På Hardangervidda skal Statens vegvesen gjøre det motsatte av det de gjør på mange andre Nasjonale turistveger. Målet er å bygge om de som fungerer dårlig og å verne villreinen i de mest utsatte områdene. Samtidig blir det flere rasteplasser.
Hardangervidda er det største høyfjellsplatået i Europa og kjent for sin villreinstamme. Foto: Sigmund Krøvel-Velle.
De fleste av dagens opparbeidede rasteplasser er preget av tråkk og slitasje, andre fungerer ikke som tenkt og atter andre er preget av mangelfull drift og vedlikehold, skriver Turistvegseksjonen.
– Vi har utfordringer med både forsøpling og gjengroing og på flere rasteplasser har de flotte steinmurene dessverre gitt skjul for uønskede toalettbesøk, sier Therese Ruud, strekningsansvarlig for Nasjonal turistveg Hardangervidda i Statens vegvesen. Riksvei 7 over Hardangervidda, fra fylkesgrensa mellom Hordaland og Buskerud, var en av prøvestrekningene i Reiselivsprosjektet fra 1994 til 1997.
Rasteplassen ved Skulevika ble bygd i 1994 og så slik ut. Bildet under viser forandringen. Foto: Kjersti Wold
– Flere av rasteplassene ble bygd i 1994. Slik turismen har utviklet seg har vi måttet se på rasteplassene på nytt. Vi må være tydelige på hvilken bruk som er ønskelig her, sier Ruud. Hun forteller at Statens vegvesen ønsker å framheve Hardangervidda og strekningen sine kvaliteter som det største høyfjellsplatået i Europa. Samtidig blir rasteplassene tonet ned i viddelandskapet.
Skulevika slik den ser ut i dag. Murene og gapahuken er borte. Foto: Tor Helge Tveit/ Mesta AS.
Turistvegseksjonen er kjent for å bygge arkitektonisk imponerende byggverk.
– Det vi gjør nå er nesten et motsatte av det. Vi ønsker at det åpne, vidstrakte viddelandskapet skal ha fokus og at trafikantene skal hvile øynene på landskapet og ikke arkitektur, sier Silje Myhre Amundsen, seniorarkitekt i Statens vegvesen.
– Ettersom Vøringsfossen utvikles som en stor og viktig turistattraksjon med et spektakulært, arkitektonisk formspråk, får rasteplassene langs vegstrekningen et lavmælt formspråk med begrensa grad av opparbeiding, sier hun.
Rastefunksjonen er fjernet og plassen er revegetert. Slik ser Høgdesteinen ut i dag. Foto: Therese Ruud/ Statens vegvesen.
Etaten arbeider arbeider med strekningen mellom Haugastål og Våkavadet, en strekning som ligger delvis innenfor villreinen sine trekkområder. Der er det rasteplassene på Høgdesteinen, Skulevika og Skftessjøen som er valgt ut i første omgang.
– Vi tilrettelegger for bruk ved å forenkler noen av dagens rasteplasser og ved å opparbeide noen nye steder. Møblering og materialbruk blir nøktern, stedstilpasset og tilpasset det røffe klimaet på Hardangervidda, sier Myhre Amundsen. Det er Mesta AS som er i gang med arbeidet.
Tekst: Redaksjonen
