Med bobil over Alpenstrasse

Den tyske Alpenstrasse byr på fantastisk utsikt og mange flotte steder.

Bayern representerer øl for noen, naturen for andre. Eller fjell, slott, julemarkeder, München, BMW og Audi. Det er der vi reiser på tur denne gangen. Den tyske alpeveien er en av de mest spektakulære rutene, og samtidig den eldste turistveien i Tyskland. Vi kjører ruten fra øst til vest, men du kan kjøre den begge veier.

Veiene er godt skiltet både fra øst og fra vest.

Vi starter reisen i området rundt Zugspitze, Tysklands høyeste fjell. Vi sier farvel til ruten 450 km unna i Lindau ved Bodensjøen. Så vi kjører dermed rett gjennom nord-alpene. Med nydelig utsikt, smakfulle regionale retter, klostre, kyr, kirker og slott og mye mer. Vi besøker både campingplasser og bønder med overnattingsplass som attåtnæring. Det er begynnelsen av september. De mange veiarbeidene i Tyskland stenger veier, så vi kommer ikke til Berchtesgaden.

Også i regionen rundt Bodensjøen nyter vi vakker utsikt.

Høyt og lavt
Vi finner en campingplass, Outdoor Resort Kaiser Camping i Bad Feilnbach. Et omfattende sted med mange fasiliteter og bare noen få kilometer fra Alpene. Selvfølgelig har restauranten «ruhetag» akkurat i dag, så jeg skulle nok ha handlet litt. Dagen etter fant jeg raskt en vei merket Alpenstrasse. Men vi kommer ikke veldig godt overens, det er en avledning, og før jeg vet ordet av det, kjører jeg inn i Østerrike, for deretter å krysse grensen tilbake til Tyskland litt senere.

Høsten er en fargerik årstid i de tyske alpene.

Gammel campingplass
I Reit im Winkl bestemmer jeg meg for å se etter bobilplassen, til tross for de lunkne anmeldelsene i Camper Contact-appen. Forståelig, selv om stedet ligger vakkert til. Bobilplassen i Reit im Winkl var en campingplass for lenge siden og brukes nå som et – noe nedslitt – bobilsted.

Damen i resepsjonen forteller oss at eieren har planer om å renovere stedet, men at borgermesteren hindrer det. Fordi eieren ikke er fra Reit im Winkl, mente hun. Du kan kvitte deg med søppel, tømme vannet og fylle rent vann. Det er ingen sanitæranlegg. Om kvelden går jeg gjennom enger til landsbyen på femten minutter, spiser tysk og rimelig og hører på en konsert full av marsjer i Kurpark.

Krystallklart vann i Drei-Seen-bassenget i Chiemgau.

Tre innsjøer
Mellom Ruhpolding og Reit im Winkl ligger Weitsee, Mittersee og Lödensee, som tilsammen utgjør Drei-Seen-Gebiet Chiemgau. Dette er en av Bayerns vakreste innsjøregioner. Det er mange steder å parkere bobilen nå i september.

Jeg tar en tur gjennom området og gleder meg over det vakre landskapet, det krystallklare vannet og den flotte ørreten som svømmer i vannet. Insekter og sommerfugler surrer overalt. Svømming er tillatt på ett sted. I museet Salz & Moor i Grassau blir du kjent med saltets betydning i tidligere århundrer.

Interessant saltmuseum i Grassau. Med alpinsalt!

Tre ble brukt til å varme opp vannet for å utvinne salt. Da trevirket tok slutt, ble det bestemt å ikke lenger å bringe trevirket til saltet, men i stedet bringe saltet til trevirket. Derfor ble det fra begynnelsen av 1600-tallet utviklet et saltvannsrør som pumpet den dyrebare fuktigheten til Traunstein. I 1810 ble det lagt en ny rørledning i retning Rosenheim. For å spare ved ble pumpene drevet av vannkraft i stedet for med damp. Rørene var laget av tre og saltvannet bevarte denne rørgaten.

Nederst en bobilplass, øverst ligger campingplassen, Camping Resort Allweglehen i Berchtesgaden.

Berchtesgaden
Camping Resort Allweglehen i Berchtesgaden har en vakker beliggenhet og er en prisbelønt campingplass med terrasser. Nederst er det en bobilplass, øverst er campingplassen. Det er en kort, bratt stigning, som du tar etter registrering i resepsjonen.
Det er et fint sted, når jeg åpner bakdørene, åpner det seg et fantastisk alpelandskap. Slik vil jeg våkne dagen etter!

Det historiske sentrum av Berchtesgaden er også stedet hvor Hitler søkte tilflukt i ferie og fritid. Hans «Ørnerede» kan besøkes via busser fra Obersalzberg.

Alltid og overalt er det blomster.

Jeg kjører litt lenger til Königssee i Schönau. Der møter jeg Richard Lenz, eier av Camping Mühlleiten, og annenordfører i landsbyen. Hans største irritasjon er bobiler som oppholder seg ulovlig på parkeringsplasser om natten.
– Vi har vært tålmodige, men fra nå av skal vi slå ned på villcamping. Fordi så mye skitt blir dumpet, og til og med kjemiske toaletter tømmes i gatene, stinker det mange steder, forteller Richard.

Nærmere campingplassen ligger en restaurant som heter Laroswacht. I Kreuth am Tegernsee ligger NaturKäserei TegernseerLand. Her kan du kjøpe mange meieriprodukter, få en omvisning og selvfølgelig spise noe. I kjelleren kan du se på rommet der osten modner.

Vakker beliggenhet for bobilplassen i Balderschwang.

Vannkraft
En viktig energikilde i denne regionen er vannkraft. Jeg tar en titt på Sylvenstein Lake, hvor jeg også møter elva Isar for første gang. Min endelige destinasjon denne dagen er bobilplassen i Bad Tölz, rett ved siden av denne elven.

Bad Tölz er en historisk by bare ti minutter å gå fra bobilplassen. Bad Tölz bobilplass er en egen del av en parkeringsplass, ingen strøm, en overnatting koster noen få euro (betalingsautomat) og du kan tømme spillvannstanken og toalettet. Du må bare betale separat for drikkevann. Bakken er en slags grus og når det regner så klistrer det seg til skoene dine.

Selv regn hindrer ikke gleden ved utsikten til de tyske alpene.

«Juvel av teknologi»
Alpeveien går videre sørover, mellom to innsjøer. Det har regnet hele natten, og gjør det fortsatt. På Walchensee i Kochel am See er det et informasjonssenter om Das Walchenseekraftwerk.

– En juvel av teknologi i Alpene, lyder omtalen av kraftverket som nå er en beskyttet industriarv. Komplekset ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet og er basert på 200 meters høydeforskjell mellom Kochelsee og Walchensee. Rundt 2000 mennesker var nødvendig for konstruksjon og bygging.

Gratis å besøke Walchenseekraftwerk med omvisning.

24. januar 1924 strømmet vann fra Walchensee for første gang gjennom en turbin. Det er totalt åtte turbiner. Den dag i dag produserer Walchensee-kraftverket 300 millioner kWh per år. Uten forbrenning, uten støy og uten CO2-utslipp.

Skihopp
Ved Garmisch-Partenkirchen dukker det alltid opp to begivenheter: Hoppkonkurransen første nyttårsdag – og trafikkork! Min TomTom Camper rapporterer en forsinkelse på ikke mindre enn 25 minutter på veien etter Krün og foreslår en omvei som jeg bestemmer meg for å ta. Det er Almabtrieb i Mittenwald og det er nok årsaken til forsinkelsen?

Jeg ankommer til slutt til Wohnmobilhafen Zugspitzblick i Grainau nesten uten forsinkelse. Et komfortabelt sted som tilbyr vann, strøm og til og med et rør for å tømme toalettet.

Bobilplass Zugspitze. Fem stjerner, inkludert utsikt.

I nærheten ligger også Camping Resort Zugspitze. En femstjerners campingplass med private sanitæranlegg ved siden av kjøretøyet på enkelte av plassene. Og fremfor alt en fantastisk utsikt over Zugspitze, Tysklands høyeste fjell med sine 2962 meter. Denne luksusen har en pris: For to personer blir det omtrent 60 euro for en natt inklusive strøm. Restauranten er åpen for alle, med god mat og et normalt prisnivå.

Våt i håret
Litt regn har jeg ikke noe imot. Jeg vurderer fortsatt å sykle til det nærliggende Klamm, men denne dagen kommer ikke regnet ned i dråper, men i stråler. Da blir man våt i håret. Jeg bestemmer meg for å dra videre langs Alpenstrasse til Füssen. Tørt og godt mens jeg synes synd på de mange ferierende på motorsykler og sykler.

Füssen er en attraktiv by. Selv når det regner.

Varmen er på i bilen, musikken spiller og vindusviskerne er det eneste jeg merker fra striregnet. Utsikten gir antydning om hvor vakkert det blir her med solskinn! Jeg kjører til Camper Stop i Füssen. Litt forvirrende, det er tre bobilplasser ved siden av hverandre her. Jeg tar den borteste, den med en restaurant. Det er en TopPlatz (tysk kvalitetsmerke).

«Viehscheid»
Biolandhof Schmid i Rückholz har en bobilplass med fantastisk utsikt. Skyene trekker seg unna og himmelen blir blå. Jeg blir her i to netter. Dagen etter ankomsten går jeg en fin tur.

Biolandhof Schmid i Rückholz, vakkert beliggende bondegård-plass.

I butikken er det selvbetjening, inkludert i kassen, og jeg kjøper velsmakende yoghurt og kjøttpålegg. Plassen har ikke strøm, men det er et toalett. Litt videre, på campingplassen i Wertach, er jeg tilbake på alpeveiruten igjen.

Det er en fest for budeiene når kyrne fra fjellbeitet kommer tilbake til fjøset.

– På dette tidspunktet er det travelt i regionen på grunn av Viehscheid, forteller campingsjefen, da jeg er overrasket over at jeg bare kan overnatte en natt. Viehscheid eller Almabtrieb er når alpekyrne vender tilbake fra fjellene til dalene hvor de er om vinteren. Gjennom landsbyen går et opptog med dekorerte storfe, kostymer, bondemarked, musikk og selvfølgelig mye god mat og drikke.

Opptog, pynt og stor stas når de første kyrne kommer til landsbyen.

Jeg tilbringer ettermiddagen med å sykle rundt Grüntensee etter anbefaling fra naboen på campingplassen. Det er også en vakker campingplass ved sjøen.

Den siste gruppen avgår fra enga ved siden av Balderschwang.

På gården Tannenhof i Opfenbach med høstmodne epler.

Lindau siste
Min siste etappe går til Lindau. Jeg liker ikke å reise inn til byen med bobilen. Til Lindau Insel, er det ikke en gang tillatt med bobiler. Igjen velger jeg en Landvergnügen (bondegård) i Tannenhof i Opfenbach. Derfra er det bare tjue kilometer på sykkel til Lindau ved Bodensjøen. Der var det et lite sted som til slutt hadde tre bobiler i hagen.

I Lindau er det flott å tilbringe en dag.

Sykkelturen til Lindau er veldig hyggelig, gjennom et vakkert bølgende landskap. «Deutsche Alpenstrasse» er en flott opplevelser. Ingen steder for bratte og det går faktisk bra for alle bobiler. Veien er 450 km lang og kan sterkt anbefales.

Artikkelen ble første gang publisert i oktober 2021.

Tekst og foto: Willem D A Laros, BoCM

Artikkelen er tidligere trykket i Bobil og Caravanmagasinet
Del dette med andre:

  2 comments for “Med bobil over Alpenstrasse

  1. Takk for en fin og opplysende artikkel om Alpenstrasse.Jeg har den tiden jeg kjørte med campingvogn , besøkt de fleste stedene som beskrives i artikkelen,uten å ha vært oppmerksom på at det er noe som heter Alpenstrasse.Så jeg kan bare bekrefte at det er minst like naturskjønnt som bildene gir uttrykk for.
    Det eneste jeg tar med en klype salt, er uttalelsene fra campingplasseieren ved Königsee , det han hevder at vi som fricamper, tømmer brunvannet og søppelet vårt i gatene.Han er åpenbart interessert i å få flest mulige kunder inn på plassen sin.
    Mine vel 40 år som caravanist, tilsier at vi er et usedvanlig renslig å ryddig folkeferd, som uten unntak ikke utfører handlinger som beskevet ovenfor.Jeg pleier ofte å sammenligne oss med båtfolket.Det ville nok blitt et ramaskrik av dimensjoner, dersom alt båtfolk skulle beordres i havn hver natt, og tømme brunvannet sitt i dertil (u)egnede anlegg.
    Vi bør derfor være takknemmelige for at vi har allemannsrett i Norge og Sverige ,men vi bør tenke på at frihet medfører også ansvar.Desverre ser jeg tendenser i landet vårt at det mange steder legges begrensninger på fricamping.Problemet er at det kanskje har blitt mange av oss, men vi bor i et langstrakt land, så det burde være plass til alle både til lands og til vanns bare vi er vårt ansvar bevisst.

  2. Hei, flott beskrivelse av en rute vi kanskje kjører til sommeren. Vi har bobil, 8,72 m lang. kan noen fortelle oss om det går greit på Alpenstrasse?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *