Ølbryggeri i Valdres

Lokal ølproduksjon er i vinden som aldri før. Kundenes interesse for lokal mat og spesialprodukter har skapt en trend. Den økte interessen for mikrobryggerier speiler også en økende interesse for øl generelt. Øl selges og brukes derfor i mange flere sammenhenger enn tidligere.

“Ein skal ikkje lenger attende i folketrua enn til 1800-talet, då trudde folk det var dei underjordiske som gav alkoholen i ølet. Ja, ein kunne sjå dei i bruset og boblene.
Desse små vesena set me stor pris på, difor bryggeriet Små Vesen».

Ølkompisene Kristian Belsheim, Espen Blåfjelldal og Knut Kulhuset startet ølbrygging i sauefjøset. Foto: Cathrine Dokken.

Små Vesen ølbryggeri ligger vakkert til med utsikt over fjord og fjell i Aurdal i Valdres. Her brygges øl med vekt på godt håndverk og på lag med de underjordiske. Bryggeriet eies og drives av de tre karene Kristian Belsheim, Espen Blåfjelldal og Knut Kulhuset. Vi har funnet veien dit for å få vite mer om øl, folketro og norrøn mytologi og blir møtt av en blid og trivelig Knut Kulhuset.

– Velkommen inn!
Knut tar raskt plass i baren og serverer en kald forfriskende «Vardøger». Han ler og sier han fikk et Vardøger om at jeg kom: – Vardøgra går alltid føre og verner deg mot farer. Husfolket kan høre vardøgeret ditt i døra før du kommer selv. Hun er god, men ser du ditt eget vardøger er tiden din ute. «Vardøger» er en lys og vennlig pils som gir en lettdrikkelig og frisk tørstedrikk.

Knut Kulhuset fra Små Vesen inviterer på smaksprøver.

Knut stiller opp en rekke flasker på disken. – Her er «Audhumla», «Vette», «Kvernknurr», «Rimtusse», «Gygr» og «Marmæle» – alle med sitt særpreg. Etikettene forteller om vesenet fra de underjordiske som har gitt navnet til innholdet. Til jul brygger vi «Fjøsnisse» og «Jolereia», sier Knut.

Moderne fjøsnisse
– Fjøsnissen kjenner vel de fleste, sier jeg. Men hvem er Jolereia?
– Fjøsnissen er smaksrikt mens Jolereia er mørkere og kraftigere. Julereia var en flokk av troll og døde folk. Julereia gikk omkring på gårdene og stjal med seg løst og fast. Folk pleide å verne seg med å male store tjærekors på øltønner. Når det er rakfisksesong severes «Marmæle», et smaksrikt og godt humla øl. Marmælen er en havmann eller sjøvette som er halvt mann og halvt fisk. Han har spådomsegenskaper og kan sees i forbindelse med storm og uvær, forteller Knut med et lurt smil. Det er absolutt ikke noe å si på smaken, så en kunne gjerne ha sittet her lenge og nytt utsikten og innholdet i glasset.

Fantastisk utsikt fra bryggeriet.

Brygging og lystige lag
Vi vandrer ut på terrassen. Her kan gjester virkelig nyte en fantastisk utsikt til god mat og drikke. Knut forteller om alt fra private selskaper, kick-off, pubkvelder til ølsmaking.
– I høst var det Oktoberfest her med «stinn brakke» og høy stemning – det blir nok en tradisjon. Under den årlige rakfiskfestivalen i november har vi rakfiskfrokost her. Da er det ikke akkurat melk vi serverer til, sier han og vi bryter ut i latter.

– Hvem er den typiske gjesten?
– Det er mest lokale folk og kjente med sine venner, men også hytteeiere og tilreisende. De starter festen her, før vi transporterer dem inn til Fagernes og selve festivalen, forteller Knut ivrig

Driftige karer
Delvis integrert i byggeriet er et serveringslokale for 40–50 personer.
– Lokalene var opprinnelig et sauefjøs som aldri ble tatt i bruk, forteller Knut.
– Hvordan fikk dere ideen til Små Vesen?
– Opprinnelig fikk Espen ideen for over 10 år siden. Han brygget hjemme i Bagn og drev en av de første mikrobryggeriene i Norge. Det ble for krevende med annen jobb i tillegg samt bygging av nytt hus og familie. Jeg hadde jo dette sauefjøset stående ubrukt her på garden. Som gode venner ble Espen og jeg enige om å ta opp igjen ølbryggingen sammen i disse lokalene. Vi maktet ikke å drive dette alene med andre jobber ved siden av. Espen driver i tillegg det velrennomerte Valdres Mathus i Bagn og jeg har eget kjølefirma. Dermed ble Kristian invitert med på laget. Han var IT konsulent i Oslo med hjemlengsel. Som en ivrig hjemmebrygger i mange år, vendte han raskt nesa hjemover når en slik anledning bød seg, forteller Knut. I 2015 åpnet de tre ølkompisene Små Vesen.

Det syder og bobler i gjæringkarene.

Arbeidsdeling
– Hvordan fordeler dere alle oppgavene?
– Kristian er sysselsatt på full tid som daglig leder og bryggerimester. Espen og jeg jobber her et par dager i uken og under arrangementer. Espen har ansvar for maten, mens jeg tar meg av alt det tekniske, sier Knut.
– Hvordan foregår selve bryggeprosessen?
– Det første vi gjør kalles mesking. Sekker med kvernet malt og ca. 1000 liter rent vann fylles i denne mesketanken. Malt er kunstig spiret bygg gjennom tilsatt oksygen og fuktighet. Ved å bruke forskjellige typer malt får kornet under prosessen den karakteristiske smaken vi ønsker i øl. Til sist fjernes maltrestene og vi sitter igjen med det vi kaller en vørter – det er denne som blir til øl, forklarer Knut.

Smak og aroma
Men det er fortsatt lenge til ølet er klart. Knut fortsetter beskrivelsen: – Vørteren kokes opp og tilsettes gradvis humle, avhengig av hvilken aroma det skal ha. Humle er en slyngplante hvor blomsten på hunnplanten blir brukt til øl. Bitterheten i humlen er med på å skape balanse mot ølets sødme, smaksstyrke og farge. Andre tilsetninger kan være sitrongress og diverse krydder.»- Knut stopper foran store ståltanker.
– Hvorfor den spesielle fasongen?
Knut forklarer at den koniske utformingen gjør at gjæren samles lettere i bunnen. Gjær formerer seg voldsomt og en kilo gjær utvider seg fort til 50-70 liter ved uttapping.
Når kokingen er over fylles vørteren over på disse gjæringskarene hvor gjæren tilsettes. Gjæringen tar som regel 14 dager. Under ferdigstilling gjøres en naturlig karbonering som lager kullsyren.

Modning
Knut tilføyer at noen mikrobryggerier «jukser litt» og tilsetter litt sukkerlake for å danne kullsyre, men hos Små Vesen gjøres det på en naturlig måte uten sukker. Gjæren tappes ut i bunnen her, før det ferdige ølet fylles over i modningstanker i tre til seks uker. Unntaket er pilsnerøl som lagres i to måneder. Deretter er det klart for tapping på flasker og fat.
– Hvor mye produserer dere igjennom året?
– I år regner vi med å produsere rundt 48 000 flasker. Det er en økning på 10 000 flasker fra året før. Målet er å øke kapasiteten og produsere mer fremover, sier Knut.

Gjærkransen – et gammelt redskap for ølbrygging på gården
Knut drar frem et stort kunstferdig leddet kjede, satt sammen av små trebiter. Det er en gjærkrans som ble lagt i bunnen av karet under ølbryggingen på gårdene, får vi vite. Hensikten var å samle gjærsoppen for å gjenbruke den. Kransen ble det hengt opp til tørk og gjæren kunne gjenbrukes ved neste brygging. Smaken på ølet avgjorde mye av kvaliteten på gjærsoppen en brukte. Derfor var det viktig å ta vare på gjærkulturen fra gang til gang.

Ølbrygging i Valdres har lange tradisjoner, og nå er lokal ølbrygging i vinden som aldri før. Hva med for eksempel en kald «Vardøger» fra Små Vesen bryggeri?

Møte med de Små Vesen?
-Hvis en’ skulle få lyst til å smake på boblene til disse underjordiske, hvor finner vi dem?-
Knut ler: – Gjennom et samarbeid med Tine som distribuerer ut i landet, finner du dem både i restauranter og butikker som Jacobs og Meny. I tillegg har Gulating våre ølsorter på en rekke steder i landet og restauranten «Den Glade Gris» i Oslo er en god kunde av oss.

Det har vært et lærerikt og smakfullt besøk. Så blir du bli øltørste og vil spille på lag med de underjordiske, skal det være mulig å spore opp noen Små Vesen. Eller du kan stikke innom om du er på E6 gjennom Aurdal på turen, forteller Knut med stort engasjement.

Tekst og foto: Kristin Smedsrud, Bobil- og CaravanMagasinet

Del dette med andre:
Anbefalt innhold:
Bli med ut i verdensrommet!

Bli med Solan Gundersen på tur ut i verdensrommet. Han er klar for oppskyting i raketten på Flåklypatoppen. Aukrustsenteret – Read more

Gratis campingplass

Står det virkelig at det er gratis for bobil og campingvogn å overnatte på denne campingplassen? Ja, det gjør det, Read more

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *