Tre ganger så trygt å kjøre i tunneler som utenfor

Det er risiko med all bilkjøring, men statistikken viser at det er tre ganger så trygt å kjøre i tunneler som utenfor. Det hevder avdelingsdirektør Ole Jan Tønnesen i Statens vegvesen.

Tønnesen tar i en artikkel utgangspunkt i statistikken for Møre og Romsdal. Av 16 376 ulykker registrert med personskade i fylket siden 80-tallet har 212, eller under 1,3 prosent skjedd i tunnel. Tunnelene utgjør 3,9 prosent (136 km) av (3500 km) fylkes- og riksvegene i fylket.

Hver dag kjøres det 287 000 turer gjennom de 92 riks- og fylkesveitunnelene som Statens vegvesen har sikkerhetsansvaret for. Ca 80 kjøretøy kjører gjennom Leiratunnelen i Ørsta hvert døgn. Samtidig kjører 21 500 kjøretøy gjennom Blindheimsunnelen i Ålesund. Det er stor forskjell på trafikkmengden og standarden på tunnelene.
– Vi har nybygde tunneler, nylig rehabiliterte tunneler og vi har tunneler som er modne for oppussing. Med våre sju er vi fylket i Norge med flest undersjøiske tunneler. Med byggingen av Nordøyvegen kommer tre nye, skriver Tønnesen på vegvesen.no.

Tunnelene er forskjellige
Det er naturligvis store forskjeller mellom de 92 tunnelene våre. Men det er som de fleste av oss må tenke med huset vårt. Oppgraderingene må skje over tid, vi tar det som haster mest og bruker pengene vi har på en best mulig måte, påpeker han.

– Vi er midt oppe i en omfattende utbedring av riksvegtunnelene, fordi Tunnelsikkerhetsforskriften stiller nye krav til sikkerhet i tunneler over 500 meter med en trafikk på mer enn 300 biler i døgnet. På riksveg skal arbeidet være ferdig i løpet av neste år og er grunnen til at det for tida jobbes for fullt i Innfjordtunnelen, Måndalstunnelen, Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen. På fylkesveg er Fannefjordtunnelen allerede rehabilitert, mens arbeidet er i gang i Godøytunnelen. Sistnevnte med en prislapp på 380 mill. kr. Arbeidet koster. Og politikerne i Møre og Romsdal fylkeskommune har vært tydelige på at de mener finansieringen fra statlig hold ikke gjør det mulig for dem å nå fristen innen 2025.

Kontroll på tilstand
Tønnesen skriver videre: Vi må uansett ha god kontroll på alle tunneler. Entreprenørene våre drifter på daglig basis og gjør visuelle kontroller minst hver 14. dag, noe mer omfattende inspeksjoner årlig og en omfattende inspeksjon hvert femte år. I tillegg skal alle tunneler over 500 meter gjennom en sikkerhetsgodkjenning hvert 6. år. Dette er en slags EU-kontroll for tunneler. Om det er alvorlige feil og mangler, må disse utbedres før tunnelene kan godkjennes. Hvert femte år er det også omfattende inspeksjon av fjellkvalitet. Da saumfares hver kvadratmeter fjell i tunnelen. Med 92 tunneler er det et omfattende arbeid. I 2018 skal vi intensivere inspeksjonene av fjellet for å komme ajour.

Den teknologiske utviklingen gjør deg stadig tryggere. Men så lenge vegtrafikken krever dine individuelle vurderinger og valg, vil det skje ulykker. Selv om det skjer langt færre ulykker i tunneler enn ute på vegen ellers, er skadepotensialet større. Den viktigste faktoren for sikkerhet i tunnel vil alltid være mennesker. Det gjelder ikke bare å kjøre aktsomt. Om du kommer først til en ulykke, er det avgjørende at du bruker sikkerhetsutstyret i tunnelen til å varsle. Du bør raskt sikre skadestedet og ta av nødtelefonen eller løsne et brannslokningsapparat. Da vet alle som har til oppgave å hjelpe deg hvor du er og kan starte sin jobb.

– Om du får motorstopp i en tunnel i dag så er hjelpen nær. Tross varierende standard på tunnelene er risikoen forholdsvis lav for deg som trafikant. En del trafikanter er redde for å kjøre i tunneler. Jeg håper denne lesingen kan berolige, avslutter Tønnesen.

Tekst: Ole Jan Tønnesen – omarbeidet av redaksjonen