Valgets kval – om kjøp av bobil

Er du i ferd med å kjøpe bobil, men vet ikke hva du skal velge? Du har begynt å orientere deg i markedet, men der er det så mye å velg blant at du blir overveldet. Alkov, halv- eller helintegrert. Vekt, vannbåren varme, luftbåren varme. Og hvordan virker det når bobilen ikke er tilkoplet strøm? Hva du velger er i stor grad avhengig av hvordan du skal bruke bobilen. Her skal vi prøve å gi en oversikt over noen av spørsmålene du kanskje har.

Slik ser en halvintegrert bobil eller en med alkove ut før bobilfabrikanten går i gang med å bygge bobilen. Foto: Knut Randem.

Slik ser en halvintegrert bobil eller en med alkove ut før bobilfabrikanten går i gang med å bygge bobilen. Foto: Knut Randem.

Først kan vi vel si at det er tre hovedtyper bobiler. De skiller seg i form, men dekker også ulike behov. En bobil med alkove kjenner du igjen fordi den har et ”soverom” eller rettere sagt en dobbeltseng over førerhuset. Den stikker fram som en tydelig enhet. Resten av fronten ser ut som bilen den er bygget på.

Ja, du vet vel at alle bobiler bygges på en standard varebil, lastebil eller i noen tilfeller buss? Da benyttes understellet, motor og varierende del av annet originalutstyr når det bygges en bobil oppå denne.

Det er den halvintegrerte bobilen som har mest til felles med alkovebilen. Bortsett fra soverommet over førerhuset, er de temmelig identiske. Vi skal ikke unlate å nevne gruppen van som er originale bilmodeller innredet med bobilutstyr i varierende grad. De kalles gjerne city-bobil fordi de er lette å manøvrere.

De helintegrerte bobilene skiller seg mest ut. Disse er som regel temmelig rette i fronten og har ”bussform”. På disse er ingenting av det opprinnelige bilkarosseriet beholdt.

Valgene mellom disse biltypene dreier seg mye om sengeløsninger og interiørvalg. En alkove kan være et greit sted å bli ”kvitt” barna når de legger seg tidlig.

Eksempel på en helintegrert bobil. Ingenting av den originale fronten er med. Foto: Knut Randem.

Eksempel på en helintegrert bobil. Ingenting av den originale fronten er med. Foto: Knut Randem.

De helintegrerte bobilen har lenge hatt en egen senkeseng over førerhuset. Når den er trukket ned blokkerer den som regel for bruk av salongen. De senere årene har også flere halvintegrerte bobiler kommet med en midtstilt senkeseng. Disse bilene har da ofte fått en liten kul på taket for å gi plass til denne.
Om du velger en bobil med senkeseng, så er det nok lurt å la den/de som legger seg sist benytte senkesenga.

Interiør dreier seg om senger
I stor grad er det sengeløsningen (hovedsengene bak) som gir føringene for hvordan en bobil blir innredet. I øyeblikket ser det ut som om midtstilt dobbeltseng er veldig manges favoritt. Også to langsgående enkeltsenger, som henger sammen i toppen slik at det kan bli plass til en kort person (barnebarn?) mellom de voksne, har vært populær.
Tverrstilt dobbeltseng bak stiller visse krav til natt-rutinene i paret og en fransk seng (står på langs mot to vegger) kan gi noe bedre ut- og inngangsmulighet for den som ligger innerst. Uten å forstyrre den andre.

Den franske senga og den tverrstilte senga er de mest effektive i forhold til å utnytte bobilens lengde. Foto: Knut Randem.

Den franske senga og den tverrstilte senga er de mest effektive i forhold til å utnytte bobilens lengde. Foto: Knut Randem.

Hvor høyt sengene er plassert er avgjørende for hvor mye plass det blir i garasjen (bagasjerommet) under sengene. Sengeløsningen påvirker også lengden på bilen.

Kjøkken er generelt små i bobiler inntil du kommer opp i større modeller. Men stå foran benken og tenk deg inn i hvordan du jobber på kjøkkenet. Og kanskje vil du ha plass til en gassdreven stekeovn?

Om du får noen effekt av en l-formet sofa er tvilsomt. Men løsningene er forskjellige og det er du som skal bruke den, så sett deg neg og prøv.

Mange ønsker seg en dør mellom sove/badeavdelingen og kjøkken/salongdelen i bobilen. Større bobil du velger, lettere er det å finne en modell med en slik løsning.

Varme med luft eller vann?
Bobilfolk omtaler de to varmesystemene som Alde og Truma. Vi velger å være nøytrale og kaller dem vannbåren varme og luftbåren varme. Luftbåren varme har fordelen av å være rask til å varme opp. Luftdyser plassert rundt i bilen sirkulerer varmluften.
Dersom du skal benytte bobilen i ytterkant av sommersesongen eller om vinteren bør luftbåren varme suppleres med elektriske varmekabler i gulvet for å oppnå en høyere grad av komfort. Men de kan da kun benyttes når du er koblet til strøm.

Vannbåren varme er en frostfri veske som varmes opp og sirkulerer i rør lagt rundt i bobilen. Et slik system kan ha varmeelementer (radiator) på utvalgte steder. Nå blir det også mer vanlig at det legges varmerør nedenfor frontruta, som ellers er en svært kald flate om vinteren. Det er nok et godt råd å forsikre seg om at rørene er lagt slik at det blir en optimal løsning for din bruk.

For begge de to oppvarmingsløsningene er det viktig å ta stilling til hvilken energikilde som skal kunne fyre opp varmekilden. Størst fleksibilitet får du om varmesystemet kan drives på både gass og ”landsstrøm” (220v).

Kjøkkenet er sjelden stort i en bobil. Vil du erstatte et skap/skuff med en steikovn? Foto: Knut Randem.

Kjøkkenet er sjelden stort i en bobil. Vil du erstatte et skap/skuff med en stekeovn? Foto: Knut Randem.

En del bobiler har dobbelt gulv. Da vil oppvarming mellom disse gulvene gi en god fordeling av varmen i gulvet – dersom du ikke lagrer for mye der.

Lengde og vekt
Noe av det viktigste du skal ta hensyn til når du velger bobil er lasteevnen. Med et vanlig førerkort for bil, kan du kjøre biler registrert for inntil 3500 kg. Husk likevel at du skal ha med deg litt av hvert. Derfor er vekten når bilen kommer ut fra forhandler viktig. Da bør du fortsatt ha minst 400 kg igjen å gå på før du når taket. Skal det være mange store personer i bilen bør du ha enda mer å gå på.

En ting er den vekten forhandler oppgir at bobilen har fra fabrikk (inkludert fører, gass og drivstoff). Alt du får montert av tilleggsutstyr må du plusse på. Personer utover fører og litt vann på tanken skal du også ha plass til – før du fyller skuffer og skap. Blir du stanset i vektkontroll, blir bobilen veid slik du kom kjørende inn til vekta. Det er de som knapt har fått med seg ektefellen videre etter en vektkontroll. Så dette er viktig.

Noen bobiler under 3500 kg kan omregistreres for høyere vekt, men da må også du ha førerkort for neste vektklasse – opp til 7500 kg.
Dersom du kjøper en bobil registrert for 3500 – 7500 kg medfører det også noen ekstra driftskostnader. Da må du betale som lastebil på bomveier, og det kan raskt bli tredobbell pris. Fergepriser blir dyrere og bilen må inn til periodisk ettersyn hvert eneste år. I tillegg må du følge de fartsbegrensningene som gjelder for større biler.

Lengden er også en del av dette bildet. Under seks meters lengde vil bobilen vanligvis gå som personbil på ferger (innenlands) dersom det ikke er begrensninger på høyden (utenlands). I Norge er det et tillegg per meter utover seks meter på fergene, men ikke avskrekkende mye for de første metrene.

Det kunne vært sagt mye mer om valg av bobil. Du må derfor se på dette som enkle grunnleggende råd. Det beste vi kan si er; Tenkt nøye på hvordan du skal bruke bobilen – og vekta!

Vi er sikre på at mange lesere kan supplere med ekstra råd om kjøp av bobil. De er mer en velkomne til å kommenter under. Vi kan ikke love å svare på spørsmål, men vil eventuelt lage tilleggsartikler senere.

Del dette med andre:

  1 kommentarer til “Valgets kval – om kjøp av bobil

  1. Janne Monsen
    21. februar 2013 at 18:34

    Hei.
    Har noen spørsmål om bobil.
    Fåes de som “firehjulstrekk” ? Tenker på fremkommelig på vinterveier til fjells.
    Er de vinterisolert.
    Og hvordan er det med lagringsplass?
    Tenker at en bobil blir mer benyttet om vinter enn om sommer siden en driver med hundekjøring.
    Skal en ha plass til slede hunder (6 til 8 ) stk pluss alle remedier en trenger

    • admin
      21. februar 2013 at 20:08

      Ja, det finnes firehjulstrekkere, men jeg har ikke sett slike bobiler i Norge. Noen biler blir av mange betegnet som “tre sesongers bobil”. Jeg er litt usikker på hvorfor, men det går mye på hvordan ting er løst. Om spillvannstanken er oppvarmet og om krana til denne står i varm sone slik at den ikke fryser fast. Det er også en del detaljer i oppvarmingssystemet som spiller inn – hvordan ligger dyser og rør? Dette er såvidt berørt i artikkelen.
      Det er ikke noe som heter vinterisolering, men produsentene prøver ofte å fortelle at deres måte å bygge opp veggen (materialer) gjør den mer kuldemotstandsdyktig.
      Om lagringsplass kan jeg si at det varierer mye. Generelt er det slik at høyere senga er, bedre plass blir det i “garasjen” under. Ellers er det mye ekstra lagringsplass i doble gulv, men om varmen ligger her, bør det ikke tettes for sirkulasjon om vinteren.
      Det høres ut som om du trenger et tilhengerfeste slik at du kan få med deg slede og utstyr. Hundene vet jeg neimen ikke hvor det er forsvarlig å ha… Sjekk i hvertfall hvor stor (tung) henger bobilen kan trekke.
      De fleste bobiler har forhjulstrekk, men en spørreundersøkelse på vår Facebook-side viser at folk mener bakhjulstrekk er best på vinterføre.

      • Alexander
        26. februar 2015 at 02:48

        Du trenger ikke 4wd, men du trenger en bakhjulstrekker. Har Subaru som privatbil og en bakhjulstrekker Ford på 3500kgtotalvekt (Ford Lwb350 chassis) og denne kommer som bakhjulstrekker med tvillinghjul.. Dette chassiset får du også som 4wd! Så snakk med påbygger om du vil lage en one off. Men du trenger ikke 4wd(sier subaruisten), det holder med Ford bakhjulstrekker! De går meget godt på vinterføre!! Utrolig fremkommelighet med rwd på vinter, aldri bruk for kjettinger. Har brukt vår 3vintre ned i -26grader, og som skiboms med kun høyfjellsovernstting, ingen problemer. Truma combi 4e gassvarmer. Bruker du bilen i kaldere enn -16 så bør du velge 6d diesel eller gasstank da du får stort gassforbruk. Og du kan ikke bruke komposittflasker under -16, da de ikke vil kondensere gassen.. Praktisk: Og du trenger takstige (måke av snø). Og fordel om det er takrails så du ikke så lett glir av når du er der oppe. Vår har dette.

    • Tor Tybring Aralt
      21. februar 2013 at 22:41

      Kjørte noen år med gammel uisolert bobil, også om vinteren. Vi sov i bilen i 17-18 kuldegrader og det gikk fint. Uisolert bil må tømmes for vann om vinteren.
      Det er lurt å ha kjettinger til bilen når du bruker den om vinteren. Hendte ved to anledninger at jeg hadde bruk for dem.

    • Dag-Olav
      21. februar 2013 at 22:59

      Større bubilar (over 3500 kg) er ofte bygd chassis på Iveco Daily eller Mercedes Sprinter (og nokre enda større på Man lastebilchassis). Desse har bakhjulstrekk. Skal du ha med deg ein del hundar og utstyr, bør du nok ikkje satse på ein mindre bil.

      Som Tor har sagt: Ha med kjettingar på vinterføre, særleg om du har tenkt å dra med deg tilhengjar. For bilar med totalvekt over 3500 kg, er det påbudt å ha med kjettingar i vintersesongen.

