På denne tida av året byr Hardangervidda på gode inntrykk og opplevelser – enten du lengter tilbake til vinteren eller ser mot våren og sommeren. Og på den ene siden venter Vøringsfossen.
Spenn på deg skiene rett utenfor bobilen og nyt siste rest av vinteren. Foto: Knut Randem.
Det er flere muligheter for å krysse Hardangervidda, men vi valgte strekningen Hallingdal til Kinnsarvik. I våre øyne starter Hardangervidda på Geilo og strekker seg til Måbødalen. Det er sikkert ikke en presis beskrivelse, men det er greit nok for oss.
Det finnes campingplasser på begge sider, men flere har ennå ikke åpnet for sesongen i begynnelsen av mai. Da kan du heller velge å ta deg en overnatting på en av parkeringsplassene på vidda. Da kan du få deg en fin skitur før det blir for varmt.
– Vi gikk ut kl 9. Vi har felleski, men i dag hadde blå Swix vært supert under skiene, fortalte et par som kom tilbake til sin bobil kl 12 etter en nydelig formiddagstur. Eller du kunne gjøre som oss; kjøre i rolig fart over ei snøkledd vidde med bare veier og tre, fire stans, nyte utsikten og en rast i sola.
Oppdatert: 10 dager senere er skiføret en skygge av seg selv…
Området over Vøringsfossen har fått nye utsiktsplattformer med innlagt sug i magen. Foto: Knut Randem.
Spektakulære Væringsfossen
Det var ingen tvil om at de nye utsiktsplattformene over Vøringsfossen måtte testes. Gjennom prosjektet Nasjonale turistveger er hele området rundt fossen sikret så ingen faller utfor kanten, men også rullestolbrukere kan uten problemer ta seg fram til noen av de mange nye utsiktspunktene som er etablert.
Det gir unektelig et sug i magen å lene seg over rekkverket på en plattform som henger ut over stupet, men for noen var det nok å se gjerdet før de måtte sette seg ned et par meter innpå trygg grunn.
Ved Fossli hotell er det etablert et besøkssenter og en parkeringsplass der det er satt av fire større plasser for bobiler på besøk, to til bil med campingvogn, og egne plasser til busser og personbiler. Herfra er det enkelt tilkomst til de fleste utsiktspunktene.
Trappebrua over Vøringsfossen er spektakulær og utilnærmelig for mange med høydeskrekk. Foto: Knut Randem.
Det er også en parkeringsplass litt lenger ned på den andre siden av fossen. De to sidene er knyttet sammen med den spektakulære trappebrua høyt hevet over elva. Noen nektet å sette sin fot i trappene her. Høydeskrekken satt inn bare med tanken på å gå over juvet. Undertegnede kjente nok et lite sug på en av utsiktsplattformene, men over trappebrua var det nesten skuffende at suget uteble.
Det er langt ned til bunnen av Måbødalen. I øvre høyre hjørne skimtes turstien fra 1872 som gir deg mulighet til å se fossen fra nedsiden. Foto: Knut Randem.
De fleste velger å se Vøringsfossen fra oversiden, men den kan også sees fra nedsiden. Da må du parkere litt lenger ned i dalen ved Fossatromma og gå den gamle turstien fra 1872 opp til fossen. Dette er en tur for de som er litt sprekere, men ikke veldig utfordrende. Til gjengjeld får du se Vøringsfossen fra en side de færreste av oss tenker på som aktuell. Turstien synes godt fra utsiktsplattformene ved Fossli. Der nede kan det godt duskregne litt fra fossen.
Vil du heller nyte våren enn restene av vinteren så tar du turen ned i dalen.
Denne gamle brua og veien videre er ikke lenger farbar ned Måbødalen. Foto: Knut Randem.
På vei ned Måbødalen kan du se den gamle veien flere steder og tenke på hvordan den hadde vært å bruke i dag, men nå er vi definitivt over vidda, så vi setter punktum her.
Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no
