Strålende tur med Mjøsas hvite svane

Bli med på tur med Skibladner på Mjøsa, verdens eldste hjuldamper som fortsatt går i rute. Tuut! Vanndampen slår opp over pipa. Skipet anløper Hamar. Velkommen om bord! Mannskapet på Skibladner ønsker oss velkommen om bord i skipet som rommer opptil 230 personer. Denne dagen er det flest nordmenn, men også noen utlendinger med på tur.

Solen skinner fra en skyfri himmel. Det er varmt. Det er topp sommer. Passasjerene vil sitte ute på dekk. Mange setter seg på kassene med livredningsvester. Andre har funnet orkesterplass på toppdekk. Noen har bestilt spesialservice på forhånd, det vil si middag om bord. Disse tar plass i de fine restaurantene. Skipperen legger fra kai, og vi ser Hamar fra sjøsiden, med Hamar domkirke som det store landemerket. På den andre siden av skipet ser vi noen småbåter i horisonten.

«Dar kjem dampen»
Landeplagen i Ønskekonserten fra 1960-tallet kommer oss i hu da vi er på vei mot Gjøvik. Dampen står og skovlhjulene går. Snart er vi langt, langt fra Hamar. Når vi ser mot land, får vi øye på store åkrer. Noen steder storslåtte gule kornåkrer. Praktgårder, store gårder, ned mot Mjøsa i Ringsaker. Folk om bord tar bilder med mobiltelfonene sine, noen har også med seg et kamera. Her får de mange øyeblikksbilder, som kan bli fine postkort. Skipperen holder stø kurs.

Overstyrmann Trygve Pettersen styrer Skibladner mot kaia på Gjøvik.

Historisk sus
Skibladner er et skip med historisk sus. Skipet ble satt i drift så langt tilbake i tiden som 1856. Siden den gang har den gått i rute mellom Eidsvoll og Lillehammer. Skipet er en hjuldamper, det vil si et skip med dampmaskin som driver skovlhjul. Disse hjulene er plassert på siden av båten, og de gir fremdriften. Skibladner er en så spesiell båt, historisk interessant, at den ble fredet av Riksantikvaren for mange år siden. Vi skimter Gjøvik. Snart anløper vi Skibladners hjemplass. For noen år siden ble det bygd vernebygg i glass for Skibladner på Gjøvik. Overstyrmannen styrer skipet stødig med roret. Vi anløper Gjøvik. Folk kommer, folk går. Tid for å ta inn nye passasjerer. Vi skal videre til Moelv og Lillehammer.

Nyttetrafikk
Da Skibladner begynte å gå i rute midt på 1800-tallet ble det et nyttig skip for å bringe folk, persontrafikk mellom Eidsvoll, Hamar, Gjøvik, Moelv og Lillehammer. Skibladner var også viktig for å frakte post. Vi legger Gjøvik bak oss og holder stø kurs nordover mot Moelv som ligger på andre siden av Mjøsa, mellom Hamar og Lillehammer. En kvinne fra Manchester i England har kommet om bord. Lovely, sier hun. Hun nyter livet om bord på det spesielle skipet Skibladner, slik de andre passasjerene også ser ut til å gjøre. Skibladner er en turistattraksjon. Om lag 20 000 personer farter med denne båten hver sommersesong.
Oj. Langt framme i horisonten skimter vi en stor bru, Mjøsbrua mellom Moelv med Biri. Men det er ennå en halv time til vi anløper Moelv. Vi tar en tur rundt omkring i skipet for å bli bedre kjent med Skibladner og folkene som arbeider der.

Overstyrmann Trygve Pettersen styrer Skibladner mot kaia på Gjøvik.

På broen
Skibladners kaptein Erik Olsen ønsker velkommen på broen.
– Jeg har sommerjobb som kaptein på Skibladner. Det har jeg hatt i syv somre, etter at jeg pensjonerte meg i jobben i Bergesen, sier han. I Bergesen var han skipper på store gasstankere, det vil si tankskip som fraktet gass, ute på de store verdenshavene, år etter år. Skipene var så store, at det kunne vært plass til en lang, lang rekke med Skibladner-båter på dekk.
– Skibladner er en båt med sjel, legger han til. Skibladner er vanskeligere å styre enn de store tankskipene han seilte med, fordi teknologien var på topp på gasstankerne, mens Skibladner må styres mye mer manuelt. Gammeldags.
– Det er vanskeligere å manøvrere Skibladner, fordi en må gjøre alt selv, sier han.

Uvær
Dagen før vi møtte ham, var det uvær på Mjøsa med storm på de verste stedene. Det var så ille, at de ikke kunne legge til kai ved Hamar, men da de kom over til den andre siden, Gjøvik, så var det bedre vindforhold, slik at de kunne legge til kai der. Det er svært sjelden så dårlig vær på Mjøsa som det var den dagen. Været kan med andre ord snu fra elendig til topp over natta. Skipperen tar tak i «maskintelegrafen», en hendel som han bestemmer farten med, mens overstyrmannen står ved roret. Snart går skipperen også til roret. Vi nærmer oss Moelv, vi ser en campingplass som ligger idyllisk plassert ned mot mjøskanten. Over høyttalerne forteller guiden litt om Moelv som industristed og andre historiske ting.
Skipperen synes vi bør ta oss en tur og snakke med folkene i maskinrommet. Som sagt så gjort.

Overstyrmann Trygve Pettersen styrer Skibladner mot kaia på Gjøvik.

