Den forventede økningen i engangsavgifter, som følge av ny målemetode for utslipp fra biler er i hovedsak utsatt. Det nye avgiftsregimet skulle gjennomføres 1. september i år.
Bobiler kan bli fra 100.000 til 300.000 dyrere i Norge dersom regjeringen ikke justerer grenseverdiene for engangs/miljøavgiftene i forhold til den nye målemetoden WLTP. Illustrasjonsfoto.
Regjeringen har tidligere lovet at Statens inntekter ikke skal øke ved innføring av målemetoden WLTP for utslipp, men det har likevel vært ventet at bobiler vil få en prisøkning. Det kan også bli forskyvning av avgifter mellom ulike biltyper.
Det er i revidert nasjonalbudsjett regjeringen opplyser at overgangen til ny målemetode er utsatt til 2021:
”For varebilane vert måling etter WLTP obligatorisk frå 1. september 2019. I 2019 vil det difor vere lite grunnlagsdata for å berekne korleis overgangen til WLTP vil slå ut i eingongsavgifta for varebilane. Dette gjer følgjene av overgangen til WLTP usikker, og med stor fare for uynskte utslag i avgiftslegginga av dei enkelte køyretya. Regjeringa legg difor opp til å innføre WLTP-baserte CO2-verdiar for varebilane i 2021. Dette inneber at NEDC-verdiane vil verte nytta til å fastsetje CO2-komponenten i eingongsavgifta for varebilar og campingbilar ut 2020.
Det vil ikkje verte fastsett NOx-utslepp etter NEDC for varebilar og campingbilar som er typegodkjende etter 1. september 2018. Ved berekninga av eingongsavgifta vil difor NOx-utslepp målte etter ny køyresyklus vert lagde til grunn. NOx-komponenten utgjer ein liten del av avgifta, og skilnadene i avgift grunna måling etter ulik køyresyklus vil vere tilsvarande små.”
Lettelse i bransjen
– Vi er kjempefornøyde med en utsettelse. Det er åpenbart at Finansdepartementet har skjønt at dette er vanskelig og kan få store konsekvenser, sier generalsekretær Geir Holm i Norges Caravanbransjeforbund (NCB).
– Det har gått et lettelsens sukk gjennom bransjen. Dette gir oss et pusterom til å finn ut hvordan man faktisk skal måle utslippene og fastsette avgiften. Det er ingen tvil om at dette vil bety mye for bransjen og kundene.
Holm sier at bransjen har famlet i blinde fordi ingen har kunnet fortell hvor mye WLTP-målinger vil slå ut for en bobil. EU-reglene forutsetter individuell måling av identiske biler.
Geir Holm (t.v.) og Tor Grüner trekker et lettelsens sukk på vegne av bransjen. Arkivfoto: Knut Randem.
Kan rasere bransjen
Styreleder Tor Grüner i NCB leder også Kroken-gruppens importselskap og betegner innføringen av WLTP som et av de største usikkerhetsmomentene for bransjen.
– Norge er et av få land som har engangsavgift. Produsentene av bobiler skjønner derfor ikke vår engstelse. For dem er det målinger, som ikke får økonomiske konsekvenser i form av avgifter slik det får i Norge.
– På produsentnivå er det derfor ingen som kan fortelle oss hvordan dette skal gjennomføres.
Selv om Statens inntekter skal være uendret med ny målemetode kan det få dramatiske konsekvenser dersom endringen fører til store avgiftsøkninger på bobiler. Den økte andelen elbiler og hybrider kan påvirke hvordan avgiftene legges på bensin- og dieselbiler.
Grüner er redd bransjen kan bli rasert inntil det stabiliserer seg. Han har derfor ofte vært i kontakt med myndighetene for å forklare bransjens synspunkter og konsekvensene av feil vedtak.
– Vi må bruke tida godt det neste året for å jobbe for en forsvarlig overgang til WLTP-målinger uten for store avgiftshopp, sier Grüner.
– Det som gjør det vanskelig er at alle bobiler er påbygg med forskjellig utforming. En ting er hvordan påmontert utstyr skal håndteres, men undersiden av bobilen har en vel så stor påvirkning på luftmotstanden og utslippene.
Grüner regner med at bobiler vil bli mellom 12- og 20 000 kroner dyrere etter 1. september, men sier at dette er innenfor de avgiftssvingningene vi er vant til i Norge.
Utsettelsen av den store omleggingen gir på kort sikt mer forutsigelighet for forhandlerne når de nå skal bestille bobiler for levering i 2020.
Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no
