Slik lager du en bobilplass

Antallet bobiler har økt til nye høyder med over 61 000 registrerte i Norge. Det har økt behovet for bobilplasser (bobilparkeringer) nær byer, tettsteder og attraksjoner. Her er vår guide til deg som vil anlegge en bobilplass.

Det er viktig å kunne tømme toalettet på bobilplassen, men det må ikke være så fint som dette. Foto: Knut Randem.

En bobilplass er i utgangspunktet et enkelt tilbud der bobiler kan overnatte og være sikre på at de står uten å forstyrre eller plage andre. Vi bruker ordet bobilplass, men det er også vanlig å kalle det bobilparkering. Noen bruker det tyske ordet stellplatz i en eller annen fornorsket versjon.

Det egentlige formålet med en bobilplass er å komme nær et bysentrum (eller annet) der det ikke er mulig eller svært vanskelig å parkere en bobil. Altså bør den være innen gangavstand fra sentrum. Mange har med sykler i bobilen og tåler noe lenger avstand, men det gjelder ikke alle. Dessuten fungerer det dårlig for de fleste å sykle om vinteren, og mange bruker bobilen hele året.

Skråstilte plasser gir et luftigere inntrykk for gjestene. Det skraverte feltet er sikkerhetsavstanden mellom bobilene. Foto: Knut Randem.

Det grunnleggende
Før du går i gang med å anlegge en bobilplass bør du sjekke reguleringsbestemmelsene for tomta du skal bruke som bobilplass. Er du i tvil, sjekk med kommunen om det er noe i veien for å anlegge en bobilplass.

Hvor stor bør bobilplassen være? Det bør være plass til minst fem bobiler, men her vil lokale forhold spille inn. Mange byer vil ha behov for 20, 30, 40 eller 50 plasser.

Det bør være grei tilgang for store bobiler inn til bobilplassen (husk at de har lange overheng). Bobilplassen bør være plan og ha et fast dekke. Om du vil at folk skal bli i mer enn en natt så må du ha en mulighet for tømming av toalettkassetter. Du bør også ha strømuttak. En søppelkasse bør du også ha.

Dersom du har et tilstøtende areal der det ikke egner seg å parkere bobiler, kan du jo sette ut noen benker for å gjøre det litt hyggeligere. Foto: Knut Randem.

Innredning av plassen
Du vil selvfølgelig ha plass til så mange bobiler som mulig, men husk at det er lett å gjøre det så utrivelig at det ikke blir attraktivt å ligge hos deg.

Hver plass bør være 2,5 meter bred og 8-10 meter lang eller innrettet slik at lange overheng kan stikke ut over ledig areal.
Det som er viktig å huske er at det skal være en sikkerhetsavstand mellom bobiler det soves i. I 2021 er regelen at det skal være minimum 3 meter mellom bobilene. Fra 2022 blir etter alt å dømme regelen endret til 4 meter.

Prøv å orienter plassene slik at det blir mulig å se eventuell utsikt gjennom frontruta. Det er der de aller fleste bobilene har salongen sin. Det er også hyggelig å få ettermiddagssol på høyre side av bobilen. Plasser lagt på skrå oppleves som romsligere fordi det blir mer luft uten at det går nevneverdig utover kapasiteten.

Dersom plassen har fast dekke bør plassene males opp. Bruk skravering på sikkerhetsfeltet og marker parkeringsretningen i parkeringsfeltet eller opplys om det på annen måte. Skal alle rygge inn på plassene eller skal alle stå med fronten mot sjøen? Det er ikke alltid like hyggelig å dele utearealet med fremmede så det er greit at du tar styringen og setter regler.
De fleste bobilister er så erfarne at de intuitivt vet hvilken vei de bør stå, men husk at alle har vært uerfarne en gang. Dessuten er det mange som leier bobil en eller to ganger i livet.

Uten malbart underlag kan du markere hver plass med et skilt midt på parkeringsfeltet.

Dewt finnes flere typer slike fine tømmeanlegg, men du må ikke nødvendigvis gjøre det så fint før du ser hvor mye besøk du får. Rista i bakken benyttes til gråvann fra faste tanker og septik fra bobiler med faste toalettanker. Løse toalettkassetter tømmes til høyre på den rustfrie stasjonen. Til venstre er det en håndvask. Foto: Knut Randem.

Tømming og fylling
Det er viktig at det er mulig å tømme toalettene i bobilene. De fleste har en transportabel kassett som kan trilles eller bæres noen meter. Det finnes komplette tømmestasjoner, som vist på bildene i artikkelen. Slike stasjoner gir et tilbud til alle typer tømming av både toalettkassett og gråvann samt faste toalettanker for de bobilene som har slike. Den enkleste løsningen er for eksempel å sette av et toalett som det kan tømmes i. Det bør være mulig å skylle kassetten med rent vann.

Slangen på tømmestasjonen benyttes kun til skylling av sluk og toalettkassetter. Foto: Knut Randem.

Rent vann bør kunne fylles på et annet sted enn der tømmestasjonen befinner seg. Vannslangen på eller ved tømmestasjonen bør kun benyttes til skylling av kassetter og sluk.

Om bobilplassen skal være åpen i vinterhalvåret bør tømme- og fyllemulighetene være frostfrie.

Kran for drikkevann bør plasseres så langt fra tømmestasjonen som mulig. Den må merkes tydelig. Foto: Knut Randem.

Strøm og lys
Plassen skal ikke flombelyses, men noe allmennbelysning bør det være. Behovet for belysning kan i noen tilfeller kombineres med strømuttakene. Det finnes frittstående strømstolper for dette formålet. Noen av dem har en lampe på toppen. Stikkontaktene bør ha uttak på minimum 10A, men gjerne 16A. Stikkontakter kan også monteres på vegg dersom det passer bedre.

Strømstolper leveres av ulike leverandører. Denne har lys på toppen. Foto: Knut Randem.

Elektrikeren bør vite hvilken type stikkontakter (CEE) som kan benyttes i nye anlegg og ved rehabilitering. I nye anlegg skal det ikke være mer enn 10 meter fra stikkontakt til nærmeste hjørne av hver oppstillingsplass. Les gjerne en tidligere artikkel her om reglene som ble innført for ti år siden.

Noe belysning bør plassen ha. Foto: Knut Randem.

Toalett og dusj
Alle bobiler har dusj og toalett. Noen vil kaste en madrass inn i en varebil og kalle det en bobil, men her bør du trekke en grense – med mindre du lager et servicebygg med tilgang til dusj og toalett. Med andre ord bør du være tydelig på hvem som har lov til å benytte bobilplassen.

Omgivelsene
Hvordan er forholdet ditt til naboene? Vurder om du trenger å skjerme plassen mot en nabo eller en rotete lagerplass. Et gjerde eller en grønn voll med enkel beplantning kan skjerme begge veier.

Hvilken pris skal du ta? Det er en kalkyle du selv må ta, men husk at det er bedre å ha en populær bobilplass enn en overpriset plass folk skyr. Du må altså finne en balanse mellom kostnader og en fornuftig avskrivningsperiode. Prisen må selvfølgelig stå i forhold til hva du tilbyr. Det beste er om du priser strøm og tilgang til et eventuelt servicebygg separat. Du kan eventuelt ha noen plasser uten strøm og noen med strøm og prise dem ulikt. Da sparer du også noe på anleggsutgiftene.

Noen ganger kan det være lurt å skjerme litt mot naboen. En voll med blomstereng kan være tilstrekkelig. Foto: Knut Randem.

Vi håper dette kan være råd og vink du kan ha nytte av. Lykke til med etableringen.

Når bobilplassen nærmer seg ferdig kan du registre den for gratis oppføring på vår datterside www.bobilplassen.no.

PS
Illustrasjonbildene i denne artikkelen er tatt på Kongsgård bobilplass i Kristiansand. Her er det meste gjort korrekt.

Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no

Del dette med andre:

  3 comments for “Slik lager du en bobilplass

  1. Veldig grei beskrivelse. De fleste plasser vi har vært innom har vært langt fra så ryddig og tilrettelagt som de du med tekst og bilder beskriver her.
    Men hva med campingvogner? Hvor skal de gjøre av seg? De har jo mye godt samme ønsker og behov. Enkelte plasser tillater vogner og andre ikke. Direkte forbud mot campingvogner har vi jo også sett. Skilting er én sak. En privat plass kan jo bestemme hva de ønsker men offentlige (finansierte) plasser som diskriminerer campingvogner er et stort dilemma etter min mening.
    Hva tenker Bobilverden om dette?
    Hilsen nylig konvertert fra vogn til bil 🙂

    • Hensikten med bobilplasser er jo å eliminere det faktum at bobiler ikke kan hekte av bodelen og kjøre på bytur med en liten bil som kan parkeres overalt. Når det er sagt så er det jo opp til eieren å definere hvem som skal få bruke plassen. Da spiller det etter vår mening heller ingen rolle hvem som eier plassen. Kommunen må kanskje ta hensyn til den campingplassen som ligger litt utenfor gang- og sykkelavstand til byen?
      Vi har i prinsippet ingenting i mot å stå ved siden av en campingvogn, men så langt har vi sett alt for mange tilfeller der de har bidratt til å skape uro i parkeringssystematikken. Problemet er enkelt og greit; hvor gjør man av trekkbilen? Noen mener den skal kjøres ut av området når vogna er parkert. Andre mener det er urettferdig fordi bobiler må kjøre fra plassen når de skal ut en tur mens de i vogn kan la den stå og oppta plassen mens de er på tur med trekkbilen. Noen mener derfor at vogna aldri skal kobles fra bilen, kjører bilen skal vogna være med. Det er det eneste rettferdige, mener de.
      Dette krever at eieren har en klar holdning og veileder i hvordan dette skal løses.
      Et annet forhold er prisen. Bobilplasser på sentrumsnære plasser, er ofte på dyre tomter. Det vil eieren ha igjen for. Dersom vogn og bil tar dobbelt så mye plass som en bobil er det neppe rettferdig at begge betaler det samme?
      Så her er det mange synspunkter og problemstillinger. Hvordan det skal løses kan vi ikke gi noen oppskrift på, men så er jo vi et nisjeblad for bobilfolk…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.