Trendsetterne tråkker til

Badeliv i det gamle elveløpet til Rhinen litt utenfor allfarvei.

Trendguruene har omsider oppgradert campister av det omflakkende slaget til individuelle turister, slike som uredd forlater masseturismens nedtråkkede stier og oppsøker det ukjente.

Det gode med å være frittgående turist er at ingen reiseplan er ufravikelig. Reisen kan bli forkortet eller forlenget, forårsaket av et tips underveis i en brosjyre eller en lokalavis. Vi vet noenlunde sikkert at der vi kommer til å sveive ned støttebeina snakker ingen naboer norsk. Hvis vi så legger til at sykkelen er vårt faste turfølge, vil formodentlig selv irrgrønne miljøpolitikere tilgi at vi kjører vår trofaste Volvo noen tusen dieselkilometer i ferien. Vestlendingen kan ikke få nok av flate sykkelveier langs åkerlandskap og kanaler. Hver eneste kilometer blir loggført. Det må være orden i minneboken.

Aktiv ferie
Det kjennes alltid godt å være på høyde med tidsånden, aktiv ferie krydret med kulturelle innslag. Men det er først når du bestiger sykkelen på fremmed jord at frihetsfølelsen tar over. Der oppe på setet glemmer du køene på motorveien i Tyskland. Irritasjonen over ublu franske veiavgifter fordufter når du snuser inn duften av lokalt landbruk. Da tilgir du også vertskapet at de ikke tildelte deg en plass med kveldssol.

Det er alltid noe å knipse langs de store vannveiene.

Mallorca neste
– Hvorfor gjør vi dette år etter år, sukket det høylydt fra passasjersetet her en sommer. Vindusviskerne slet med å skyve unna regnbygene som veltet uhindret inn fra Nordsjøen. Plass nr. 58 var et stykke tysk myr som sugde til seg både sko og vogn. – Neste år charter til Mallorca! Men neste morgen sto solen høyt over marsklandet, vestavinden hadde blåst fra seg og det surklet nesten ikke under treskoene. Frokost i solveggen. Vi nyter medbrakt bergensk traktekaffe, skivet brunost og hjemmelaget plommesyltetøy på rundstykket. Mallorca er ut.

Sykkeltur
Så er det opp med nykjøpte sykkelkart og ut i det ukjente. Sykkelen er campistens beste venn, nest etter GPS og plastkortet med NBCC-logo. Vi lar toget besørge transporten når vi vil besøke metropolene, og der inne er vi selvsagt som andre turister, iført ryggsekk, mobiltelefon med Google Maps og skulende blikk mot alle vi klassifiserer som potensielle lommetyver mens vi stiller i masseturismens billettkø til de store attraksjonene.

Ankershagen hedrer byens store sønn med den trojanske hest.

Diger trehest
Men det er bare campister på sykkel som vil finne veien til Ankershagen. Bli ikke forbauset når du her støter på en kjempediger trehest. Landsbyen har laget en kopi av den trojanske hest til ære for sin store sønn Heinrich Schleimann. Den selvlærte tyske arkeologen skapte sensasjoner da han hevdet at han hadde gravd fram sagnomsuste Troja. Kjekt å få repetert gresk mytologi over en øl og et digert sildemåltid, alt takket være en sykkeltur som kom litt ut av kurs.

Hornmusikk i det grønne setter en ekstra spiss på turen.

Frittgående campister
Selvsagt gir bobilen og bilen frikoblet fra vogna massevis av frihet til å snuse inn opplevelser som får selv trendguruer til nikke anerkjennende. Men vil du opp mellom vinrankene i de bratte lier i Alsace er sykkel enklest. Da er det også ganske trygt å nyte rause glass lokal vin og kortreist ost som lukter så den bare kan etes utendørs. Frittgående campister henter de unike opplevelsene utenfor masseturismens lysløyper mer eller mindre planlagt. Du kan dumpe opp i en middelalderfest med digre gamper og riddere i full utrustning, eller bli underholdt av et blåseorkester som varmer opp til kveldens bryllupsfest.

Oppdagelsen i Hirtshals endte i en nydelig strand.