Trangt
Vi stiger ned den bratte trappa ned til maskinrommet. I maskinrommet er det lavt under taket. Rommet er tettpakket med motor og teknisk utstyr. «Hei!» Maskinsjef Torfinn Gulseth og maskinist Jarle Edvardsen følger med på maskineriet. Gulseth forteller at dette er en trippel ekspansjon dampmaskin som yter 606 hestekrefter. Etter en liten omvisning i maskinrommet, takker vi for praten og går opp igjen. Det er mye spesielt å se på denne båten. Restaurantene for eksempel. De er litt eksklusive.

Overstyrmann Trygve Pettersen styrer Skibladner mot kaia på Gjøvik.

Travel servitør
Vi møter servitør Sunniva Høiberg Pehrson. Hun – og de andre servitørene om bord – har det svært travelt med å servere middag. Laks og jordbær. Norsk laks med agurksalat, nypoteter og Sandefjordsmør. Nypotetene kommer fra Gubberud gård i Ringsaker. Vanligvis er det jordbær fra Toten, Nes og Biri. Kortreist. Men denne gangen ble det servert importbær – etter jordbærsesongen rundt Mjøsa. Hun bærer fem tallerkener med jordbær samtidig, til folkene som sitter ved bordene og koser seg ute på Mjøsa. Restaurantene har historiske navn: «Første Plads Madsalon», «Røgesalong» og «Dame & Herre salong».

Jordbær til dessert til dem som hadde bestilt middag på forhånd.

Postkort
Skibladner har fortsatt et postkontor, i hvert fall noe som ligner. Skipet selger Skibladner-postkort om bord. Folk skriver en hilsen, får postkortet stemplet med Skibladners eget stempel og legger det i den røde postkassen på båten. Tiden går fort på Skibladner en strålende sommerdag. Tre og en halv time etter at vi reiste fra Hamar, anløper vi Lillehammer. Vi takker for turen og går av båten. Skipet returnerer tilbake til Moelv og Gjøvik. En spesielt fin tur med et svært spesielt skip er over. Eller som noen av de reisende sa straks de var på land igjen: Eventyrlig. Fantastisk. Flott. Strålende. Ja, folk var så begeistret, at de sannsynligvis anbefaler venner og bekjente å bli med på en tur med Skibladner neste år.

Skibladners rutetider
Skibladner går i to forskjellige ruter på ulike ukedager. Sørgående rute går fra Gjøvik til Kapp, videre til Hamar og Eidsvoll, før den returnerer samme vei tilbake til Gjøvik onsdag, fredag og søndag. Båten anløper i tillegg Evjua og Nes kun søndager. Nordgående rute går flere ganger mellom mjøsbyene tirsdag, torsdag og lørdag: Gjøvik-Hamar-Gjøvik, Gjøvik-Moelv-Lillehammer, Lillehammer-Moelv-Gjøvik, Gjøvik-Hamar-Gjøvik. Skibladner går ikke om vinteren. I 2018 var sesongen fra slutten av juni til midt i august, i tillegg kom charterturer (2019: 25. juni til 18. august, alle dager unntatt mandager. Red. anm).

Anløpssteder
Parkering for de som reiser med Skibladner: Gjøvik: Bryggevegen 1. Hamar: Brygga 31. Lillehammer: Vingnesgata. Moelv: Strandvegen 27. Eidsvoll: Eidsvollvegen 154. Kapp: 2849 Kapp. Evjua: Evjuvegen 30, 2848 Skreia. Nes: Tingnesvegen 794.

Fredet av Riksantikvaren

Skibladner er en hjuldamper med skovler, og ble fredet av Riksantikvaren 2. august 2006,
etter kulturminneloven, paragraf 14a, fredning av båter, 150 år etter at den ble satt i rute for første gang. «Denne alderdommelige framdriftsteknologien gjør skipet til et unikt kulturminne», skriver Riksantikvaren på sine nettsider i forbindelse med fredningen.
Store endringer er gjort siden første gang Skibladner tok sin tur på Mjøsa midt på 1800-tallet. Skipet er forlenget med 20 fot til dagens 165 fot. Kullfyring ble erstattet med oljefyring. Åpent dekk ble bygget inn på skipet.

Maskintelegrafen på Skibladner.

Sank to ganger
Skibladner sank i 1937, ble straks hevet, reparert og interiøret ble modernisert. Fartøyet sank også i 1967, det ble igjen hevet og totaltrenovert med ny innredning. Restaureringsarbeidene i den senere tid har vært omfattende, og skipet fremstår i dag i hovedsak slik det var etter endringene på 1920-tallet, da skipet ble ombygd fra kullfyring til oljefyring. Maskinen om bord er en trippel ekspansjon dampmaskin som yter 606 hestekrefter og kan gi skipet en maks fart på 14 knop. Veivakslingen går på tvers av båten og er direkte festet i skovlene på sidene av båten. Skipet er på 206 registertonn. Det er 50,1 meter langt. Bredden, eksklusive skovlhjulene, er 5,06 meter. Dybde 1,5 meter.

Eiere
AS Oplandske Dampskibsselskap (ODS) eier og driver Skibladner. Dette dampskipsselskapet ble opprettet gjennom en folkeaksjon i 1852 for å drive dampskipstrafikk på Mjøsa. Selskapet eier og driver Skibladner for å opprettholde rutedriften og for å bevare skipet antikvarisk riktig.

Tekst og foto: Harald Vingelsgaard, BoCM

Artikkelen er tidligere publisert i Bobil- og CaravanMagasinet
Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *