Tror ikke vi overlever tunnelbrann

(NW): Bare 28 prosent stoler på at de klarer å komme seg ut av en brennende tunnel, viser en ny undersøkelse. Hvis vi havner i en alvorlig brann i en lang tunnel, tror 46 prosent av oss at vi ikke vil komme oss ut. Ytterligere 26 prosent er usikre på utfallet.

Hordaland og Sogn og Fjordane huser nesten halvparten av landets veitunneler. Foto: Colourbox.

Hordaland og Sogn og Fjordane huser nesten halvparten av landets veitunneler. Foto: Colourbox.

Det viser en undersøkelse YouGov har gjort for If Skadeforsikring.
– Det finnes en del trange, ekle tunneler her i landet. Jeg har ikke noe problem med å skjønne at folk er skeptiske, særlig ikke etter brannen i Gudvangatunnelen. Jeg føler meg ikke høy i hatten der selv. Den er et mørkt, trist hull i fjellet, sier fagsjef Leif Høyland i If Skadeforsikring.
Hos en del nordmenn er skepsisen mot tunneler så stor at de kjører omveier for å unngå dem. Til sammen 20 prosent oppgir at de gjør det en gang i blant eller oftere, ifølge undersøkelsen.

Rustes opp
Hver femte syns det er ubehagelig å kjøre i tunneler. I august var det tre tilfeller av brann i norske tunneler, og 31 prosent oppgir at de er blitt mer skeptisk til tunneler etter ulykkene, ifølge If-undersøkelsen.

– Norske tunneler anser vi som sikre. Hadde vi ikke det, ville vi stengt tunnelene det gjaldt, sier Lars Erik Hauer, direktør for veg- og transportavdelingen i Statens vegvesen.
Nylig la Statens vegvesen fram en oversikt over prioriteringer de neste årene. EUs tunnelforskrift slår inn for fullt i Norge fra 2019, og innen da skal 200 tunneler rustes opp for å tilfredsstille kravene.

– Mange av tunnelene er bygget før tunnelsikkerhetsforskriften ble vedtatt. Nye tunneler tilfredsstiller kravene når de bygges, men de eldre har fått et etterslep fordi det ikke ble bevilget nok penger i takt med nye krav. Det etterslepet skal vi ta igjen nå, sier Hauer.
Oppgraderingen gjelder tunneler som omfattes av tunnelforskriften, det vil si tunneler over 500 meter på riksveinettet. 15 tunneler skal få et ekstra løp på grunn av stor trafikkmengde, blant annet Oslofjordtunnelen.
Andre tunneler skal blant annet få bedre lys, bedre ventilasjon og digitalt nødsamband. Nødnett skal være på plass innen 2015.

– Vegvesenets planer høres gode ut. Nå er det bare viktig at de blir fulgt opp med handling, slik at vi får nødvendig oppgradering før den virkelig store katastrofen skjer, sier Jon Berge, informasjonsdirektør hos If Skadeforsikring.

Har ikke rømningsveier
Over halvparten av oss følger med på om det er skiltet for rømningsveier når vi kjører i tunnel, ifølge undersøkelsen. Men rømningsveier finnes nesten bare i tunneler med to løp, der evakuering kan skje fra det ene løpet over i det andre.

– De fleste tunneler her i landet har ett løp. Å bygge rømningsvei i disse vil koste nesten like mye som å bygge et ekstra løp, sier Hauer i Statens vegvesen.
Etter brannen i Oslofjordtunnelen i for to år siden ble det bygget evakueringsrom. Dette finnes ikke i de øvrige ett-løpstunnelene.
Ved brann i to-løpstunneler lyder rådet å forlate bilen og komme seg over i det andre løpet. I ett-løpstunneler må du i større grad vurdere situasjonen. Er det mulig, skal du snu bilen og varsle møtende trafikk på veien ut.

Hendelser i tunnel skal varsles med nødtelefonene som står utplassert et stykke fra hverandre. Da ser Vegtrafikksentralen med én gang hvor du ringer fra.

 

FAKTA

  • Det finnes om lag 1000 tunneler i Norge, med en samlet lengde på 800 kilometer.
  • Alle tunneler over 500 meter på riksveinettet reguleres av EUs tunnelsikkerhetsforskrift fra 2006. I Norge har vi 255 slike tunneler, hvorav hele 200 ikke oppfyller forskriften. Norge har fått utsettelse til 2019.
  • Tunnelforskriften ble utarbeidet av EU etter den største tunnelulykken noensinne, i 1999 i Mont Blanc-tunnelen mellom Frankrike og Italia. 31 mennesker omkom da tunnelen tok fyr.
  • Behovet for tiltak i tunneler er beregnet til å koste 16-26 milliarder kroner. Om lag 40 prosent av dette gjelder tiltak for å oppfylle krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene.
  • I perioden 2008–2011 var 44 prosent av tunnelbrannene og branntilløpene i biltunneler med høy stingningsgrad, enda disse utgjør bare rundt fire prosent av biltunnelene.
  • Brann eller røykutvikling står for fem prosent av hendelsene i tunnel, motorhavari står for 80 prosent.

(Kilder: Statens vegvesen og Transportøkonomisk institutt)

Tekst: Kjell M. Kaasa/NW

Del dette med andre:

  1 comment for “Tror ikke vi overlever tunnelbrann

  1. Har kjøpt evakueringsmaske til meg og kona som vi har med i bilen.
    Evakueringsmaske ved brann mm 60 minutt (CE godkjent) fra Wee gruppen
    wee-trading.no 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.