Vinteren i Spania med bobil

Det er mange som tilbringer vinteren i bobil på sydligere breddegrader. Uten stedbundne arbeidsforpliktelser ligger det godt til rette for å rømme fra vinteren. Vi har møtte en som bor i bobilen på heltid og tar vinteren i Spania.

Hans-Erik Olsen (66) sto klar på Vippetangen i Oslo og ventet på ombordkjøring på båten til København da vi møttes en av de første dagene i oktober.

– Du er sent ute til trekkfugl å være?
– Det er alt for varmt der nede tidligere på høsten. Dessuten måtte jeg ordne et hussalg og feire datterens fødselsdag før jeg kunne reise, forklarer han.

Han har egentlig bodd i bobilen et par år nå, men først nå frigjør han seg fra huset og får formell adresse hos sin datter. Årene i bobil har han brukt på sin store interesse for friluftsliv. Han viser fram et kart med alle plassene han har slått leir og det viser et utall plasser over hele landet. Han foretrekker fricamping for å kunne komme i god kontakt med naturen.

Egentlig ville han gå ned i størrelse til en bybobil, men det ble likevel en ny helintegrert Hymer ML-I i 2018. Den gir bedre romfølelse når du er i bobilen på heltid, mener han.

Samme sted hvert år
Tidligere har han prøvd seg på overvintring i Kroatia, men det ble for kaldt, synes han.
Hans-Erik Olsen har nå funnet seg en fast base på Camper Park i San Fulgencio (ekstern lenke). Plassen ligger mellom Alicante og Torrevieja bare ti minutter fra stranda, som han benytter til et bad nesten hver dag gjennom vinteren, og nær butikker. Det er heller ikke langt til La Marina med et større tilbud av butikker og restauranter.

På Camper Park betaler han 300 euro i måneden inkludert strøm (5A) og trådløst nett. Gassflasker leier han på plassen.
Her er mange nasjoner samlet, men vi har døpt ”vår” rad for Karl Johan, forteller han. Det forteller hvor naboene er fra.

Kompisgjeng
Dette blir hans tredje overvintring i Spania. Der har han blitt med i et sosialt fellesskap som gjør det trygt å ferdes som singel.
– Det er en trygghet i å være flere. Vi er fire ungkarer i hver vår bobil som holder mest sammen og tar vare på hverandre. De andre har vært der nede noen uker allerede, forteller han.
Og nettopp denne trygghetsfølelsen har han samme dag sett i praksis. En av kameratene som allerede er i Spania er alvorlig syk og blir nå kjørt hjem til Norge av to av de andre i sin egen bobil. Olsen har på vei til båten i dag tatt jobben med å varsle familien hans om hva som skjer.

– En gjeng med single mannfolk. Da er det nærliggende å spørre om dette bare dreier seg om fest og fyll?
– Langt derifra. Vi har det sosialt og går ut og spiser middag, gjerne i La Marina, som regel torsdag og lørdag – om ikke en av gutta, som er kokk, varter opp. Ellers lager jeg mye mat selv og lever et rolig liv, men jeg prøver å være aktiv og sykle så mye ryggen orker.

Han ligger ikke bare i ro. Det kan bli noen kortere utflukter fra Camper Park. De varme kildene ved La Fortuna har flere ganger vært et mål. Da fricamper han gjerne.

At han holder seg sammen med andre nordmenn betyr ikke at han skyr lokalbefolkningen.
– Det er gøy med språk. Lærer du deg normale høflighetsfraser og er litt ydmyk så blir også folk hyggelige mot deg. Da har du det så mye bedre.

Ryggen avgjør
Hans-Erik Olsen ble operert i ryggen i 2012 og får derfor ikke lov å gjøre sin gamle jobb. Det var etter det bobillivet skjøt fart. Han planlegger å bo i bobilen i overskuelig framtid.

Det er også ryggen som avgjør hvor fort han kjører ned til Spania. Og været.
– Er det fint vær så stopper jeg gjerne opp underveis og tar meg et par netter der jeg har lyst. Om været er dårlig kjører jeg så langt ryggen tillater.
– Et svensk par som nærmer seg 80 år vil gjerne kjøre sammen med meg nedover i år. Vi møtes i Danmark og skal holde sammen et stykke, men vi får se hvor lenge vi har felles ønsker.

Olsen planlegger å kjøre via Koblenz. I Frankrike og Spania velger han å kjøre utenom bomveiene. Tar han det rolig holder han seg under en liter på mila.
På veien nedover fricamper han som regel. Da kjører han gjerne et stykke unna hovedveiene og finner seg et rolig sted.
Redd? Nei, som regel har han med seg en rottweiler i bobilen, og tegn på at det er en stor hund i bobilen er trolig nok til å holde ”nysgjerrige” på avstand.

Han velger vei etter innfallsmetoden, men i år planlegger han å krysse fra Frankrike til Spania over Pyreneene ved Pau. Deretter går veien over Zaragoza og ned til kysten.

Hans-Erik Olsen blir i Spania fram til mai neste år. I november/desember tar han seg en tur hjem et par uker for å ordne med overtakelsen av huset, besøke datteren og delta på noen tradisjonelle førjulsarrangementer.

– Av hensyn til prisen på forlenget reiseforsikring tar jeg meg nok også en tur til Norge i februar. Men nå hører jeg at en av gutta har fått et godt tilbud på reiseforsikring med seks måneders fravær fra Norge. Om det er godt nok, kan det være jeg dropper denne turen til Norge.

Olsen forteller at han kan kjøre ned fra København på tre dager om ryggen samarbeider og han velger å kjøre mye. I år har han tatt det roligere.

Seks dager etter vår samtale på brygga i Oslo våkner han i Ranchot i Jura, øst i Frankrike og har fått varmen i kroppen med en temperatur på 22 grader. Dagen før kjørte han fra Andernach nordvest for Koblenz i øsende regnvær med 8 grader i lufta.

Veien blir til mens den kommer, så neste stopp kommer der den kommer…

Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no

.

Les også: 15 år med bobil som hjem
Les også: Førstereis trekkfugler
Les også: Et år med bobil – i øst og vest