Leserinnlegg: Var det meg de hilste på?

Er det meg dere hilser på? Foto: Rune A. Karlsen.

Er det meg dere hilser på? Foto: Rune A. Karlsen.

Etter en ufattelig kort og trist bobilhistorie i 2001 etter overgang fra vogn var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle ha bobil igjen. Da den jeg hadde den gang brått bare hadde tre vegger igjen…

Men så feil kan man ta, for drømmen har hele tiden ligget i bakhodet å malt seg større og større. Da min gode venn Roy skulle bytte ut sin åttiseks L300 så klarte jeg ikke å motstå fristelsen. Bilen var tett, hel og grei hele veien, tatt godt vare på, til tross for at den ble født i 1986 så hadde den sin sjarm i orden, og jeg ble så mo i knærne at jeg måtte ha den med hjem, fine bilen. Dette var sommeren 2013. Skulle bare ordne litt sånn at man fikk flyttet inn der, så måtte jeg vaske, polere, nye tepper, batteri og lader ble koblet opp, koble ned, koble om og alt det røret man egentlig ikke trenger å bruke tid på, sommeren gikk og det eneste jeg rakk var noen få korte turer i lokalmiljøet her på Konnerud, vel jeg var faktisk helt ute i Svelvik med den også. Men det var fint å kunne gjøre bilen til sin egen, så jeg ble tidlig enig med meg selv om at jeg tok høsten til å gjøre siste rest av alt jeg egentlig ikke trengte å gjøre noe med den. Brukte bilen litt som bil nr to, korte turer hit og dit. Men en 2.5 diesel motor uten turbo fra 86 yter ikke mer en 60 hester, og jeg tror kanskje 30 av dem var på sommerbeite også, for det gikk ikke fort, hehe. Men når man får litt flyt og trening med å kjøre bilen går det så det suser, bare ikke bakkene blir for bratte og for lange, da er vi brått nede på mopedfart…

Man lærer seg fort å ikke kjøre i rushet, eller på sterkt trafikkerte veier mellom to og fem, bakgater og gamle e18 er helt super å forholde seg til. Ved første øyekast i speilet på motorveien gjennom Vestfold ser du at du er første bilen i køen, da er Ramsumgrillen en fin plass å ta seg en hvil til alle de som har biler som kan kjøres fortere enn 70km/t er forbi. Og hver gang så husker man hva Roy sa til meg når jeg kjøpte den: ”Har du dårlig tid, da tar du bussen”… Men jeg visste selvsagt fra før at selv om man ligger først i en kø så betyr ikke det nødvendigvis at man kjører raskest av alle

Det jeg undres og gledes mest over så langt på tur er at alle som kjører bobil, de hilser. Første gangen så hilste jeg ikke, men forstod at det må ha vært meg de hilste på for jeg hadde til en forandring ingen bil bak meg. Neste bobil møttes, og han hilser, da rakk jeg å få hilst i sidevinduet før de var helt forbi. Satt og humret og lo for meg selv og lurte på om alle var så vennlige eller om de faktisk lo av meg som kom kjørende i denne doningen fra 86, hehe. Og det spørsmålet er helt klart en ting jeg lurer på, er vi så vennlige? Jeg sier vi jeg nå, siden jeg også kjører bobil. Ikke at det gjør noe om noen ler av bilen altså, for det gjør jeg også. Herlige bilen har sjarm så det holder. Og med dusj, dass, vask, bluss, kjøleskap og seng til fire ønsker jeg meg ikke mer, jeg liker 80´tallet og har ufattelig god tid når jeg skal på tur.

Tror forresten at jeg ikke har vært på tur en eneste gang enda uten at noen har vært bortom bilen og sagt den ser pen ut og at de husker noen som hadde hatt en slik, eller hatt en tilsvarende selv i sin tid. Veldig hyggelig, og jeg liker tanken på at våre gamle bobiler får pleien de trenger og fremdeles an smykke bobilstoppene i mange år til. Og jeg trenger ikke bekymre meg for ikke å ha noen å snakke med når jeg er på tur.

Nå står Bodil (som bilen heter) på en låve ikke så langt unna og venter som oss, på vår, sommer og sol. Gleder meg til å sette i gang sesongen, og neste gang blir det ikke noe låve når de melder kulde. Roy brukte den året rundt, så det skulle vel la seg gjøre for andre også. Så med sommerens innkjøringsfase så er jeg klar for en vinter sammen med Bodil håper jeg. Så håper jeg å møte mange av dere, om dere hilser av høflighet eller i latterkramper spiller ingen rolle, bobil skal være en glede. Og jeg hilser uansett om du vil eller ikke

Fortsatt god vinter folkens!

Rune A. Karlsen

 

Har du noe på hjertet og vil skrive et leserinnlegg? Eller vil du bidra med en reisereportasje eller noe annet? Da skal du lese her.

 

Del dette med andre:

  1 kommentarer til “Leserinnlegg: Var det meg de hilste på?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *