Etablerte bobilcamp på gården

Gårdsdriften er avviklet. Nå satser Radøy-bonden Roald E. Straume på å gjøre deler av eiendommen om til et attraktivt utfluktsmål for bobilfolket.

Vi sveiper nedom bobilcampen en vindstille dag solen skinner over både vertskap og terrassene ned mot sjøen. Båter dupper ved flytebryggen og fuglene kvitrer. Rammene rundt en bobilplass kan knapt bli mer vestnorske.

Straumes opprinnelige plan var å lage plass til et titalls fastliggere med spikertelt og nødvendige installasjoner, men regelverk og byråkrati gjorde at han valgte å skrinlegge ideen.

Ny næringsvei
Men kystbønder vestafjells gir aldri opp, om bakkene oppleves aldri så bratte og byråkratene ubegripelig firkantede. Og slik gikk det til at Straume mottok alle tiders presang til 70-årsdagen for to år siden. Eks-bonden fikk endelig lov av myndighetene til å utvikle ny næringsvei på egen tomt.

Grunneieren bruker kvasse ord når han beskriver det byråkrati han har hatt å hanskes med i bestrebelsene på å skaffe seg selv en tilleggsnæring og skape aktivitet på Sletta.

Lang vei fram
– Jeg begynte å sysle med planer og prosjekt for 20 år siden, og nå er det plass til 30 enheter, og med foreskreven avstand mellom bilene i henhold til det aller siste i forskriftene, forteller Straume og peker på de oppmerkede feltene som utgjør bobildelen av Sletta Kai og Fritid.

Verten selv er travel med mye egeninnsats i bygget, som huser toalett og dusjer i ene enden og rom for sosialt samkvem i den andre. Verktøy og gardintrapper opptar plassen i fellesrommet som skal bli enda triveligere med digre skyvedører som åpnes ut mot solen. Den ene stuen er ferdig, men det skal bli plass til flere langbord inne i det nye. Og det er så høyt under taket, at det er plass til trivelig samkvem også oppe på en hems.

Gjestene hans trives best når det er litt armslag. Det som trengs av tømmestasjoner for toalett og gråvann er på plass. Bilene får mer enn nok strøm på hver eneste oppstillingsplass og dusjene holder skikkelig standard.

Flott besøksmål
Fisketurisme med utenlandske gjester som målgruppe var lenge nøkkelordet når det ble snakk om turisme og nye næringsveier i vestnorske utkanter som rådde over strandlinje og fiskerike fjorder.

Plassvert Straume har aldri tenkt i de baner enda nærheten til sjø og mulige fiskeplasser knapt kan bli bedre.
– Det er så mange som driver med den formen for turisme. Jeg satser heller på bobilgjester og ligger inne med plassen på flere tyske nettsider. Så får vi se etter hvert, forteller Straume og peker mot himmelsynet og spiret på utvandrerkirken. Vestnorsk utvandringssenter ligger like ved kirkebakken.

Bobilverten deltok på begge sider av Atlanteren i den store bygdedugnaden med å få kirken hjem fra Nord-Dakota. Han anbefaler varmt dette interessante besøksmålet i et hundreår da migrasjon igjen er et relevant tema. Og det er ellers rikelig med oppmerkede turstier innover i terrenget, forklarer verten.

Motorsykkelfrelst
Han har så langt hatt flest helgegjester fra hva vi litt raust kan kalle gamle Hordaland fylke medregnet Bergen.

Vertskapet har god føling med hva gjestene ønsker og det er et klart uuttalt ønske at det skal være grus under ekvipasjene, forteller han.

– Beklageligvis er nærbutikken lagt ned, men her ute fikser vi det meste, lover verten. Bobilfolket kommer til en av sine egne der nord på Radøy. Straume og kona kan påberope seg fartstid som kontinentale bobilturister, men han må tilstå at de ikke helt greier å bryte med fortiden som motorsykkelentusiaster. Bobilen står reiseklar i tunet, men bakpå vil den ha en tilhenger slik at familiens motorsykkel kan bli med.

– Det frie liv vet du, betror han oss.

Du finner mer om plassen her.

Tekst og foto: Magne Reigstad, BoCM

Artikkelen er tidligere trykket i Bobil- og Caravanmagasinet