Nyt norsk vinter i bobil på sommerdekk

Bobilen kan godt stå stille om vinteren. Men hvorfor ikke benytte den slik? Foto: Knut Randem.

Bobilen kan godt stå stille om vinteren. Men hvorfor ikke benytte den slik? Foto: Knut Randem.

Du har kjøpt deg en dyr bobil, men så liker du ikke å kjøre stor bil på vinterføre. Eller så tror du det blir kald og ufyselig. Det kan hende du har rett, men mange har funnet en måte å bruke bobilen på om vinteren – uten å kjøre og uten å fryse. Her er et innspill om hvordan du kan gjøre det.

Vi hører om tre sesongers bobiler og helårsbobiler, men hvor store forskjellene mellom disse er i praksis kan være flytende. Og så avhenger det selvfølgelig av hvor i landet du skal bruke bobilen om vinteren.

Mange tilbringer vinteren i mildere klima for eksempel i Spania hvor det kan virke som om antallet norske pensjonister i bobil har økt mye de senere årene. Vi som ikke er pensjonister kan ikke gjøre det. Vil du bruke bobilen i Norge om vinteren, men uten å kjøre rundt med den kan stikkordet være å bli fastligger. Bobilverdens redaktør kjører nå med bobil hele året, men de første vintrene som bobilist var han fastligger. I denne artikkelen forteller han hvordan de løste det.

Steget opp i en bobil er for mange stort og ruvende. Noen nekter rett og slett å kjøre rundt på vinterføre med så stor bil. Vi ville likevel bruke bobilen om vinteren. Løsningen ble å leie en vinterplass på en campingplass og så kjøre den dit på sommerdekkene mens det ennå var føre til det. Så kunne vi reise til og fra i helgene med privatbilen.

Du kan gjøre mye eller lite ut av det. Vi valgte en enkel løsning. Bobilen ble kjørt opp på planker slik at tyngden skulle fordeles slik at vi ikke skulle synke ned i ei grop når temperaturen endret seg. Det var viktig å vatre godt opp om høsten.
Vi hadde da en halvintegrert Hymer med betegnelsen Norway Line. Det skulle bety at den skulle tåle bruk i en norsk vinter. Det stemte stort sett.

Det er godt med en stødig trapp om vinteren. Denne var nok i stødigste laget. Foto: Knut Randem.

Det er godt med en stødig trapp om vinteren. Denne var nok i stødigste laget. Foto: Knut Randem.

Det eneste problemet
Røret for avløpsvannet fra den oppvarmede spillvannstanken var plassert relativt lavt på denne bilen. Plankene vi kjørte opp på ble derfor på hele 10 cm for å kunne få plass til en trilletank til spillvannet. Da ble det også naturlig å snekre en trapp med sklisikring for å ikke måtte klyve opp i bilen.
Spillvannstanken må være varm når du bruker den. Den må altså enten være oppvarmet eller plassert i varm sone. Etter første helg med kuldegrader oppdaget vi at Hymer hadde glemt en viktig detalj da denne bilen ble gjort vinterklar; Krana til spillvannstanken sto slik til at den frøs fast. Dermed måtte krana stå åpen hele vinteren. Vi forsøkte så godt vi kunne å bruke en trilletank med miljøvennlig frostveske, men det frøs det også. Så løsningen ble friflyt og oppvask og dusjing i servicebygget.
Vi fylte alltid vann i systemet i bilen og hadde ingen flere problemer med det etter at spillvannskrana ble tint opp første gang. Vi passet på å ikke bruke kranene før bilen var god og varm. Og vi passet på å tømme godt for vann når vi reiste hjem, både varmtvannsbereder, vanntank og rør skulle tømmes.

Truma var en fordel
De fleste mener nok at Alde er det beste varmesystemet å ha om vinteren. Det gir den gode lune varmen, men det tar lang tid å få varmt. Poenget er at bobilen ikke kan stå med varme på hele vinteren når snøen legger seg på den, smelter litt og fryser til is når det blir kaldere. Da kan bobilen raskt bli en isboks. Fordelen med Truma er at den luftbårne varmen gjør det raskt å varme opp bilen. Kombinasjonen med elektrisk varme i gulvet var perfekt.
Den første vinteren lå vi på Lillehammer camping. Da var det fast rutine at kona ble sluppet av i butikken like bortenfor. Selv kjørte jeg til bobilen, satt på varmen på full guffe og måkte litt inn til bobilen. Så hentet jeg kona i butikken og da vi kom tilbake var det over 10 varmegrader i bobilen – selv om temperaturen ute lå på rundt -20 grader. Neste år lå vi på Lygnasæter. Der kunne vi ikke praktisere den samme handlerutinen, men etter fire turer for å hente vann var bobilen likevel varm nok. Dessuten fjernet vi gjerne snøen på taket straks etter ankomst.
Mange campingplasser har en service hvor de slår på strømmen for deg dagen før du kommer. Det benyttet ikke vi oss av, men med Alde måtte vi nok gjort det. Ellers hadde det ikke vært mulig å reise til bobilen fredag etter jobb.

Vår bobil ble levert med en termomatte til frontruta. Det var det godt å ha og slike får du kjøpt om det ikke følger med bilen. En annen bra ting med vår bobil var at den var utstyrt med en tung vintergardin som kunne trekkes for bak de snudde forsetene. Det kommer mye kald luft fra under dasjbordet, men det var likevel bare på de kaldeste dagene vi trakk for disse gardinene.

Truma er rask til å varme opp bobilen, men den gir litt mer variasjon i luftstrømmene og det er ikke alle luftdyser det kommer like mye varmluft ut av. Derfor krever det litt trening å stille inn temperaturen slik at temperaturen ikke variere for mye. Du bør vite hvor termostaten står og hvordan dine handlinger påvirker temperaturen ved den.
Sengetøyet ble puttet i plastsekker da vi dro fra bilen og ble ikke tatt opp igjen før bobilen var skikkelig varm ved neste besøk. Dermed slapp vi at sengetøyet slo seg og var klamt den første natta.

Viktig å lufte
Vi hadde nesten alltid et lite gløtt på takluka mens vi brukte bobilen. Det gjorde det enkelt å lufte ut fuktighet både fra matlaging og våte klær. Over takluka ble det bygget en godt ventilert kasse. Det gjorde det enkelt å lufte uten å få bobilen full av snø. Fukt var sjelden et problem. Vi fulgte med i skapene under oppvarmingen og om nødvendig lot vi en skapdør eller to stå åpen over natta for å lufte ut.
Bortsett fra problemet med stengeventilen for spillvannet brukte vi bobilen disse vintrene stort sett som vi ville gjort ellers.

Fortelt
Vi var to voksne mennesker i bobilen og følte ikke noe stort behov for fortelt. Bortsett fra da snøen føyket rundt bilen. Da kunne det vært kjekt med et vindfang. Den gangen var det ikke så fine fortelt til bobil som det er i dag, og jeg vet heller ikke om noen av dagens fortelt beregnet for bobil ville egnet seg. Ved et tilfelle kom jeg i snakk med en annen bobilist som lå fast. Han hadde kjøpt et vinterfortelt for campingvogn. Hans løsning var å skru ned markisa om vinteren og i stedet hadde han montert en skinne som dette teltet passet inn i slik at han fikk en rimelig tett forbindelse. Jeg har også sett bobiler parkert inntil spikertelt, så her finnes mange løsninger. Vi valgte den enkleste løsningen. Den fungerte fint for oss i de tre årene vi var fastliggere med bobilen.

Det er variasjoner i bilenes egenskaper, og noen bobiler vil kanskje ikke egne seg til vinterbruk, men det er jo verdt å sjekke mulighetene?

Nå ruller vi rundt på vinterføre med større bobil og gode vinterdekk. God vinter i bobil – uansett løsning.

Kassa over takvinduet sikret god lufting selv i snøvær. Den over varmeveksleren bak fikk aldri noen funksjon utover å beskytte. Foto: Knut Randem.

Kassa over takvinduet sikret god lufting selv i snøvær. Den over varmeveksleren bak fikk aldri noen funksjon utover å beskytte. Foto: Knut Randem.

Basert på et redaksjonsmedlems personlige betrakninger

Del dette med andre:

  4 comments for “Nyt norsk vinter i bobil på sommerdekk

  1. Einar Trulssen
    12. januar 2015 at 18:13

    Truma er nok rask å varme opp med,men hvordan holder du bilen varm baki under kjøring? Dersom en må bruke gass under kjøring vil det nok bli en del forbruk.
    På Kabe sine bobiler som er bygd for helårs/vinterbruk er Alde helt genialt,at det tar lengere tid å varme opp,har de løst ved å levere webasto som standard. En av største fordelen de har bakt inn er varmeveksleren som gjør at bilmotoren varmer opp bodelen også pga sirkulerend vann i gulv og konvektorer (små radiatorwr) langs veggene. Det er også ekstra varmeradiator med vifte under begge forsetene.Og avstandsstykker og spalter bak skap for å la varmen sirkulere langs veggen.Det føles veldig lunt når en får varmen mot seg fra veggene.

    Det er alltid kjekkt med god varme i bodelen og samtidig ha varmt vann når en skal stoppe og det uten å bruke gass.

    Varmeveksleren kan og kjøres slik at du varmer opp bilmotoren når du kjører på gass eller elektrisk.

    • admin
      13. januar 2015 at 10:11

      Alle vurderinger i denne artikkelen er gjort med det utgangspunktet at bobilen ikke kjøres, men står fast på et sted.

  2. Paul Fredriksen
    6. september 2016 at 15:49

    Hvordan påvirker uteplassering om vinteren på glansen i ytterflatene på bobilen. Blir bilen raskere matt enn ved innelagring? Setter dere inn flatene med noe spesielt for å motvirke dette. De fleste bobiler har jo en slags film ytterst med dekor, ikke lakk.

    • Redaksjonen
      8. september 2016 at 14:00

      I tilfellet artikkelen bygger på var bilen nypolert om høsten. Det gjorde det enkelt å få av snøen. Dekoren tok ikke skade i dette tilfellet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *