Opplevelser i Finnmark

Tenk så flaks, sier reisefølget når vi lander i Alta en tidlig formiddag i slutten av august med utsikt til fem dager med finvær foran oss. Som førstereis til Finnmark, med mye utendørsaktivitet på programmet, kunne det ikke lovet bedre.

Artikkelforfatter Cecilie Larvåg er forfatter av boka "Mil etter Mil" om Nasjonale turistveger. 
Hun reiser ikke selv i bobil, men redaksjonen håper du likevel vil få mange tips i denne artikkelen.

Leiebilen står parat ved Alta lufthavn og snart er vi underveis nordover på E6. Første stopp: Kokelv – starten på Nasjonal turistveg Havøysund. Der skal vi tilbringe natten på Aurora Glamping i en dôme med vidsyn over Revsbotn. Men før vi kan glede oss over det, skal vi stifte bekjentskap med et trist fenomen.

Sommerfugler er vanligvis noe man forbinder med flagrende fargeklatter som dukker opp sammen med godværet om våren. I Troms og Finnmark er imidlertid arten bjørkemåler blitt en trussel for økosystemet. Som følge av klimaendringer har horder av sultne sommerfugllarver inntatt bjørkeskogen blant annet på Sennalandet, den øde fjellstrekningen mellom Altafjorden og Skádi. Ferske bjørkeskudd er nemlig livretten deres. Fra bilvinduet ser vi tusenvis av sorte stammer uten antydning til bladverk. Skogsdøden er et faktum, med store konsekvenser for rein, ryper og blåbær.

Et møte med gamle tradisjoner
Kall oss gjerne overflatiske, men både bjørkemålere og svart skog er glemt når vi noen timer senere sitter utenfor vår arktiske dôme etter fjelltur og vedfyrt badestamp, og beundrer solen som dupper ned bak fjellene i vest.

Aurora Glamping lever opp til navnet sitt: I kalde vintermåneder, når aurora borealis flammer over himmelen, ja visst, men også sommerstid, når Aurora – morgenrødens gudinne – viser sitt nærvær på dette deilige sted på jord.

Da vertskapet, Ranveig og Frank Jon, overtok hennes besteforeldres gamle hus i Kokelv, rundt to timer fra Alta og elleve mil fra Hammerfest, visste de lite om at de noen år senere skulle huse gjester fra fjern og nær.
– Det sto en gammel gamme her, forteller Ranveig. – Gammer var alminnelig husvære for folk på disse kanter frem til 1950-tallet. Mange ble bygget etter 2. verdenskrig, da folk som hadde vært på flukt flyttet hjem igjen til nedbrente hjemplasser etter tyskernes herjinger.

Dagens gammer er av nyere opprinnelse, men bygget etter gammel sjøsamisk tradisjon. Hittil er det fem stykker, og under torvtakene finner vi både sovegamme, kjøkkengamme, dusjgamme og saunagamme. Vedfyrt sauna og badestamp er tilgjengelig under oppholdet. I tillegg har Frank en mobil badstu montert på tilhenger som man kan frakte dit man måtte finne det for godt å nyte et badstubad før et avkjølende møte med elva.

Rått og dramatisk
Allerede morgenen etter legger vi ut på landeveien igjen. Nasjonal turistveg Havøysund er ukjent for mange, men dette forrevne klippelandskapet langs Revsbotn er virkelig noe for seg selv. Rått, dramatisk og unikt! Lag på lag med skifer danner de mest fascinerende fjellformasjoner på begge sider av veien. Mange steder ser steinene mer ut som gamle tempelruiner i Angkor Wat i Kambodsja enn norske fjell dannet rundt siste istid. Rundt en sving ved Vekselvik ligger plutselig en gigantisk sfinx og hviler med blikket rettet mot Nordishavet.

Ved Lillefjord er sjansen stor for at du møter på flokker med rein. Dyrene beiter like gjerne i strandkanten som langs veien. Slå deg ned i et av hvileskjulene på stranden i Snefjord. Med litt flaks får du kanskje se havørn også. Neste rasteplass er Selvika. På varme sommerdager frister det muligens med et bad i det turkise havet, men (nesten) uansett vær er det et perfekt sted å grille eller spise matpakken. Ta forresten gjerne med en plastpose og fyll den med plastavfall fra stranden. Alle monner drar!

Etter hvert stiger veien bort fra havet, og selv om den bare går et par hundre meter over havflaten på det høyeste, får du følelsen av å kjøre over snaufjellet. Cirka 4,5 km før du kommer til Havøysund, som bokstavelig talt er ved veiens ende, starter stien opp til Sukkertoppen, en spektakulær tursti som er de lokales favoritt. Fra toppen kan du se over til Porsanger, Nordkapp og langt ut i Nordishavet.

I Havøysund, på 71° nord, er det fiske som gjelder, både for lokalbefolkningen og tilreisende. Hit kommer gutta boys av ulike nasjonaliteter for å hale storfangst. Havøysund kan ellers skilte med en stor og omdiskutert vindmøllepark på toppen av Havøygavlen. Der ligger også Arctic View – en restaurant og glam camp med uslåelig utsikt over havet. På grunn av anleggsvirksomhet i forbindelse med utskiftning av vindmøllene – minst frem til høsten 2021 – vil bilveien ut dit være midlertidig stengt. Om restauranten/campen vil være åpen i dette tidsrommet er usikkert.

Avstikker til havs
Ta gjerne en avstikker til Rolfsøy. Her kan besøkende leie båt, dra på fiske, besøke det gamle trandamperiet, slentre langs hvite sandstrender og plukke skjell for å ha med hjem som et minne og vandre på øyas nakne fjell. På Tufjord Brygge fristes det med lokale smaker og sommerfestival. Utenfor Rolfsøy forliste hurtigruteskipet DS «Richard With» 13. september i 1941, da det ved en feiltakelse ble torpedert av en britisk ubåt. 103 mennesker omkom. Nord for Rolfsøy ligger Ingøy. Øya dukker opp på nederlandske kart i 1570, som ett av svært få navngitte steder i Finnmark, og var på 1500-tallet regnet som det største fiskeværet i landsdelen ved siden av Vardø. I 1530 bodde det om lag 360 mennesker på Ingøy. I dag er folketallet 13. Nord for Ingøy ligger Fruholmen fyr fra 1866, som er verdens nordligste fyrstasjon. Fra Havøysund går det daglige ferger ut til Rolfsøy og Ingøy.

Nye eventyr venter
Ved turistveiens ende kan du gjøre helomvending og få et annet perspektiv på tilbaketuren, eller gjøre som oss: Bli med Hurtigruten fra Havøysund til Vardø, der Nasjonal turistveg Varanger venter.

Nordgående hurtigrute legger til kai i Havøysund ved 9-tiden om morgenen, så de fleste foretrekker nok å overnatte i den lille kystbyen, for eksempel på Havøysund Hotel- og Rorbuer. Innen fornøyde sjøfarere ankommer Vardø kl. 03 neste natt, får vi kjenne på vind og bølger på Nordishavet, vi seiler forbi Kinnarodden, det nordligste punktet på fastlands-Norge, og er innom kystbyer som Honningsvåg, Kjøllefjord og Berlevåg. Ombord koser vi oss med god mat og interessante foredrag fra besetningen, blant annet om den årlige reinmigrasjonen til Magerøya (der Nordkapp ligger).

Værmelderne holder sine fagre løfter. Solen skinner over vår nordligste landsdel under sjøreisen, helt til dag blir til natt. Og når båten klapper til kai i Vardø, en time forsinket, stiger morgensolen opp over Vardøya idet vi kjører av skipet. For en fargemagi! Landskapet lyser i blåblått, korngult, rustrødt og nærmest neongrønt.

13 km sørover langs Nasjonal turistveg Varanger svinger vi av til Ekkerøy, et idyllisk, lite fiskevær som også er fuglereservat med et lett tilgjengelig fuglefjell hvor rundt 30 000 krykkjer hekker mellom mars og august. Her har Ingjerd, som driver Ekkerøy Feriehus, latt døren til vårt lille hus stå åpen for de nattlige gjestene. Trettheten kommer sigende, selv om omgivelsene innbyr til å døgne. Men det kommer en dag i morgen, sier vi sånn passe snusfornuftig til hverandre, og kryper til sengs bak mørke rullgardiner.

Månelandskap og trolldom
Ny dag. Mer sol. Mye spennende på reiseplanen. Det er bare å stille inn kompasset nordover igjen. Første mål er Partisanmuseet i Kiberg og Kiberg fort. Det første forteller historien om partisanene i Øst-Finnmark som ble mistenkeliggjort som sovjetiske spioner, til tross for at deres innsats med stor sannsynlighet var med på å avgjøre utfallet av 2. verdenskrig. Dette kan du lese mer om i boken Mil etter Mil – langs Norges 18 Nasjonale turistveger som nylig kom ut.

Etter den interessante historietimen i Kiberg går veien ut til Hamningberg – et spektakulært månelandskap med steile, forrevne, sammenpressede fjellformasjoner som tatt direkte ut av en fantacy-verden og med Barentshavet som nærmeste nabo. Bergartene i klippene er dannet av flatliggende avleiringer av sand og slam langs elvebredder og havbunnen for cirka 1000 millioner år siden. Med tiden herdet til sandstein, skifer, kalkstein og dolomitter. Under jordskorpebevegelser for omtrent 500 millioner år siden ble lagene presset sammen, bikket og foldet, slik de fremstår i dag. En gang var Hamningberg et livskraftig fiskevær med utstrakt pomorhandel (handel mellom russere og nordmenn). De fredede russerorbuene fra cirka 1850 kan fremdeles ses i enden av veien.

Men dagens dannelsesreise slutter ikke der. I Vardø venter spesielt to ting vi har gledet oss lenge til å oppleve. Det første er gatekunsten, som ble til i 2012 på initiativ fra den norske kunstneren Pøbel. Kanskje er vi litt for sent ute? Det forblåste og værharde klimaet gjør at deler av den er i ferd med å forsvinne, så ikke vent for lenge.

Steilneset Minnested skuffer imidlertid ikke. Det ble åpnet av H.M. Dronning Sonja i 2011 til minne om de trolldomsdømte i Finnmark. 77 kvinner og 14 menn ble dømt til «ild og bål» på 1600-tallet. Kirken så på ilden som rensende og mente at den skulle drive ut onde ånder og annet djevelskap. De fleste henrettelsene foregikk på Steilneset, der minnestedet står i dag. Navnet stammer fra tradisjonen med å heise restene av det henrettede legemet opp på en påle – en steile – til skrekk og advarsel.

Etter denne sterke opplevelsen må vi lufte tankene litt, og legger tilbaketuren innom Domen, et av flere flotte fuglekikkerskjul langs turistveien.

På Ekkerøy tar vi en lang kveldstur over ribbede moltemyrer rundt på fuglefjellet. Krykkjene har forlatt øya for i år, men i vannkanten kommer vi over en strandet knølhval som lukter død og fordervelse. Bortsett fra det, er Ekkerøy en sjelfull plass på jord. Til tross for at et anselig antall av kvinnene som ble trolldomsdømt og brent på bål kom nettopp herfra. Dagen avsluttes med vedfyrt badstu i et lite, rødmalt hus på tunet. Og sannelig gir ikke værgudene oss et snev av nordlys når nattemørket senker seg.

Over vidda
Neste dag kjører vi sørover langs Varangerfjorden, Norges eneste østvendte fjord. Etter Vadsø er det for det meste lun bjørkeskog utenfor bilvinduet. Vi stopper ved det samiske kulturminnestedet ved Mortensnes før vi fortsetter mot dagens destinasjon: Karasjok og husky lodgen til Sven Engholm. Her bor vi blant to- og firbente i Svens selvbygde tømmerhytter, fantasifullt og fullkomment innredet av den prisvinnende hundekjøreren selv.

Sommerstid kan man bli med hundespann med hjul ut i skogen. Vinterstid venter store opplevelser på Finnmarksvidda for folk som ikke bryr seg om at det blåser rundt ørene. Uansett er det en opplevelse bare å vandre rundt i dette tømmerriket, studere de vakre og velstelte polarhundene, nyte Svens samboer Christels nydelige mat, jakte blåbær og sopp i skogen mens vi lytter til fuglesang og kikker oss litt engstelig over skulderen etter den mannevonde elgen Sven har fortalt om. Og heldigvis er det ikke en eneste bjørkemålerlarve i mils omkrets!

Etter en usedvanlig god natts søvn, tar vi turen over vidda, der høstfargene så vidt har begynt å vise seg frem. Langs – men også rett over riksveien – rusler små flokker av reinsdyr. En temmelig eksotisk opplevelse for en «søring»!

Fremme i Alta har vi – bokstavelig talt – spart en godbit til slutt. Rustikk gourmetmiddag komponert av mesterkokk Johnny Trasti hos Trasti & Trine er verdt en reise i seg selv. Men det får nesten bli en annen historie.

Tekst: Cecilie Larvåg for Bobilverden.no

Les også: Mil etter mil med gode opplevelser
Les også: Med bobil i den arktiske klimasonen
Les også: Med bobil til Nordkapp-alternativet