Brattlendt
Sykkelen har påført oss nyttige oppdagelser, som at det finnes et Hirtshals bortenfor fergekaien der det til og med er en ordentlig unnabakke som ender i en eventyrlig og kjørbar sandstrand. Apropos bakker, høyt oppe i mektige Schwarzwald fikk begrepet brattlendt en ny vinkel der vi svettende skjøv tohjulingene oppover mens vi ble forbikjørt av brølende tømmerbiler på laveste krabbegir. Vi fortærte matpakka mens myggen fortærte oss. Utsikten var storslagen, og dit ville vi aldri kjørt i bil.
Vi hadde lenge dilla på å krysse grenser på to hjul. Lik jegerne som henger gevir på skryteveggen, skjøt vi våre familiebilder attmed ymse grensestolper og EU-flagg. En anelse andektig rullet vi sykkelen over gangbroen mellom Frankfurt an der Oder og Polen, forbi passkontrollørene og inn i grensebyen Slubice. Men der så vi bare turister og ingen polakker, bortsett fra dem bak diskene i spritbutikkene og i de utallige frisørsalongene.

Større lekegrind
Europafarere har fått med seg et kontinent i ekstrem forvandling. Lekegrinden vår er kraftig utvidet siden 1989. Første gang vi besøkte Polen ble vi møtt av et kobbel schäferhunder og vakter med skarpladde våpen, men så falt muren og grensegjerdene. Campistene grep umiddelbart sjansen til å oppleve både kommunistisk gråhet og forfallen storhet lenge før massene kom veltende luftveien til Krakow og Praha.

Forholdsvis enkelt å komme seg over til Polen.

Den optimale grensekryssing gjorde vi med basecamp i tyske Aachen. Derfra nådde vi pr. sykkel både Belgia og Nederland på én tur! Men den syklende campist innser at noen grenser vil forbli ukrysset. Det er en tid for alt, men den individuelle turist vil alltid minnes med et smil ettermiddagstrippene på sykkel over grensebroen til Frankrike for et glass vin. Og man minnes da man kjølte tærne midt det gamle elveløpet til selveste Rhinen.

Kanalene har ofte flotte sykkelveier løpende parallelt.

Vårt keiserdømme
Reiseplanlegging er innendørs vinteridrett for campister. Veikartene er vårt keiserdømme, ingenting erstatter kvadratmeteren med papir som du aldri greier å brette riktig. Et detaljert veiatlas er også godt vinterfôr, og stedene du vil besøke ligger alltid innerst i ryggen eller i overgangen til neste kartblad.
Når sykkelen nærmest er blitt en integrert del av feriekroppen, søker du i timer etter sykkelruter på nett, en kilde som aldri går tørr. YouTube lokket oss til å sykle over Afsluitdijk-diket i Nederland. Vi slutter aldri å bli imponert over hva dette vesle folketette landet har måttet mobilisere av ingeniørkunst for å temme naturen og sikre innbyggernes liv og lagnad. Flere enn nordmenn har røft vær.

Det er kjekt å møte likesinnede som tråkker til.

Lange mil
Vi campet ved idylliske Harlingen, en mikroutgave av Amsterdam. Afsluitdijk er vel tilrettelagt for både biler og syklende, det finnes knapt maken i Europa og utsikten stedvis fantastisk. Milene var like flate i begge retninger, men veldig lange hjemover.
Vi ruller videre i pakt med vår feriebekjennelse, begeistringen for de flate landenes nett av milelange sykkelveier. Og like stor nytelse er det å sykle både to og tre kilometer til landsbyens bakeri etter den daglige kvote av grove rundstykker. Da henger vi gjerne på oss en knallgul tøyveske med Tour de France-logo, så får folk tror hva de vil. Verdens største sykkelritt er for øvrig en gigantisk gratisfest for campister, og det er fritt fram å teste løypa både før og etter Tour-toget.

Når slike motiv dukker opp, får du lyst til å bli landskapsmaler.

En ekte langtur
E6 gjennom Skåne i fellesferien. En lavine av campingvogner og bobiler underveis mot stellplatzer og campingplasser. Prognosene fra bobilprodusentene sier at det årlig skal selges 75.000 nye bobiler og de skal formodentlig ut på veiene. Camping blir likevel aldri masseturisme, vi velger heller å kalle det en folkebevegelse.
Sykkel på campingvogn eller bobil er en suveren miks, men få gidder å høre frivillig på våre begeistrede utlegninger etter hjemkomst, unntaket er han i sykkelbutikken. Vi er til gjengjeld alltid nysgjerrige på hans ekspedisjoner. Sist skulle han til sørtyske trakter han visste vi kjente godt. (Han har faktisk hørt etter!) Vi nikker anbefalende og ønsker ham god tur.
– Ja, og så sykler vi videre til Aten og Kreta, legger han beskjedent til.
Sykkelferie er hva du gjør det til, som det å være aktiv frittgående campist!

Tekst og foto: Magne Reistad, Bobil- og Caravanmagasinet (BoCM)

Dette er et av de kjekkeste grenseskiltene forfatteren vet om.

Del dette med andre:

  1 comment for “Trendsetterne tråkker til

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.