      Eg veit ikkje heilt kva du tenkjer på med “vinterveier til fjells”, men langs hovudvegane over fjellet er det sjeldan store problem å kjøre bubil om vinteren. Verre kan det vere på vegar inn i hyttegrender/seterområde, og her kan det lett bli store utfordringar med store kjøretøy.

      Når deg gjeld isolasjon, blil spørsmålet raskt: Kva for eit komfortnivå vil du ha? Vatn frys (som kjent) ved 0 grader, og skal du kunne bruke vatn når utetemperaturen kryp under denne magiske grensa, må du opplegget for vatnet vere oppvarma – eller plassert i eit oppvarma område.

      • 22. februar 2013 at 07:17

        Husk at alle bolier over 3500kg skal ha tre kjettinger.

      • Alexander
        26. februar 2015 at 02:54

        Ford har og rwd på Lwb chassiset på biler under 3500kg. Disse får du og med hengerfeste med 1800kg hengervekt. +chassis kan ha 3500kg-4250kg totalvekt og, pluss henger 1800kg. Mange som drar rallybiler på dette oppsettet, vinterstid. Se etter Ford med tvillinghjul bak for bakhjulstrekkerene.

  2. Øyvind Hov
    22. februar 2013 at 06:51

    Desverre tar du feil når dæ gjelder priser på ferje i Norge. Sone 1 på Sunmøre er prisene under 6 meter 52 kr 6-7 meter 132 kr 7-8 meter 157 kr. Dæ e lit forskjell.

    • admin
      22. februar 2013 at 07:36

      Jeg kjører selv en bil som er under 7 meter. Det er vel derfor jeg litt ubevisst sa at spranget ikke var så stort. For en vanlig sommerferie blir det likevel ikke veldig store innhugg i feriebudsjettet. Jeg har blitt forklart en del om de vestlandske rabattkortene at det her virkelig slår ut i pris når du passerer 8 meter, men dette har jeg med vilje ikke fordypet meg i. Men det kan jo bli et eget tema en annen gang.
      Takk for presiseringen.

      • Dag-Olav
        28. mars 2013 at 22:44

        Ferjekort er ikkje så vanskeleg. Kortet er eit verdikort der du betalar inn eit beløp som blir redusert for kvar gong du brukar kortet.

        For bilar under 8 meter kostar kortet 3000 kroner og gir 50% rabatt på kjøretøy, 17% rabatt på vaksne passasjerar. Barn/honnør får rabatterte billettar i utgangspunktet, og du får ikkje ekstra rabatt på desse ved å betale med ferjekort.

        Ferjekort kan brukast i desse fylka:
        * Møre og Romsdal
        * Sogn og Fjordane
        * Hordaland
        * Rogaland (untatt ferja til Utsira)
        * Vest-Agder
        * Norled sine samband i Trøndelagsfylka; Brekstad–Valset og Levanger–Hokstad,
        * Fjord1 MRF sitt samband i Finnmark; Hasvik–Øksfjord–Tverrfjord

        Ferjekort kan du kjøpe på ferja (eller i billettkiosken), men påfylling av kortet må skje til same selskapet som du kjøpte kortet frå.

        For bil mellom 8 og 17 meter er forskotsbetalinga 11500, rabattsatsane som for bilar under 8 meter.

        Du kan finne meir info på http://www.ferjekort.no

    • LordR
      17. desember 2013 at 22:29

      Når det gjelder fergetakster så er jeg litt forundret over holdningene til at dette er dyrt. Ja, det er jo i utgangspunktet dyrt, men hvis du har råd til å kjøpe en bobil til mellom en halv og en hel million, så burde ikke et sprang på 50 kroner opp på fergeprisen for en overfart være det som velter budsjettet til en bobilturist.

      Jeg skjønner de som bor slik at de må ta ferge hver gang de skal ut på tur, men hvor ofte er vi andre på tur i fergefylker? Si at du reiser Vestlandet og tar 20 ferger i løpet av en ferie. Hvis prisen er 50 kroner mer pr. tur for å få over en større og bedre bobil du trives bedre med, så synes jeg at det er verdt 1000 kroner en gang hvert tiende år 😉

      Men i utgangpunktet burde jo fergene være gratis! 🙂

  3. arne grimsø
    27. februar 2013 at 21:55

    Vedr. varme i bobil, sverger jeg nå til vannbåren varme, etter å ha forsøkt flere alt varmluft fra Webasto til Truma. Vår Cabby er utrolig bra med radiatorer under gassflaskene og i varerommet bak samt under seng i alkoven.
    På ferger har vekt ingen betydning slik som lengder over 6 meter som gir en vesentlig dyrere billett. Vekt har stor betydning i bomringer,over 3500 kg = dobbelt pris.
    For meg er savnet av tilhengerfeste på Cabby Exus stort, motorer på 1,9 uten turbo burde forbys og biler med 2,5 D uten turbo unngåes fordi de ikke har tilstrekkelig med krefter for trygg og problemfri kjøring. Er det noen som vet om tilhengerfester eller godkjente tegninger til en Exus ? Tak og tetninger er også et kapitel for seg selv, der tilstrekkelig kvalitet på skallet er vesentlig for tetthet over noen års bruk, tynne fiberplater utvendig langs skjørtene i bodel er garantert en dårlig løsning. Noen bobiler utmerker seg med festemetodene på utvendige plater, de er ofte stiftet på med stålstifter som selvfølgelig reagerer sammen med aluminiumsplater.

    • Turisten
      17. desember 2013 at 20:08

      Over 3500 Kg dobbel pris?? På Svinesundbroen er det 5 ganger så dyrt med bil over 3500 kg.

      Og…finnes det motorer på 1,9 liter eller for den sakens skyld 2,5 liter UTEN turbo lenger??? Det tviler jeg sterkt på.

      Selv har jeg en Ford.motor i min bobil på 2,2 liter med turbo og intercooler på 140 Hk og 380 Nm dreimoment.Den går som ei kule,og er
      en 2008 modell.

      Er nok veldig gamle bobilmotorer Grimsø her tenker på,også utvendig plater i tak/vegger som nå er helt annerledes en hva han skisserer!!

  4. Mulig ny bobileigar
    29. mars 2013 at 23:41

    Hei, ønsker å skaffe oss bobil, men vi har et problem som vi sikkert ikkje er aleine om. Hvor parkere bobil når det kun er en liten parkeringsplass til huset vårt. Er det noen som har gode løsninger. Vinterlagring er ikke noe problem.

  5. Jan Gunnar
    17. desember 2013 at 20:54

    Har en Solifer med luftvarme/gass på Transit chassi.Var i Gudbransdalen i fjor vinter og vi hadde ÷31 grader.Varmen sto da på 4 og det var godt og varmt hele døgnet, således også gulvet.Er meget fornøyd med dette merket, har gitt oss mye glede.Det er oså så greit med Transiten på vinteren da den er noe høyere i chassiet enn de lave Fiatene.Slipper å få kjørt inn støtfangeren så fort en kommer borte i høye snøkanter.Så foresten en slik en i sommer som kjørte seg fast på campingplassen som dro av en del på støtfangeren.

    • Leif Jakobsen
      19. juli 2018 at 12:41

      Hei Jan,
      Jeg tenker på å kjøpe en helårs bobil og ønsker mere opplysninger om din bil. Og ville bli takknemlig for gode råd. Er pensjonist og har tid/anledning til lange turer.

  6. Steinar Sundet
    21. juni 2014 at 16:50

    Har planer om å kjøpe bobil med lengde 900cm. Hva blir vanlig billettpris på denne i forhold til 750 cm på ferjetransport.?
    Det sammes pørsmålet dukker opp mhp. vekt .Denne har totalvekt på ca . 5000 kg. Hvordan blir bomavgiften ii forhold til totalvekt < 3500 kg?
    Er det relativt likt regelverk over hele landet?

  7. dag
    23. september 2014 at 09:20

    Jeg forsøker å få bygget en liten bobil (541 cm) med 4×4 og noen andre spesialiteter. Har forbindelse med en bygger i Polen. Flere som er interessert? dag@tavla.no

  8. Stig
    25. februar 2015 at 21:06

    syns det er vanskelig med valg av bobil og vekt dette er tredje bobilen på kort tid…. Bom penger er ganske dyrt, vist en bor der alle bomstasjonene er… Norge …. og spesielt vist bilen er over 3500 kg….
    Har hatt en kasse bil… En halvintregrert og nå helintregret. Mitt inntrykk er at helintregret passer meg best. Det går på at jeg har mere vekt på forhjula som hjelper med framkommelighet på grus,våte plener og vinterveier.. Forhjusdrift er det på de fleste bobiler.. Med stort lasterom bak og mye last er en ganske ufrekommelig i noe snø,is veier eller fjell grusveier… Skal en bruke bilen om vinteren er det jo kjekt med litt plass.. Om sommeren er en jo masse mere ute og kan ha mindre bil.. Min bil er 6 m og 230 B og den kommer frem overalt både Vinter og sommer. Parkerer nesten overalt. Alde varme i gulvet +radiatorer..
    Brukes veldig mye alle årstider.. Trodde dett var absolutt til vårt behov.. Men ser stadig etter nye biler

  9. Eivind Myrene
    25. februar 2015 at 21:07

    Hei. Eg lure på kor sikre bobilene er i bil krasj. Du skriv at halvinntigrerte biler er bygd på vanleg sjasses.mens heilinntigrerte er bygd opp som egen bil. er heilinntigrerte biler like sikre i trafikken som halvinntigrerte? Finns det noko tester på ka bilene tåler i krasj. Mvh Eivind

    • admin
      25. februar 2015 at 21:39

      Beklager, men her må vi innrømme at kompetansen er for dårlig. Er heller ikke sikker på at det er gjort seriøse og uavhengige tester av kollisjonssikkerheten. Det er nok flere som vil hevde at helintegrerte bobiler er mindre kollisjonssikre.
      Dette er et tema vi gjerne skulle skrevet om…

  10. Arvid
    25. februar 2015 at 23:53

    Etter å ha lest igjennom det som er skrevet i disse erfaringer fra andre, blir jeg noe forundret. Det ser ut for meg at det er ulik oppfatning av priser på ferger og bom vei.har kjørt endel rundt de siste 7 årene, men har alltid betalt personbil takst på bom vei. Ingen av mine 2 biler har ikke hvert over 7 m. Kjørte i sommer på møreveiene til nord-Norge. Her var det på de ferger vi brukte kun snakk om lengde. Men siden vi bor i N-Norge kjører vi for det mest via Sverige og over i Norge i Trøndelag.
    Det kunne hvert mer ønskelig med en mer ensidig prispolitikk på dette området ferge/bom vei.
    Ønsker alle en god bo bil sommer uansett hvor dere skal kjøre.

  11. Terje
    11. mars 2018 at 07:47

    Hei,lurer veldig på om det er mulig å rangere kvalitet på bobiler. Kan man si at Rimor og Sunlight er den billige varianten, at alle andre er midtsjiktet, og Hymer og Burstner er de dyrere variantene med best kvalitet.
    Dette er sikkert et vanskelig spørsmål, men er det mulig å ha hovedtrekk.
    Noen produsenter bruker rimeligere deler enn andre, men kanskje chassiet er stort samme kvalitet.

    takknemlig for raskt svar, mvh. Terje

    • Redaksjonen
      11. mars 2018 at 15:09

      Vi skal ikke gå inn på en rangering av bobiler. Bilen under er som regel den samme, en Fiat. Det er kvaliteten og utrustningen i påbygget som skiller dem. Mye kan du se på som luksus, annet som nyttig. Byggekvaliteten kan selvfølgelig variere. Det som er viktigst er om du finner en bobil som passer for ditt behov. Skal du bruke den om vinteren bør du sjekke vinteregenskapene (oppvarmet spillvannstank og frostfri plassering av tanker, rør og kraner). Skal du kun bruke den om sommeren, kan du spare på å kjøpe en enklere bobil, men her er ingen fasit. Still spørsmål i forhold til bruken du tenker deg. Og så er det forskjell på om du skal bruke den 20 døgn eller 200 døgn i året…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *