Fjelltoppene der du kan «jukse» deg til topps

Alle er ikke like spreke, men til Gaustatoppen kan du komme enten du er sprek som en ungfole eller begynner å bli ute av trening.

På 50-tallet bygde Nato en innvendig bane til toppen av Gaustatoppen. Den gjør det mulig å sitte seg til topps. Vel og merke om du ikke har skrekk for tunneler eller små rom. Deler av anlegget er senere overtatt av Telenor. Først for ti år siden ble anlegget åpnet for offentligheten. For ordens skyld, det er noen trinn du må forsere.

Det er egentlig to baner som utgjør Gaustabanen. Først går en enkel bane 850 meter rett inn i fjellet. Når du så har kommet langt nok inn, bytter du tog til en skråbane som går til topps i fjellet. Har du kjørt med Fløibanen i Bergen, så kjenner du prinsippet, men vognene her er mye mindre.

Uten å se dagslys løftes du 1050 meter opp til 1883 moh der du brått får utsikt til en fjerdedel av Norge. Og for en utsikt.

På toppen er det gode flater å gå på. Solide trappetrinn bringer deg enda et par «etasjer» lenger opp til turisthytta med kafe og det høye kommunikasjonstårnet.

De spreke holder seg i dagslyset
Slett ikke alle tar Gaustabanen til topps. Der er det tross alt begrenset kapasitet. Flere hundre (tusen?) i alle aldre går hver dag i sommerukene til topps på sine egne ben. Noen tar Gaustabanen ned igjen.

Bobilverden.nos utsendte tok Gaustabanen opp og gikk ned. Det er ikke mindre slitsomt enn å gå opp, tror vi. Stiene er lett tilrettelagt slik at du ikke må klatre og steinene ligger stort sett stabilt, men det er mye stein å sette foten riktig på.

Enveisbilletten med Gaustabanen koster kr 300 og tur-retur kr 390 (2021). Liker du ikke at der er for mye folk og kø, ta heller turen i utenom de travle sommerukene.

Start tidlig
Skal du ta Gaustabanen opp, kan det være lurt å være på plass kl 9 når første tog går. Da er det også lite folk på toppen. Det er mulig å overnatte med bobil nær banen når det er bart. Kjører du opp om kvelden så har dagens besøkende reist.

På Stavsro, tre km fra Gaustabanen er det en organisert parkeringsplass (uten fasiliteter). Herfra går det shuttelbuss til banen. Plassen her blir gjerne smekk full midt på dagen i sesongen, men det finnes også andre parkeringsplasser med bussforbindelse. Se gaustabanen.no for dagsaktuell informasjon.

Gaustatoppen byr altså på en unik mulighet på å komme deg til topps uten å anstrenge deg for mye. Flere andre steder byr på nye gondolbaner, men Rjukan kan også by på en gammel gondolbane – Krossobanen. Den tar deg opp til foten av Hardangervidda, som kan være et utgangspunkt for lengre turer. Om du ikke nøyer deg med utsikten eller et besøk i klatreparken.

Krossobanen ble bygget av Norsk Hydro i 1928 for å gi arbeiderne muligheten til å se sola i vinterhalvåret. Nå er det en moderne kafe på toppen og du trenger ikke å anstrenge deg så mye for å komme opp, men også her kan du gå begge veier.

Den lange byen
Mellom Gaustatoppen og Krossobanen ligger Rjukan på tverrs dypt nede i dalen. Om sommeren er det nok sol i dalbunnen, men den moderne løsningen på mangelen av sol om vinteren er et solspeil. Det er så effektivt at det forrige vinter måtte snus fordi skøyteisen ved rådhuset smeltet, kunne vår vognfører på Krossobanen fortelle. Du ser speilet fra sentrum og kan jo forestille deg hvordan det fanger opp solstrålene og sender dem ned i dalen.

Rjukan er en langstrakt by. En trivelig by du godt kan gå en tur i. Kanskje spiser du et måltid på Kino kafeen eller et annet sted? Gå gjerne inn i bakgatene og ta en titt på tilbudene der.

Her er det to bobilplasser i sommerhalvåret. En ved innkjøringen til næringsparken, men her er det dårlig avstand mellom bobilene. Kjør litt lenger til Hydroparken så får du en helt annen luft rundt deg og kanskje også gress under beina.

Rjukan er nok mest kjent for Vemorkanlegget med solid krigshistorie. Tungtvannsaksjonen har vel de fleste hørt om? Kraftstasjonen er også et staselig byggverk. I den travleste sesongen kan det være lurt å gå eller ta buss til Vemork ettersom store biler kan bli nektet å kjøre ned til den nærmeste parkeringsplassen på grunn av plassmangel. Å gå over hengebrua til Vemork er ganske spektakulært. Det er det selvfølgelig også å besøke Vemorkanlegget.

Ikke langt unna, ved Tinnoset og Mæl, kan du se restene av det gamle jernbaneanlegget og ferjeanlegget med solid krigshistorie. Det var utenfor her ferja med tungtvann ble senket i Tinnsjøen i en sabotasjeaksjon under krigen.

Sammen med Notodden inngår Rjukan og området rundt i et stolt verdensarvområde. Det kan du lese mer om her.

Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no

Les også: Reis til Telemark for å se verdensarv