Omveien til Hardanger

Vestnorsk, vakkert og smalt – omveien til Hardanger er ganske variert.

Legg inn rikelig kjøretid, for her er det godt om rasteplasser, be om en høy og klar himmel og du er klar for omveien til vakre Hardanger. Men det er noe eget med å dra dit når frukthagene er på det frodigste.

Vi følger riksvei 7 fra Bergen i retning Hardanger, og svinger av og inn på nummer 48 like etter Hagatunnelen. Styr så unna den nye tunnelen og følg gamleveien langs den buldrende Tysse-elva til du ender ved Samnangerfjorden. Dette er turens første stopp – Ytre-Tysse, Tusenårsstaden i Samnanger kommune. Elven skapte industristedet og merkevaren Safa, strømper som har kledd opp føttene til det norske folk i et par generasjoner.

Tusenårsstaden i Samnanger – et sted for rolige refleksjoner med tonefølge.

Tusenårsparken
Ta plass på benken i Tusenårsparken, la blikket sveipe ut over fjordspeilet, skru tiden vel 100 år tilbake mens du lytter til en komposisjon signert Eilert Tøsse, bygdas store komponistsønn. Se for ditt indre øye at ute på fjorden ligger store turistbåter for anker. Gjester fraktes i livbåter til kaien. Bønder i søndagsklær hjelper kjolekledde damer og dresskledde menn opp i karjolene. De reisende fraktes over fjellet til Norheimsund og Hardanger der cruisebåten venter dem. Ytre-Tysse var en gang et kjent sted på turistkartet.

Vestnorsk fjordutsikt så det rekker fra den flotte rasteplassen ved Holmefjord.

Vi tråkler oss videre rundt hager og hushjørner til vi entrer normal veistandard, og fortsetter i retning Eikelandsosen. Men senk farten når skiltet Holmefjord dukker opp, følg godt med, for straks etter kommer en flott utsiktsplass. De vestnorske fjordene er storslagne, også de fjordlandskap som ikke har fått status som verdensarv.

I Eikelandsosen har de skjønt at bobilfolket er en gruppe reisende man bør ta på alvor.

Alt for campingfolket
Eikelandsosen er bygdesenteret i Fusa kommune, og helt i strandkanten er det anlagt tømmeanlegg for bobiler og muligheter til å tanke opp fjellfriskt drikkevann. Like ved ligger et butikksenter. Noen kommuner har skjønt at det er smart å ta vel imot bobilfolket.
Vi setter kursen mot Mundheim, grenselandet mot Hardanger. Her har veibyggerne anlagt en herlig rasteplass, attpåtil med skikkelige toaletter for dem som ikke vil bruke medbrakt. Og her er det mulig å kjøle tærne i forfriskende fjordvann på en knøttliten strand.

Rasteplassen i Mundheim i grenselandet mot Hardanger.

Vi skal videre mot Norheimsund. Veien er stedvis smal, også etter vestnorsk målestokk, men norske bobiler er utrustet med store speil og flinke sjåfører. Fjordalangs vil man se at Hardanger lever av annet enn blå himmel, snøkledde fjell og frukt. Lakseoppdrett har vært en viktig næring her inne i årtier, lenge før rikspolitikerne begynte å snakke om havbruk som «den nye olje».

Havbruk har i årtier vært en viktig næringsvei i Hardanger.

Usynlige kjendiser
Vi kommer til Oma og passerer et skipsverft – Fjelstrand AS, pionerindustri her også. Verftet bygger fartøy i norsk aluminium og i stål. Hele verden er deres marked både for nyttige skip, og i sin tid som produsent av gedigne luksusbåter. Dette er en bedrift som følger med i timen. Her designet de og bygde verdens første batteridrevne ferge. Kunnskapsindustri på øverste hylle, mange år forut for det som i dag kalles det grønne skifte innen transport.
Vi ruller videre, langs velfrisert bebyggelse, moderne anlagte frukthager og passerer skiltet som angir Fosse. Riktig gjettet, her er han født Norges prisvinnende og verdensberømte dramatiker Jon Fosse. En like stor kjendis med de dypeste røttene i Kvam kommune er kronprinsesse Mette Marit. Det er derfor hun med god samvittighet kan ha en Hardanger-bunad i skapet på Skaugum.

Blomstrende frukttrær – alltid et vakkert og populært fotomotiv.

Fruktblomstringen
Fruktblomstringen i Hardanger er en turistattraksjon, og derfor møter vi mange turbusser, vanligvis på de smaleste punktene på veien. Dog – de siste kilometerne til knutepunktet Norheimsund cruiser vi unna på god vei, utbedret for bompenger. Like før sentrum ligger Hardanger Fartøyvernsenter. Håndverk, skipsbyggertradisjon og restaurering av verneverdige klenodier – et fagmiljø som er helt unikt, og senteret synes det er kjekt at folk stikker innom. Her utrettes mirakler med de mest forkomne fartøy. Den maritime ringen er sluttet, fra high-tech til treverk.

Kjekt å bli våt i håret etter en tur under Steinsdalsfossen.

Våt i håret
Før turen fortsetter videre innover i Hardanger, ta en avstikker opp til Steinsdalsfossen. Gjester i alle aldre synes det er artig å bli våt i håret under fossen som dundrer ned i dalbunnen der massene blir temmet til en idyllisk, stille elv. Fossen har et fall på 50 meter og er ikke blant Hordalands gjeveste, men den gjør mye av seg. Stien opp er anlagt med sikre gjerder helt fram til utsiktsplattformen. Her er det vel tilrettelagt parkering for alle typer kjøretøy.

To spennende besøksmål tett i tett – Kunsthuset Kabuso og Ingebrigt Vik Museum.

Tvillingbygder
Norheimsund og Øystese er to bygder tett i tett, og i generasjoner har det vært utallige lokale verbale feider om hvor nytt skal bygges eller gammelt legges ned. Hevet over den slags ligger to uomgjengelige besøksmål i Øystese – Kunsthuset Kabuso og Ingebrigt Vik Museum, begge samlet under paraplyen til Hardanger og Voss Museum.

Grillplass i Vikøy med god parkering for utekos under tak.

Hardangerfjorden på vårparten kan være i svaleste laget, men stranden i Vikøy ligger der.

Lokal bragd
Grei parkering like ved museene, og her fanger blikket bygdas siste kulturelle tilvekst, det som på folkemunne kalles «siloen». Det grå bygget er Hardanger Sky Space signert James Turrell, et verdensnavn som også har laget en installasjon i Ekebergparken i Oslo. Du skal gå inn i dette kunstverket for blant annet å betrakte stjernehimmelen, og slik skape din egen opplevelse. Kunstverket er stengt i den lyseste årstiden. Sjekk på nettet hva denne kunstneren har skapt annet steds på kloden. Da er det lettere å skjønne at det er litt av en bragd å få reist et verk av Turrell i Øystese. Og så er det bare å fortsette langs riksvei 7 til Indre Hardanger.

Hardanger Sky Space signert James Turrell, på folkemunne kalt «siloen».

Tekst og foto: Magne Reigstad
Bobil- og Caravanmagasinet

PS
Det er et vakkert syn når frukttrærne i Hardanger blomstrer i perioden mai-juni. Tidspunktet for blomstringa varierer noe fra år til år avhengig av temperaturen om våren. Blomstringa varer omlag fire uker sammenhengende og starter med morell- og plommeblomstring, deretter blomstrer eple- og pæretrær.

Les også: Hardanger på kryss og tvers med bobil
Les også: 18 godbiter for bobilister på farten

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.