På highwayen i bobil

Ingeborg og Bjørn tilbrakte to uker i denne bobilen og gjorde sine refleksjoner om kvaliteten i den og deres nyinnkjøpte bobil hjemme.

Da det ble klart at påsken ble i USA, var ikke ideen om å leie bobil langt borte. Ingeborg Dirdal og Bjørn Ingvaldsen har kjørt land og strand rundt i Europa med bobil. Nå har de testet livet på highwayen. De to er på en drøy to-ukers tur nordover langs kysten fra Newark til Boston.

Stor alkove, men i dasjbordet fant de bare det aller nødvendigste.

Bilen de kjører rundt i er en leid Thor Coach, og den er helt ny fra fabrikken. Selve bilen er en Ford E350 med ti sylindre, over 300 hestekrefter og 6,8 liter. Det er masse. Men speedometeret går allikevel bare til 100. Miles altså. Det er selvfølgelig automatgir og bensinmotor. Og den har endel vroom-faktor.
– Jeg får litt båtfølelse i denne bilen, sier Ingeborg, som kjører mye.
– Det er litt som å seile. Du må bruke roret aktivt når vinden kommer fra siden, for å si det slik. Det er litt dødgang på rattet. Sånn en halv runde. Når trailere på nesten 30 meter skal forbi er det også masse luft som flytter på seg, men det har gått bra å venne seg til.

Kjøkkenet er svært. Ingen knuslete kum her.

God plass i kjøleskapet. Fryser separat.

Hyttetur
Bobilen fra fabrikanten Thor har navnet sitt fra de to grunnleggerne Thompson og Ortweine. Det er de samme som produserer AirStream caravaner. De sølvblanke sigarene som vi i alle fall har sett på TV. Det har ingenting med norrøne guder å gjøre altså.

Hele doningen er på 26 fot, nesten ni meter. Det er plass til seks personer i bilen, to i dobbelseng bak som stikker ut på siden, to i alkove og to i sofaseng i dinetten. Høyden er det heller ingenting å si på, den er 3,60 høy.

Badet har alt i et og god plass.

– Vi aner ikke hva bilen veier, men det er mye. Hjemme hadde det aldri gått å kjøre doningen på vanlig sertifikat. På campingplassene kobler vi oss til vann-nettet, og septiktank og gråvann tømmes sånn omtrent en gang i uka. Interiøret er dessuten i tung (imitert) og mørk mahogni. Veldig tungt det også.
Det er god plass i bilen. Toalett og dusj er som på en vanlig hytte. Kjøkkenet har stekeovn, mikroovn, tre bluss og to store oppvaskkummer.
Det er to radioer, tv og dvd-spiller samt høyttaleranlegg som til og med kan spille ute.
– Det er som en velutstyrt hytte. Vi har til og med generator til strøm, forteller Bjørn.

Detaljene trekker ned

Store vinduer og dårlig isolasjon, synes Ingeborg og Bjørn.

Til å være helt ny, er det en del de to bobilentusiastene syns er pussig. Hjemme står en flunkende ny Pøssl i hagen, og det er den som er sammenlikningsgrunnlaget.

– Kvaliteten på vår nye bil er av en helt annen klasse. I Europa har vi nok helt andre krav, mener Bjørn.
– Detaljene og finishen må være på plass. I vår leide amerikanske doning er det masse å trekke ned på. Tapetet ser ut som om det er hengt opp av amatører, vinduskarmer i utmerket plastikk er satt på skjevt, det håndverksmessige er rett og slett ikke på plass. Veggene er tynne, vi trenger ikke åpne vinduer om natten, det trekker, forteller han.
– Alt bråker, legger Ingeborg til. Varmen, kjøkkenviften, vannet og selve kjøringen og.

Sengen er gedigen og de sover godt her.

– Kjørekomforten er også så som så. Det er ikke mulig å gjøre andre ting med setene enn å ta dem litt fram eller tilbake. Rattet står i en stilling, så du bør være av gjennomsnittlig størrelse for å kjøre bilen. Luksus som elektriske speil og ryggesensor eller kamera finnes ikke.
Men det legger egentlig ingen demper på turen.
– Vi er på eventyr og storkoser oss, sier Ingeborg.

Ingeborg og Bjørn blogger regelmessig om bobillivet her. Der finner du også flere inntrykk fra selve turen langs og rundt highwayen. Alle bilder er tatt av Ingeborg og Bjørn.

Var den amerikanske bobilen så bra som forventet? Her med uttrukket soverom.

Del dette med andre:

  5 comments for “På highwayen i bobil

  1. Nå er vel dere leid billigutgaven av en bobil som tydeligvis er ribbet for options så noe sammenligningsgrunnlag mot en Europeisk eller US bobil er det vel strengt tatt ikke

    • Espen har et viktig poeng der. Alle utleiebyråene bestiller «budet», altså billigutgaver av bilene de leier ut. Vi leide også tilsvarende biler i USA for noen år siden. Vi var 6 par som leiet 5 biler av merket Fleetwood i 15 dager. Det var også fabrikknye biler, og vi fant absolutt diverse småfeil som er naturlig i en ny bil, og det var absolutt «budget» utgaver beregnet på den varme delen av USA. Men de alvorlige slurvefeilene som er beskrevet i artikkelen opplevde vi ikke. Artikkelen beskriver absolutt ikke kvaliteten på bobiler fra USA sammenliknet med tilsvarende Europeiske biler. Tvert imot. Undertegnede har hatt 4 Europeiske biler i toppklassen og kjøre nå en 2006 Monaco Dynasty på 12 meter. En ting er sikkert. Kvaliteten og utstyrsnivået er av en helt annen klasse enn på sammenliknende Europeiske biler. Kjørekomforten likeså. På tross av en arbeidshest av en dieselmotor på 400 hk kan motorlyden knapt høres. Hele innredningen er solid bygget i heltre, ikke billig laminat. Doble glass (ikke pleksiglass) i hele bodelen og fullverdig vinterisolerte også i tankrom. Og på våre dårlige veier så er sjassikonstruksjonen robust og svært mye stivere og opptar derved vridninger på en betydelig bedre måte enn på lettvekts Europeiske biler. Dette sikrer mindre belastning på interiøret og derved fravær av knirk og vibrasjon. Kunne nevnt mye mere, men stopper der.
      Dette ble en lang utredning, men synes det er på sin plass å korrigere den feilaktige sammenlikningen som fremkom i artikkelen. Ønsker ellers alle en riktig fin bobilsommer enten man kjører Europeiske eller Amerikanske bobilerbiler. Treffes vi på stellplassen så stikk gjerne bort og ta en titt. Reg nr er TRR487

      • Er enig med deg der. Thor er ikke akkurat det meret som har den beste renome. Jeg har en Phoenix cruiser som er av klasse B+og er noe av det mest solide konstruksonen. Er en familiedrift som lager ca 3 biler i uken. og fabrikk direte salg, Utterveggene er av 30mm laminat og glassfier rundt om med aluminium vindusrammer og ekte glass(frameless). Den har den mest airodynamiske utformingen av alle amerianske bobiler. Den har buede sider som også gjør den mer airodynamisk, og ikke mints mye stivere enn de europeske. Det er bare å se når du slår igjen side døra. Her er det ingen vibrasjoner(ratteling) som man ser på flere europeiske bobiler(campingbiler). Min bobil er bare 7.30 og en egenvekt på 4,6 tonn og tolalvekt på 5,7 tonn. Det som er værst med de 3.5 tonn europeise bobilene er at dette går på bekostning av sikkerheten. Bare se bildene på de som har vært innvolvert i kollisjoner. Da ser man hva som er igjen av den pene innredningen. Det henger ikke sammen i de hele tatt.
        Den annen ting som er kjærkomment i de amerikanse bobilene, er aggregatet og vannlosett som kun tømmes en gang etter en 14 dagers tur. Phoenix Cruiser lager også bobil på Merzedes Sprinter sjassi. Men da må de gå ned i vekt for å holde seg innen en rimelig totalvekt. Disse har også samme utstyret som med Ford Sjassiet(25 fot)

  2. Ja dette var ett skrekkscenarier av en bobil,dette har vi aldri
    opplevd,bilene vi har leid har vert helt utrolige,og vi har noen år med erfaring både der bort og hjemme

  3. Denne Motorhomen må jo vært et Vrak slik dem beskriver den.

    Kjenner meg ikke igjen i det hele tatt, har over 20 års erfaring med og kjøre Amerikansk Motorhome.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.