Advokaten: Privat salg av bobil. Hvilke plikter har du som selger ovenfor kjøper?

Du tenker kanskje først og fremst på deg selv som kunde og hvilke rettigheter du da har. Når du kjøper bobil skal du som regel selge den gamle. Hvilke plikter har du som privatperson overfor kjøperen? Vi ba vår advokat skrive litt om denne problemstillingen. Det gjør han her:

Advokat Arild Almklov i Rettshjelpadvokaten skriver om juridiske spørsmål for Bobilverden.no.

Det er avtalen som er utgangspunktet. Det er den som forplikter deg som selger. Det er det som er beskrevet i avtalen som skal leveres. Dersom avtalen ikke gir svar på det så er det kjøpsloven som regulerer salget, når det skjer mellom privatpersoner.

Når du selger en bobil privat, er det vanlig å ta forbehold om at bobilen selges som den er. Det betyr at bobilen selges med bruksmerker og slitasje. De feilene som var synlige for kjøperen, eller som selgeren opplyste om før kjøpet, kan kjøperen ikke komme og reklamere på i ettertid. Det er kjøpsloven § 19 (1) som regulerer dette. Pliktene ved som den er kjøp/salg listes opp i denne bestemmelsen. Bestemmelsen lyder:

§ 19.Ting solgt «som den er».

(1) Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger mangel når

(a) tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet,

(b) selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller

(c) tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Den er ikke så veldig ulik § 17 i forbrukerkjøpsloven. Den inneholder de tre samme reglene ansvar for gitte opplysninger, ansvar for manglede opplysninger og bristende forutsetninger. Forskjellen ligger nok mer i at aktsomhetskravet er større ovenfor en profesjonell enn en privatperson.

Ansvar for informasjon (a)
All informasjon som gis i forbindelse med kjøpet er en del av avtalen. Derfor er det en grei regel å forsøke å feste dette til papiret, enten i form av finn-annonsen eller i avtalen. Da blir det mindre diskusjon i ettertid om hva som er sagt og hva som ikke er sagt.

Det må også skilles mellom informasjon om bobilen og det som et betegnet som «lovprising av varens beskaffenhet». Opplysningen må være av en objektiv karakter og konstaterbar art dersom kjøperen skal kunne hevde rett etter den. Hvis du sier at bobilen er “feilfri” eller i “topp stand” og det er en rekke reparasjoner som trengs for at kjøperen skal kunne få bobilen på veien, vil beskrivelsen ikke være dekkende og kjøperen vil kunne klage. Om du derimot sier at bobilen er fin, koselig og familievennlig, vil ikke kjøperen kunne motsi det.

Forsømmelse av å gi opplysninger (b)
Selgeren plikter å gi opplysninger om vesentlige forhold. Alle opplysninger om fuktskader er vesentlige. Opplysninger om verkstedshistorikk er greit å få med. Er noe undersøkt/reparert på verksted så nevn det. Det samme gjelder bobilens ulykkeshistorikk og evt forsikringssaker. Slike opplysninger kan gjerne lett gjenfinnes, og da blir det spørsmål om disse har innvirket på kjøpet eller ikke. Husk å notere alle opplysningene som blir gitt i avtalen. Det er selger som må bevise at opplysningene er gitt til kjøperen og da er det greit å ha det med i den skriftlige avtalen.

Bristende forutsetningen (c)
Dette er nok den største utfordringen med privat salg.

Dersom det viser seg at bobilen ved kjøpet hadde en skjult mangel som utgjør en betydelig kostnad å reparere eller reduserer betydelig prisen så kan selger blir holdt ansvarlig for dette og må godta prisavslag/hevning.

Vurderingen skal skje ut fra kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Det er dette som gir kjøperen grunnlag for hva han kan rekne med å få.

Det er mindre risikabelt å selge en eldre og billigere bil etter denne bestemmelsen. En dyr og relativt ny bobil gir høyere forventinger. En som er kjørt kort gir høyere forventninger. Om det er gitt opplysninger som gir inntrykk av feilfrihet kan dette gi høyere forventinger, motsatt om det er gitt opplysninger som gir grunn for nærmere undersøkelser. Det vanskelige her er at det ikke er mulig å gardere seg mot dette. I forhold til a) eller b) så er det ting selger har sagt eller ikke sagt som er grunnlaget for ansvar, etter c) så er det det ingen viste.

Hvor lenge har selger forpliktelser etter salg?

§ 32.Reklamasjon.

(1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder.

(2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter den dag da han overtok tingen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.

Altså etter kjøpsloven gjelder det en absolutt frist på to år. Det er imidlertid en relativ frist også. Den er det viktig å sjekke om kjøper har holdt seg til. Spør og undersøk alltid om dette dersom kjøper kommer med en mangel. Rimelig tid er ikke mye lenger en to uker.

Det må også være en reklamasjon. Det må være tydelig at kjøper klager på en feil.

Unntaket fra dette er svik

§ 33.Unntak fra reklamasjonsreglene.

Uansett §§ 31 og 32 kan kjøperen gjøre mangelen gjeldende dersom selgeren har opptrådt grovt maktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

Altså om en har vært grov uaktsom eller uredelig i forhold til noe så kan en ikke påberope seg reklamasjonsregelen.

Vil situasjonen være annerledes om forhandler har bilen i kommisjon?

Kommisjonssalg eller fullmakt salg endrer ikke det grunnleggende. Reglene for kommisjonssalg er noe kompliserte. Avtaleloven kap 2 har regler om fullmaktsalg og hva som skjer om fullmakten er overskredet.

Det som jeg kan si her er at dersom fullmakt til salg er gitt så vil handlinger som fullmektigen gjør i forbindelse med salget binde selgeren. Altså om fullmektigen sier noe om bobilen eller unnlater å si noe om bobilen som skulle vært sagt så blir selgeren ansvarlig ovenfor kjøperen.

Så situasjonen er ikke annerledes i forhold til et juridisk ståsted ved kommisjonssalg.

Er det egentlig tryggere å selge bobilen til forhandler (innbytte) selv om prisen er lavere?

De samme regler gjelder om du selger den til en forhandler. Salget i seg selv blir kanskje lettere. Du trenger ikke si mye om bilen. Det stilles større krav til en forhandlers tekniske kunnskaper slik at vurderingen i forhold til hva kjøper selv burde ha oppdaget blir større. Omfanget av et ansvar for feil eller mangler blir ikke mindre ved innbyttesalg.

Av advokat Arild Almklov, Rettshjelpadvokaten
Advokaten kan vurdere din sak. Les mer her.

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *