen restaurant med utsøkt mat. Neste år utvides oppstillingsplassen for bobiler.
En fantastisk plass og et fint utgangspunkt for oppdagelsesferder langs innsjøens bredder.

Her fikk vi stå med nesen helt ut i vannkanten. Pris for overnatting, inkludert strøm, fri dusj, velkomstkaffe og raki, 10 Euro!

Her fikk vi stå med nesen helt ut i vannkanten. Pris for overnatting, inkludert strøm, fri dusj, velkomstkaffe og raki, 10 Euro!

De to byene Struga og Ohrid, som sjøen har sitt navn fra, ligger kun en kort kjøretur unna. Mer om vårt besøk på Rino Camping og i landsbyen Kalishda kan du lese her.

Hellas
Hellas – vårt andre hjemland. Vi krysset grensen fra Makedonia oppe ved Florina den 30. august.

Her står Janne midt under vannet, ikke en dråpe slipper inn hit.

Her står Janne midt under vannet, ikke en dråpe slipper inn hit.

Første stopp i Hellas ble byen Edessa, der vi hadde fått tips om et flott fossefall som var verd et besøk. Edessa var enkelt nok å finne, men veien inn til dette fossefallet var en heller kronglete og smal historie. Gatene her var smale, og det var parkerte biler – på gresk vis, i alle fall på den ene siden. Ett sted måtte en kar komme ut fra tavernaen han satt på for å flytte bilen sin slik at vi kunne komme forbi.
Omsider kom vi da fram til parkeringsplassen ved fossen. Der det faktisk var gratis å parkere.
En veldig flott foss med et fall på nesten 70 meter. Det går faktisk en sti på baksiden av fossen.
Her er det også grotter man kan besøke, og det er det eneste som koster penger her. Se mer på bloggen vår.

Glimt fra grottene.

Glimt fra grottene.

Etter besøket i fossen bar det så videre sørover mot kysten ved Tessaloniki. Vi hadde sett oss ut en campingplass ved et hotell like vest for Tessaloniki. Litt slitt camping der en mengde faste gjester tok det aller meste av plassen, men vi fikk da kilt oss inn mellom alle de faste vognene. Greit bassengområde og egen strand med parasoller og solsenger. Også en liten restaurant i tilknytning til hotellet. Alt i alt en helt grei plass for en overnatting eller to.

Den siste dagen i august fortsetter vi så vår Hellas-turne ved å kjøre til Halkidiki, du vet de tre halvøyene som ser ut som tre fingre like nedenfor Tessaloniki.
Her sikter vi oss inn på den midterste fingeren, Sithonia. Her er det flest campingplasser, så vi tenker at her må det jo være fint. Og det var det – virkelig flott.
På denne halvøya går det vei rundt hele kysten, så vi bestemte oss for at vi skulle kjøre rundt og finne oss overnattingsplasser etterhvert.

Den første plassen vi fant var Mitari Camping, ved den lille landsbyen Nikiti på vestkysten av halvøya. Fantastisk fin plass der vi fikk plass under et skyggefullt «telt». Campingplassen har minimarked, strandbar og to flotte sandstrender. Men allerede 1. september var strandbaren stengt for sesongen, minimarkedet hadde «opphørssalg» og en del av de faste beboerne drev og ryddet inn møbler og utstyr. Merkelig kort sesong de hadde her tenkte vi…

Dagen etter fortsatte vi så sørover på vestkysten av denne halvøya. Fantastisk flott natur hele veien. Veien svinger vekselvis mellom kysten og litt inne i landet. Veldig variert natur egentlig og ganske så mye skog. Helt sør på halvøya ligger en flott liten ferieby, Kalamitsi. Der vi var nedom og hadde oss lunsj.
Etter lunsjen fortsatte vi så videre på veien rundt halvøya, en vei som nå etterhvert svingte nordover på østkysten av halvøya. Utpå ettermiddagen nådde vi så vårt neste mål, Armenistis Camping.

Armenistis Camping er en svær campingplass, med flere hundre plasser. Her er flere restauranter og butikker, vannsportaktiviteter og andre aktiviteter både for små og store, ja til og med kinosal var det her. Fantastisk beliggenhet helt til sjøen med en lang kritthvit sandstrand med solsenger og parasoller. Men vi fikk ikke helt sansen for plassen. Hvorfor? Vel, alle besøkende ble henvist til rad tre fra stranden; de to første radene er forbeholdt faste kunder og kunder som leier faste utleievogner og -telt. Det var bare kaldt vann i dusjene. Strømkursene var bare på 4A. Det vil si at sikringen ryker ved bruk av en vannkoker på 1000 watt, og bruk av aircondition var ikke tilatt.
Vi hadde egentlig planer om å stå her to netter, men det ble bare med en.

Olympos beach camping. Trappa fører ned til stranden og baren, som fungerer som nattklubb ut i de små timer.

Olympos beach camping. Trappa fører ned til stranden og baren, som fungerer som nattklubb ut i de små timer.

Her står vi under svære, skyggefulle pinjetrær.

Her står vi under svære, skyggefulle pinjetrær.

3. september triller vi så vestover igjen og forbi Tessaloniki, nei vi var ikke innom, og bortover mot området ved Olympus, Hellas høyeste fjell.
Her fant vi fram til Olympos Beach Camping, en helt fantastisk campingplass ved foten av fjellet.
Her er det fastfood-sjappe, restaurant, nattklubb og strandbar. Og strand. Dessverre var en del av stranden tatt av bølgene, slik at denne framsto som en del smalere og med mer stein enn vanlig.
Men likevel, for et sted! Fantastisk atmosfære og fantastiske folk! Her trivdes vi så godt at det ble to overnattinger her i stedet for på Armenistis. Blogginnlegget herfra kan du lese her.

Har noen hørt om Meteora? Vel, det hadde ikke vi heller, før Janne googlet «ting å gjøre/steder å besøke» i nærheten. Og det som Google da fant fram virket så fantastisk at vi sporenstreks bestemte oss for at dit, dit skal vi. Og som bestemt så gjort, tre timers kjøring vestover fra Olympus brakte oss til byen Kastraki og Vrachos Camping. Flott campingplass med svømmebasseng og restaurant, og panoramautsikt til; Meteora. De fleste forbinder vel ordet meteora med meteorer eller himmellegemer. Vel, ordet meteor er faktisk gresk, og betyr direkte oversatt «henger i luften».
Og det ser det nesten ut som de gjør, de seks klostrene som ligger på hver sin smale fjelltopp i dette fantastiske området midt i Hellas. Dette er noe av det mest spektakulære vi noen gang har sett, rett og slett helt utrolig. Dette må vi bare anbefale på det aller sterkeste ! Se de fantastiske klostrene her.

Det er også en enkel taubane for de som kanskje har problemer med å gå i trapper.

Det er også en enkel taubane for de som kanskje har problemer med å gå i trapper.

Man kan vel ikke kjøre rundt i Hellas uten å besøke i alle fall ett par av de antikke skattene som er gravd fram og til dels gjenoppbygget rundt omkring i landet.
Vårt første mål i så henseende var helligdommen Delphi, stedet der Apollon etter sigende seiret over slangen Pyton.
Tirsdag 6. september trillet vi så inn på Delphi Camping, en veldig flott campingplass like i nærheten av utgravingene.
Campingen ligger høyt og fint med utsikt over Korintbukta, og «The Olive Ocean», et «hav» av oliventrær i det som skal være Europas eldste olivenlunder. Campingplassen har svømmebasseng og restaurant. Innehaverne driver også med olivenproduksjon og selger både olivener og olivenolje på campingplassen.
Morgenen etter er det så tid for å besøke utgravingene ved Delphi. Fantastisk interessant sted.
Her er det nærmest intakte templer, et svært amfiteater med 5000 sitteplasser og et kjempesvært stadion med en kapasitet på 6500 tilskuere. Stadionet ble brukt under kvalifiseringene til de olympiske leker for 2500 år siden. Det er statuer og krukker og mengder av andre gjenstander som er funnet i forbindelse med utgravingene.

Mette av inntrykk setter vi så kursen vestover mot Patras og halvøya Peloponnes.
Vi kjører over den enorme, nesten 3 kilometer lange Rio-Antirrio-broa og passerer Patras uten å kjøre innom. I stedet finner vi fram til en litt slitt campingplass noen kilometer vest for Patras.
Torsdag 8. september triller vi så videre sørover med Olympia som mål.

Vi nærmer oss det olympiske stadion, der denne buegangen fører til.

Vi nærmer oss det olympiske stadion, der denne buegangen fører til.

Olympia er de olympiske lekers vugge og et sted som nesten er et must å besøke dersom anledningen byr seg. Vi ankommer området sent på ettermiddagen og bestemmer oss for å vente til dagen etter med å besøke selve Olympia. I stedet sjekker vi inn på Camp Alphios, en hyggelig familiedrevet campingplass i gangavstand fra utgravingene ved Olympos.

Dette var et minnesmerke over kong Filip II av Makedonia.

Dette var et minnesmerke over kong Filip II av Makedonia.

Så, fredag 9. september er det så tid for å ta selveste Olympia i nærmere øyensyn.
Og for et sted! Området er enormt. Det er palass etter palass. Det ene større og mer imponerende enn det andre. Det er noen enorme bygg selv etter vår tid målestokk. Når man så tenker på at dette er bygger rundt 600-700 år før Kristus så er det mildt sagt imponerende. Det er faktisk fliselagte bad i det som var gjestebadet. Også her er det et stort stadion der de olympiske leker ble holdt hvert fjerde år allerede fra år 700 før Kristus. Her tennes den olympiske ild den dag i dag.
Og så museet da, med hundrevis av 2500 år gamle statuer av både mennesker, dyr og guder, og detaljer fra utsmykningen av alle templene og bygningene forøvrig.
Dette besøket i antikkens og olympiadens vugge er noe av det mest fantastiske jeg opplevde på vår lange bobiltur gjennom store deler av Europa. Dette har virkelig festet seg på minnet, og vil bli der så lenge jeg lever. Det resulterte også i ett av de lengste blogginnlegga jeg har skrevet, se det her.

Til og med flisene finnes ennå.

Til og med flisene finnes ennå.

Vår rundtur i Hellas nærmer seg slutten. Vi kjører videre sørover på Peloponnes og overnatter på enda en flott campingplass, Erodios Camping, helt nede ved en fantastisk flott strand.

Lørdag 10. september kjører vi så det korte stykket over til Kalamata der vi tar ferja over til Kreta og ti deilige uker der.
Vår fantastiske tur gjennom hele det østlige Europa er dermed slutt. En tur vi vil huske så lenge vi lever. Og en tur vi trygt kan anbefale andre å gjennomføre. Vi opplevde absolutt ingen ting skremmende. Bare hyggelige folk over alt. Fantastisk natur, spennende byer, en mengde flotte, og noen mindre flotte campingplasser. Og vi er mange mange gode minner rikere.

På vår tur har vi stort sett benyttet oss av campingplasser og ikke rene bobilparkeringer. Dette har hatt både med sikkerhet og med komfort å gjøre. Til å finne campingplasser underveis har vi benyttet oss av ACSI (Eurocampings) og Camping.info. Vår erfaring med disse er vel at hos ACSI vet vi at standarden er OK. De har kriterier for hvem som får stå på deres lister. På Camping.info kan alle som vil bli listet. Men her er det stjerner og kommentarer slik at vi kan velge det som ser greiest ut.

Alle bildene over er tatt av Frank Olsen og Janne Varne.

Les mer: Et år med bobil – i øst og vest
Les mer: Med bobil 80 dager i Norge
Les mer: Fra Kirkenes til St Petersburg i bobil
Les mer: En fantastisk reise gjennom det østlige Europa, del 1
Les mer: Italia i bobil og reisen hjem

Del dette med andre:

  1 comment for “Fantastisk reise gjennom det østlige Europa, del 2

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *