Den danske øya få nordmenn besøker

Øya er ikke stort mer enn en sandbanke og strendene skifter i utstrekning gjennom årene. I seilskutetiden var Fanø et viktig handelsknutepunkt. I dag har Danmarks nest minste kommune landets største forekomst av fredede hus fra denne tiden.

Fanø løfter seg knapt opp av havet, men selv om kysten er i stadig endring er det ingen akutt fare for at øya skal blåse på land. Det betyr at det også er lett å ta seg rundt på sykkel på Fanø. Sykkelkartet du får på campingplassen viser deg hvor du kan planlegge utfluktene dine.

Fanø har ikke broforbindelse eller en molo slik det er ut til Rømø, men ferga tar bare 12 minutter over fra Esbjerg. Ferga kommer inn til Nordby som er øyas «hovedstad».

Gammel bebyggelse
Nordby ligger, som navnet antyder, nord på øya. Byen ligner mest på en landsby med mye bebyggelse fra 1800-tallet. De fleste av øyas innbyggere holder til her.

Det andre tyngdepunktet på øya er Sønderho på sydspissen. Det er en drøy mil mellom de to byene. Fra gammelt av har det vært sterkt uvennskap mellom de to byene, og vi ble fortalt at det er eldre folk nord på øya som aldri har vært i Sønderho. For de fleste er likevel dette gamle fiendskapet et tilbakelagt stadium.

Sønderho var en sterk sjøfartsby og bebyggelsen fra 17- og 1800-tallet viser restene av denne tiden. Da dampbåtene gjorde sitt inntok forlot mange Sønderho. De tapte i konkurransen mot de nye skipene. Bygningene var i ferd med å forfalle da «københavnerne» kom og kjøpte opp de forfalne husene. Sønderho skal i dag ha Danmarks største forekomst av fredede bygninger.

Kun på campingplass
På Fanø er det forbudt å fricampe. Mellom kl 21 og 07 er det kun tillatt å oppholde seg på campingplassene med bobiler, campingvogner og telt.
Øya har 8-9 campingplasser. Selv valgte vi Feldberg strandcamping ved Rindby like sør for Nordby. Navnet betød likevel ikke at campingplassen lå direkte på stranden, men heller en kort spasertur unna. En familiecamping med samme navn lå like ved «vår» campingplass. Det er også i denne delen av øya de fleste campingplassene og en bobilplass med egen fiskesjø ligger. Et par campingplasser ligger nær Sønderho.

Noe av det første vi la merke til var at mange av plassene var uten bobiler, men markert som opptatt. Vi skjønte snart at mange kjører ut med bobilen om dagen og ned på stranda. Stranda på vestsiden av øya er fast og fin og du kan kjøre på den så godt som hele veien fra Sønderho og nordover, men vær oppmerksom så du ikke setter deg fast i løs sand.

På stranda dyrker mange surfere og kitere sin hobby. Et eget område på stranda er markert for de som surfer eller seiler på hjul med kite-buggy. Mange av disse kommer med bobil. Andre velger å stoppe andre steder på stranda og bruker bobilen som leskjerm for å kose seg i sola.

Ved Fanø bad ligger Danmarks eldste golfbane. Her er det også minigolf og tennisbaner. På stranda er det baner for strandvolley og strandfotball for de ekstra spreke.

I motsetning til mange andre steder i Danmark står ikke strendene her i fare for å vaskes bort. De blir heller bredere. På det bredeste er stranda hele 700 meter. Dermed begynner det å bygge seg opp nye sandklitter ute på stranda. Slik vokser egentlig Fanø og blir bredere med årene.

Lett å sykle
Nå er det ikke krevende å sykle noen steder i Danmark, men her på Fanø er det ekstra lett. Fra vår campingplass og inn til Nordby tok det 10 minutter å sykle. Til Sønderho var det om lag en mil å sykle. Vi valgte sykkelveien langs hovedveien nedover og syklet standa hjemover. Det føltes som om det gikk på et øyeblikk.

Fanø plantage er et større skogsområde midt på øya. Området er statseid og det er en rekke stier å gå på om du vil unna sand og strand.

I Sønderho bør du unne deg et måltid på Sønderho kro fra 1722. Men det er det mange andre som ønsker å gjøre så du gjør klokt i å bestille bord på forhånd. Vadehavslammet i en gryterett var noe av det møreste og mest velsmakende vi har spist. Den lokale spesialiteten stekt bakskuld (saltet og røkt ising, en flyndrefisk) er også en interessant opplevelse.

Som nevn finner du her en stor samling av historisk byggeskikk. Du skal også ta deg en tur kirka med en altertavle fra 1717 og en prekestol fra 1661. Fanø kunstmuseum har en fast samling av kunstnere med tilknytning til øya samt skiftende utstillinger. Sønderho mølle ble etablert i 1701 da prestene fikk kongens tillatelse til å male korn. Denne var i drift fram til 1923 og er i dag museum. På restauranten Nannas stue finner du Fanøs flisemuseum basert på dekorative fliser sjøfolkene tok med seg hjem.

I Nordby kirke finner du en døpefont fra siste halvdel av 1400-tallet, men kirka er fra 1786 og ble restaurert for nesten 50 år siden.

Ellers skal du spasere litt i gatene og nyte livet på havnen. 50 meter fra havnen ligger det ofte seler på sandbankene.

Fanø er en ferieøy, men du kan gå eller sykle til ferga og ta den inn til Esbjerg. Dagligvarene får du på Fanø, men om det blåser mye kan det være et alternativ å ta ferga til fastlandet for å få en dose byliv om det skulle friste.

Vår campingvert fortalte at han sjelden ser nordmenn som besøkende på øya. Her kommer flest dansker og tyskere. Men noen nordmenn har oppdaget Fanø. Han forteller at han hvert år får besøk av en gjeng bobilister fra Stavanger-området, men under vårt besøk så vi ingen andre nordmenn.

Ferger og fergekø
Fergeturen fra Esbjerg til Fanø tok 12 minutter og kostet 220 danske kroner (2019). Da var returbilletten inkludert. Denne prisen gjelder for bobiler opp til 12 meter i lavsesongen.
I høysesongen (10. juni til 11. august) må du ut med litt over det dobbelte. Bobiler under 6 meter sparer noen tiere i høysesongen.

Fergene til Fanø går kontinuerlig og som regel med en avgang hver 20. minutt. Likevel blir det til tider kø. Litt tidlig på ettermiddagen onsdag i påskeuka var ventetiden en time. På returen langfredag kjørte vi rett på ferga, men de som hadde tenkt seg til Fanø den dagen sto trolig tre timer i kø før de kom ombord i ferga. Det er altså mye å tjene på å ikke treffe tidspunktene med høy trafikk.

Lokalbefolkningen har egen kø til ferga og får forrang på alle avganger. Av de nesten 3400 innbyggerne på øya pendler om lag 700 til jobb i Esbjerg hver dag og et par hundre den andre veien. Selv om køen til ferga kan være en utfordring så er den ofte overkommelig. Er køen for lang, kan du jo vente til en annen dag…

Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no

Les også: En oase for bobiler
Les også: Fiskerøya som ble turistattraksjon
Les også: Campingplass med timesbetaling – fra kr 3,75 per time