Sverige er godt i gang med å tilpasse seg til de nye målekravene for utslipp, og har allerede sett de første negative effektene for salget av bobiler. I Norge har regjeringen utsatt tilpasningen til det nye måleregimet. Avgiftsituasjonen er annerledes i Norge, men også her knytter det seg stor spenning til hva Regjeringen vil foreslå.
Svenskene har økt den årlige skatten på bobiler vesentlig. Hvordan skal det gå med engangsavgiften på nye bobiler i Norge? Foto: Knut Randem.
Årsavgiften kalles i Norge nå trafikkforsikringsavgift og kreves inn sammen med forsikringen på bilene. I Sverige kaller de det skatt. 1. juli i fjor innførte Sverige første trinn i sin avgiftsomlegging. Den nye modellen blir omtalt som bonus-malus og gir henholdsvis skattesenking og -økning etter graden av utslipp fra den enkelte bil. Skatten ble da økt fra om lag 7000 kroner til om lag 15 000 for bobiler. Det ble derfor registrert mange bobiler på lager før 1. juli 2018.
I løpet av året kan avgiften dobles igjen. Det vil gi svenske bobileiere en årlig skatt på opp mot 30 000 kroner som en følge av overgangen til WLTP-målinger.
WLTP gir økte målte utslipp i forhold til den gamle målemetoden. I utgangspunktet skal hver enkelt bil etter regelverket måles, men for bobiler med utallige varianter i modeller og påmontert utstyr blir dette en uoverkommelig oppgave. Alt utstyr påmontert bobilen vil nemlig påvirke måleresultatene.
Starter kampanje mot avgiftsregimet
Sverige har valgt å bruke en sjablonregel for å gi bobilene lik skatt. Denne har i følge Husvagnsbranschens Riksförbund ført til at bobiler får en høyere årlig skatt enn lastebiler på 16 tonn.
I Sverige har Husvagnsbranschens Riksförbund stilt seg i fronten for en kampanje mot avgiftsberegningen. I denne kampanjen krever de at det i skattleggingen av bobiler tas hensyn til disses særart. Blant annet er den gjennomsnittlige kjørelengden under 7000 km/år. Samtidig er skatten høyere enn for tunge lastebiler med flere 10-tusen kilometer kjøring hvert år.
Bransjen krever at Transportstyrelsen får i oppdrag å revidere dagens beregningsmodell. Du kan lese mer om kampanjen på husbilskampen.se.
Den svenske bransjen har også tatt i bruk argumenter som begrunnes i den norske miljøundersøkelsen, som ble publisert i høst. Undersøkelsen, som ble gjennomført av Østfoldforskning, viser at bobiler slett ikke er noen miljøversting.
I denne tabellen vises relative klimagassutslipp etter transportmiddel per personkilometer. Bobil med 7 prosent biodiesel er 100 prosent til venstre. I de øvrige kolonnene vises avvik i forhold til dette. Tabell: Østlandsforskning
Regjeringen har lovet uendret avgiftsnivå
Det er en vesentlig forskjell på den svenske og norske situasjonen. I Sverige gjelder dette den årlige skatten bileierne må betale de tre første årene bilen er registrert, men så langt har det i Norge vært aktuelt å omarbeide engangsavgiften på nye biler.
I Norge ble innføringen av nytt avgiftsregime utsatt til 2019 (trolig med virkning fra 2020). Regjeringen har lovet at avgiftene skal endres slik at ny målemetode ikke skal gi et avgiftssjokk. Det er beskrevet slik at det totale avgiftsnivået fra engangsavgiften ikke skal gi Staten økte inntekter. På bunnlinjen. Dermed blir det spennende å se hva som skjer over bunnlinjen. Der kan det bli store forskyvninger mellom grupper av kjøretøy.
Bobilverden.no er kjent med at Norges Caravanbransjeforbund (NCB) er aktiv overfor myndighetene for å forhindre at bobiler får en urimelig høy engangsavgift.
Det kan være at Regjeringen gir signaler om hva de foreslår i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett før sommeren.
Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no
Kilde: Husvagnsbranschens Riksförbund m.fl.
Les også: Bobil er ingen klimaversting
Les også: Statsbudsjettet: Bobiler litt dyrere, men ingen dramatikk i år
