Voss med fri flyt av fristelser

Det er trygt å la barna utfolde seg i klatreparken.

Voss er en sammenhengende fest for alle som liker å bruke kroppen, og på terskelen til Nærøydalen smelter verdensarven og kulturarven sammen på vakkert vis.

Voss sentrum er befridd for gjennomgangstrafikk med en lang tunnel, og vips har du lagt både tettstedet og Vangsvatnet bak deg. De som bare haster av gårde på østlig eller vestlig kurs, glipper på kommunens godbiter, slikt som gir næring til både kropp og sjel. Kommunen er godt forsynt med campingplasser, og når ekvipasjen er forankret er det bare å spenne på seletøyet i klatreparken, sykle av gårde flatt eller sykle bratt eller ta beina fatt innover i fjellheimen, langs etter gamle postveier eller nye turløyper.

Det er lett å komme tett på fossestryket like ved campingplassen på Tvinde.

Ekstremsport
«Ekstremsportveka» er blitt et begrep verden over i de rette kretser, og de dristige kvinner og menn som utfolder seg i fossestryk og under himmelhvelvet blir til en attraksjon i seg selv. Vi pyser nøyer oss med en runde i Klatreparken som kan være ekstrem nok. Anlegget ligger i skogen attmed Strandaelva halvannen mil unna Voss sentrum. Høyeste punkt over bakken er 12 meter, og her balanseres det på stram line, det klatres i store nett og duvende hengebroer fører fra tre til tre.

Kurerer høydeskrekk
Hjelm og sikkerhetsutstyr er selvsagt påbudt i parken. Det er ikke fritt fram å slippe barna løs, men når instruksjonen er unnagjort kan de yngste få teste ut ferdighetene i kontrollerte former. Voksne med en anelse høydeskrekk, opplever som ren bonus at de kan friskmelde seg for den slags etter en runde eller to i denne parken. «Verda er vid – men Voss er vidare». Vi kjenner ikke opphavet til munnhellet, men hvis noen tviler på sannheten i dette utsagn, er det bare å kontakte miljøene som bedriver luftsport i alle utgaver. Har du lyst har du lov til stille glideflukt under en hangglider, tandemhopp i fallskjerm eller betrakte vosseverda hengende høyt over Vangsvatnet i stram line bak en speedbåt. Lufta er for alle, og det er til tider ganske fargerikt under sommerhimmelen.

Campingvert Alexander W. Mathieson tar ikke i mot forhåndsbestillinger.

Ekte touringplass
Alexander W. Mathieson skuer bredbeint utover sitt rike, Voss Camping – ifølge ham den eneste ekte touringplassen i turistkommunen. Han tilbyr 50 plasser med strøm for vogner og bobiler og i tillegg 30 teltplasser. Høysesongen er hektisk men ganske kort, fra 10. juni til om lag skoleslutt.
– Vi tar ikke imot forhåndsbestilling, første mann til mølla får plass, sier innflytter Alexander som mener Voss har uendelig mye å by på. Gjestene hans roer seg likevel gjennomsnittlig bare et par dager. De travle kan umulig få med seg annet enn smakebiter av Vosse-menyen.
– Det er smart å slå seg til på Voss for de som gjerne vil legge inn en Bergens-visitt på vestlandsekspedisjonen. La bilen stå igjen og ta toget til byen. Det tar jo ikke mer enn en liten time, reklamerer han som har jernbanestasjonen innenfor gangavstand.
Campingverten kom fra New Zealand første gang i 1983. Han skulle bare være her en kort sesong som saueklipper, men satt i saksa da han fant kjærligheten og er for lengst vel etablert i bygdas turistnæring. Men han mener han fremdeles skal greie å få ulla av en sau.

Stille stunder attmed Vangsvatnet som gikk langt over sine bredder i 2014.

Sporene slettet
Vi vandrer tørrskodd fra resepsjonen hans, over den velfriserte og gruslagte oppstillingsplassen og bort til bredden av Vangsvatnet. Da 200-årsflommen rammet Voss i 2014, kunne Alexander padle forholdsvis problemfritt omkring. Nå er alle spor slettet. Flomvann, gjørme og flytende campingvogner er bare et heftig minne for alle involverte, men også en påminnelse om at noe har skjedd med kloden og klimaet. Strandpromenaden og stiene som tråkler seg gjennom Prestegardsmoen, fører ene veien langs vannet til jernbanestasjon, bussterminal, sentrum med kjekke butikker og et knippe spisesteder. I motsatt lei bærer det inn i stillhet og idyll, til en elegant ny gangbro over Vosso. Broen er utrustet med egne utkiksposter for dem som vil speide etter storlaksen.

Trygg sykkelvei
Listen over mulige opplevelser i bygdelagene som mange kjører så kjapt gjennom, er lang og variert som en dansk smørrebrødmeny. De som velger å opprette basecamp på campingplassene utenfor sentrumskjernen vil finne parkering tett ved Vangskyrkja. Midt i sentrum ligger dessuten et parkeringshus med beskjedne priser. Det er også bra med merkede sykkelveier helt inn til den vidgjetne Vangsgata. Kommunen har teft for tidens heteste ferietrend – såkalt aktiv ferie, til fots i lavland og fjellheim eller på sykkel. Vi anbefaler ut fra egen erfaring turen på familetrygg sykkelvei mellom sentrum og Skjervet i nabokommunen Granvin. Deler av løypa følger en gammel jernbanetrase, og utflukten ender i en ny turistattraksjon der man til fots kommer så tett på fossestryk og vestlandsnatur at det rekker for de fleste. Stien er bygget av sherpaer og da er den trygg nok.

Treskjærerkunst
De som ankommer eller forlater Voss via riksvei 13 over Vikafjellet, bør sjekke ut Èconomusèe i Myrkdalen. Treskjærerfaget er både levebrød og tradisjon i denne kommunen, og her vises hva og hvordan faget utøves. Skapende hoder og hender har alltid hatt gode kår i denne bygda.

Se og bli sett på kafeen ved torget.

Hvis det skulle oppstå ledige minutter under oppholdet, så er det bare å dykke ned i Voss Guide. Det er et velredigert gratishefte på hele 68 sider. Gatelangs er det rikelig med butikker av alle slag, og selvsagt finnes et kjøpesenter med butikker lik dem du finner alle steder i landet. Rusleturen i sentrumsgatene kan legges innom verkstedet til kunstneren Kristian Finborud med tilhørende galleri. Vegg i vegg ligger en butikk der mange vil dra kjensel på det Per Finne har designet til hverdagsbruk i norske hjem.
Spranget er stort fra lekker design til Mølstertunet høyt over Vangen. I dette tunet som nå er Voss Folkemuseum, bodde folk helt fram til 1927 så dette er ekte saker. Nyt freden mens du vandrer bakover i historien og filosoferer over hvilket slit det kunne være å livberge seg på en slik idyll. Herfra går også en merket turløype til Hanguren.

Familiene som skulle livberge seg på Mølstertunet hadde neppe tid til lange pauser på benken.

Vått og vakkert
Enda et par ytterpunkter på vår lange liste av fristelser – Bordalsgjelet og Stalheim-traktene. Bordalsgjelet er dypt, nifst og fuktig, men det er anlagt en godt sikret sti langs kanten. Du smyger deg krumbøyd under store utspring mens hånden klemmer hardt rundt sikringsgjerdet. Det kiler i tærne mens det buldrer i jettegrytene et sted ned i der, i fossekallens rike. Vi anbefaler turen opp til startstedet til fots eller pr. sykkel for parkeringen kan være noe krøkkete.
I Stalheim-traktene – på terskelen til det som UNESCO har satt på sin verdensarvliste, det vestnorske fjordlandskapet. Her i Nærøydalen hentet en av Norges mest berømte malere – J. C. Dahl, inspirasjon til sine vidgjetne motiv «Fra Stalheim». Dagens turgåere vil komme litt ille ut hvis man bruker Dahls bilder som turkart til Nåli. Mesteren møblerte gjerne litt om på naturen slik at bildene ble så perfekte som de skal være fra professorhånd.

Per Sivle
Stalheim er dikteren Per Sivles hjemtrakter. Hans fortellinger og dikt er en del av den norske kulturskatten. Hvem har ikke nynnet fram en tåre i øyekroken til strofene av «Den fyrste song eg høyra fekk …». Dikteren hadde en omskiftelig oppvekst og levde et hardt og til tider smertefullt liv. Mors grav er tydelig skiltet i veikanten og ligger noen hundre meter unna E16 på Oppheim. Natur, refleksjon og kultur i samme gavepakke.

Tekst og foto: Magne Reigstad, Bobil- og Caravanmagasinet (BoCM)

Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.