Rekordmange stengte veger i Nord-Norge i vinter

Svært mange av fjellovergangene i Nord-Norge har vært stengt to til tre ganger så ofte som normalt denne vinteren. Statens vegvesens statistikk for de ti siste årene viser rekord i antall vinterstengninger ved flere av vegene – og det allerede i mars.

Saltfjellet i penvær… Foto: Knut Randem.

E6 peker seg ut med ekstraordinært mange stengninger sammenlignet med normalår. E6 er den eneste vegforbindelsen mellom nord og sør i Norge og internt i Nord-Norge.

Hovedforbindelsene stengt
Statistikken fra Vegtrafikksentralen Nord viser antall ganger vegene har vært midlertidig stengt de elleve siste vintersesongene. For årets sesong viser tallene antall stengninger fram til utgangen av mars. I tillegg kommer perioder med kolonnekjøring, som følger samme mønster.

• E6 Saltfjellet har vært stengt 76 ganger så langt i vinter, mens den tidligere rekorden for en hel vinter er 49. Gjennomsnittet er 32.

• E6 Kvænangsfjellet i Nord-Troms har vært stengt 77 ganger, mens den tidligere rekorden er 44 for en hel vintersesong. Gjennomsnittet er 32.

• E6 Hatter i Finnmark har vært stengt 28 ganger, mens den tidligere rekorden er 19 for en hel vintersesong. Gjennomsnittet er 12.

• E6 Sennalandet i Finnmark har vært stengt 48 ganger så langt i vinter. Bare sesongen 2016/2017 var verre – med 55 stengninger.

• E10 Bjørnfjell fra Narvik over grensa til Sverige har vært stengt 59 ganger hittil i vinter, som er det samme som hele vintersesongen 2016/2017. Gjennomsnittet her er 37 stengninger.

Flere kommuner isolert
Flere kommuner er ofte isolert vinterstid, når den eneste vegen til kommunen må stenge. Mest utsatt er Nordkapp, Lebesby, Gamvik, Måsøy, Båtsfjord og Berlevåg. Denne vinteren har også riksvegene til byene Hammerfest og Vardø måttet stengte mer enn 30 ganger. E75 til Vardø har vært stengt tre ganger så ofte som normalt.

• Riksveg 94 Kvalsund – Hammerfest har vært stengt 30 ganger, som er så vidt over den tidligere rekorden. Gjennomsnittet her er 19.

• E75 over Domen til Vardø har vært stengt 30 ganger, som er mer enn dobbelt så ofte som noen annen vinter. Vinteren 2011/2012 var ikke E75 stengt en eneste gang, og i 2015/16 var vegen bare stengt to ganger.

• E69 Olderfjord – Honningsvåg (Nordkapp) har vært stengt 70 ganger så langt i vinter. Sesongen 2017/2018 var vegen stengt 107 ganger.

• Fv. 888 Nordkynvegen (til Gamvik og Lebesby kommuner) har vært stengt 103 ganger i vinter. Vinteren 2016/2017 var vegen stengt 89 ganger, mens gjennomsnittet er 60.

To strekninger i Øst-Finnmark peker seg positivt ut – nemlig vegene til Båtsfjord og Berlevåg. Også her har det vært flere stengninger enn normalt i år, men vinteren 2016/2017 var adskillig verre.

• Fv. 891 Båtsfjordfjellet har vært stengt 35 ganger, som er over gjennomsnittet på 32 for de siste vintrene, men langt unna uværsvinteren 2016/2017, da fjellet var stengt 65 ganger.
• Fv. 890 Kongsfjordfjellet (til Berlevåg) har vært stengt 37 ganger, som er langt over gjennomsnittet på 29 for de siste vintrene, men et godt stykke fra vinteren 2016/2017, da vegen var stengt 56 ganger.

• Fv. 889 Smørfjord – Havøysund (til Måsøy kommune) har vært stengt 68 ganger, mens den forrige rekorden på 53 ble satt vinteren 2016/2017, og gjennomsnittet er 38.

I tillegg til kommunene i Finnmark, har Beiarn kommune i Nordland vært isolert uvanlig ofte denne vinteren.

• Fv. 813 over Beiarfjellet har vært stengt 20 ganger i vinter, mens tidligere rekord er 12 og gjennomsnittet 8. For fire år siden var det bare to stengninger hele vinteren.

Svært sårbart transportsystem
– Tallene dokumenterer at vi har hatt en ualminnelig krevende vinter. De viser også at også de viktigste transportårene mellom sør og nord og internt i Nord-Norge er svært sårbare, sier avdelingsdirektør Unni M. Gifstad i Transport nord i Statens vegvesen i en pressemelding.

I Troms og Finnmark er det ingen innenlands omkjøringsmuligheter, og heller ingen jernbane. Det spesielle i dagens situasjon er at omkjøringsmulighetene via Finland også er vanskelig tilgjengelige på grunn av strenge koronatiltak på begge sider av grensen. Statens vegvesen jobber sammen med andre offentlige myndigheter for å sikre framkommeligheten for helt nødvendig transport.

– Statens vegvesen er opptatt av oppetid på veiene. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av stengte veier og uforutsigbar transport fanges ikke opp av vanlige modellberegninger. Men det er ikke tvil om at dette har store konsekvenser for samfunnet og kan være kritisk når det oppstår spesielle situasjoner, slik vi opplever nå. Vi vet også at klimaendringene innebærer at vi må ruste oss for enda mer uvær og skred i framtida, sier Gifstad.

Påskeråd
April startet også med uvær og mange stengte fjelloverganger, men fra palmehelga ligger det an til bedre og mer stabilt vær. Etter hvert kan det bli mildere og fare for snøskred.

– Dette er nok en grunn til å holde seg i ro. Og de som er helt nødt til å kjøre noe sted, må følge med på trafikkinformasjon på 175.no og værmeldingene. Heldigvis har vi i nord god plass og friluftsmuligheter rett utenfor døra. Og nå fortjener både vi og ikke minst de som jobber hardt for å holde vegene åpne, godt påskevær, mener Unni M. Gifstad.

Tekst: Redaksjonen

Del dette med andre:
Anbefalt innhold:
Svensk messe utsettes i et år

Årets utgave av messen Elmia Husvagn Husbil 2020 avlyses som følge av koronasituasjonen og utsettes til neste høst.

725 flere bobiler på veiene i mai

I mai fikk Norge 725 nye bobileiere. Det ga salgsrekord for måneden, men det var ikke bare nytt som ble Read more

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *