Stille før storm ved Stad

Alle norske værmeldere – uansett kanal, melder en eller flere ganger pr. år; Full storm ved Stad. Vi måtte nøye oss med myk sand mellom tærne og en solvarm bris fra vest.

Utsikt så det rekker fra værharde Vestkapp som med sine 497 høydemeter er vestligste platå i Norge.

Koronaåret lærte oss å lete etter perler innenfor egne landegrenser, legge lupen på utvalgte småbiter av Norgeskartet og sanke opplevelser i det nære ukjente. Vi erstattet det danske, franske og tyske med det norske i en rundløype i det nordligste av Vestland fylke med start og innkomst i Førde i Sunnfjord.

Verken unge eller godt voksne vil kjede seg på en dannelsesreise med storhav og samtidskunst som ytterpunkt.

Veien til topps er bratt og smal for dem som vil bestige Vestkapp.

Mot storhavet
Fastlands-Norge og det nyskapte Vestland fylke slutter på Stadlandet, terskelen til storhavet. Vi har svingt av fra travle E39. Veibyggerne holdt seg til minstebredde da de anla vei ut til vårt vendepunkt i nordvest. Vi plottet inn Ervik, Hoddevik Leikanger/Honningsvåg på GPS’en for selskaps skyld, men ingen kjører med bare er én vei å velge mellom.

Veien ned til Hoddevik er smal og svingete så vær tålmodig og fleksibel.

Når du laster opp for utflukt i det ukjente, formes forventinger og bilder for ditt indre øye også når reisen begynner og slutter i eget fylke. Sier du Stad så kommer det kjapt opp skipskatastrofer, ulende vinder, drønnende bølger, havørn, surfere og selfier i solnedgang.

Verdensberømte strender
Stadlandet er verdensberømt for sine to sandstrender Ervik og Hoddevik. Veiene dit er en opplevelse i seg selv. Strendene trekker både surfere, fotograferende og mediterende året rundt. Utenlandske entusiaster kombinerer lidenskap med jobb på Stad Hotell i Leikanger.

Surfere i alle aldre utfordrer storhavet med brettene sine i Ervik.

Leken på bølger og brett er blitt så populær at villcamping skapte utfordringer for lokale helsemyndigheter i koronaåret, men de tilreisende skaper også inntekter og aktivitet. Surfeskolen lærer ferskinger både triks og respekt for kjempebølger og lumske understrømmer.

Utsikt til storhavet i godlune, det finnes knapt et bedre sted for de dype samtaler.

Smale stier
Vi som foretrekker vindjakke fremfor våtdrakt, reiser ikke forgjeves til havkanten. Vi siger på lavt gir oppover den smale sti til topps på Kjerringa eller Vestkapp, 497 meter over havet og det vestligste fjellplatået i Norge.

Over hodet vårt en kulerund radar som sanker inn værdata. Nede mot kanten av stupet fikser montører en telemast. Storsamfunnet forventer at mannskaper klatrer til topps slik at telesystemene alltid virker, uansett vær. Selv mild bris fra sørvest river godt i lue og jakke der vi trakker gjennom vindherdet gras nede på bakkeplan.

Kirkegården i Ervik med kapellet som minnes de russiske krigsfangene.

Spor etter krig
Sporene etter siste krig er tydelige der vi nyter utsikten mot horisonten, mot Skottland eller Amerika og et forførerisk flatt hav. Tyskerne anla en kanonstilling på platået, og russiske krigsfanger slet livet av seg på dette strategisk perfekt plasserte anlegget. Russerne og andre krigsfanger er hedret med et kapell på kirkegården i Ervik. Resten av gravplassen der er også verdt en stille stund. Kors og steiner er vitnemål om drama, savn og familiers lagnad på sjøen.

Strategisk plassert kanonstilling på Vestkapp.

I Ervik står også et minnesmerke viet dem som mistet livet da DS «Sanct Svithun» forliste 30. september 1943. Skipet ble angrepet av britiske bombefly. Lokalbefolkningen greide å redde 76 mennesker i uværet mens 47 mennesker omkom, 35 nordmenn og 12 tyskere.

DS «Sanct Svithun» ble bombet i 1943 og 47 nordmenn og tyskere omkom.

Havet gir
Men folk på Stadlandet vet også at havet kan gi gevinst til dem som våger. Menneskene lærer seg å tenke stort når de setter bo med utsikt til uendeligheten. Visjoner, kunnskap og vinnervilje kobles opp mot en grunnfast tro på lokale ressurser i videste forstand.

Ervik Havfiske Holding AS er ett slikt eksempel. Konsernet henter inntekter på de store banker kloden rundt og sysselsetter over 400 mennesker i et konglomerat av 30 ulike selskap, inklusive hotelldrift i et nytt bygg og en vakkert restaurert sjøbu.

Utkant-Norge i Vestland i klassisk utgave er umåtelig vakkert.

Skip gjennom fjellet
Sjøfarende tar sine forholdregler når det varsles full storm ved Stad og bølgene blir høye som fleretasjes hus. Men nye tider er i vente når verdens største skipstunnel åpner. Tenke seg til, skip store som Hurtigruten kan seile gjennom svarte fjellet. Mange der vest har i en mannsalder vært klippefast i troen på prosjektet. Like mange har blåst av hele greia. Nå vet vi at tro kan flytte fjell. Stortinget la de første tunnelmillionene i potten i 2021-budsjettet.

Stad skipstunnel blir verdiskaping i Utkant-Norge og enda en attraksjon til landsdelen lagt. Prosjektet vil koste rundt 3,5 milliarder kroner. – Du får ikke mye tunnelbane i Bergen eller Oslo for en så beskjeden sum, sier vi høyt mens vi speider utover idylliske Kjødepollen der skipene om noen år vil forsvinne inn i svarte fjellet.

Tavlene på dette minnestedet i Ervik kan også leses som en familiekrønike.

Milliardene ruller
Vestlendinger nyter å forkynne med utestemme at det er i vest nasjonens virkelige verdier skapes. Olje og gass hentes opp fra havbunnen, laks ales opp i fjordene og tungindustri – som i Svelgen, forsyner verdensmarkedet med etterspurte råvarer. Milliarder til statskassen.

Og nå roper storsamfunnet på mer energi, strøm til utslippsfrie el-biler og – busser i byene og enda flere elektriske remedier i de tusen hjem. Vestlendingene trår til. Vindturbiner popper opp i vestnorsk fjellheim. Inntekter til grunneierne. Jubel og splittelse i små bygdelag. Visuell forsøpling. Teknologiske framsteg. Se og tenk, sier vi.

Firmalogo blir til skulptur i ei bygd der fiskeri er levevei for mange.

Helgenprinsessen
Dannelsesreisen i det vestligste sår spirer til vidtfavnende refleksjoner for den kortreiste turist. Han og følget tilhører den generasjon som etter hvert innrømmer at man burde passet bedre på kloden.

Hjemveien vår passerer gjennom bygdesenteret Selje. Vi handler lokalmat basert på geit på Coop’en, rusler langs den karibisk hvite sandstranden, og nøyde oss med å beundre Sancta Sunniva i parken. Nærmere bekjentskap kan gjøres på Selja kloster en kort båtreise ut mot havet.

Solid håndverk og lokale byggematerialer i disse flott bevarte steinhusene.

Professorens utkanter
Da NHH-professor Victor Norman høsten 2020 tenkte høyt om framtiden for Utkant-Norge, antydet bymennesket Norman at framtidens utkanter kan komme til å bli et aldershjem med verdens vakreste omgivelser.

Vi nærmer oss Førde by, startpunktet på rundreisen. Førde skulle bli et mønsterbruk for norsk distriktsutbygging med både skipsverft og flyplass midt i bygda. Flyttestrømmen til byene skulle bremses med attraktive senter, mente politikerne i gamle dager for 50 år siden, apropos dagens debatt om avfolking av bygdene.

Budeia av Kjartan Slettemark ruver i parken i Naustdal.

Skulpturpark
Men før vi gir oss i kast med bilkøer og trafikklys i det moderne Utkant-Norge, må vi sveipe innom den særegne skulpturparken i Naustdal. Det er godt om parkering tett ved.

Vi krysser broen inn i det grønne. Samtidskunsten i størrelse ekstra stor er signert norske stjernenavn som Kjartan Slettemark og Oddvar Torsheim. Verkene deres vekker ettertanke, knytter trådene mellom fortid og forbrukersamfunn, gir næring til fantasien og gjør omgivelsene enda vakrere for både fastboende og forbipasserende.
Kilde til flere opplevelser finner du på www.nordfjord.no.

Tekst og foto: Magne Reigstad, BoCM

Artikkelen er tidligere publisert i Bobil- og CaravanMagasinet
Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *