En liten halvtimes kjøring fra grensa til Slovenia, finner vi fiskerlandsbyen Novigrad på halvøya Istria som siden 1946 har tilhørt Kroatia. Med røtter tilbake til romertiden for et par tusen år siden, har byen bevart sitt særpreg og fremstår i dag som en liten turistoase vel verdt et besøk.
Novigrad betyr «den nye byen», men det er mye gammel kultur og historie som åpner seg underveis inn mot en stor parkeringsplass rett ved fiskebåthavna, og omtrent så midt i sentrum det er mulig å komme.
Nåvel, fiskebåthavn er kanskje litt pretensiøs betegnelse, for rundt havna ligger også lystbåter tett i tett, med flagg fra mange europeiske land. Men fiskebåtene og fangstredskapen er ekte. De kommer sigende inn fra fangstfeltene utenfor tidlig hver morgen og leverer sin last til fiskeoppkjøperne langs bryggene, og sikrer dermed ferske delikatesser fra havet til de mange restaurantene som ligger rundt hele byen.
Festningsby
Rundt halvøya Novigrad ligger på, går en gedigen bymur og vitner om urolige tider. Opprinnelig en eldgammel by som ble kalt Aemona, da greske sjøfarere etablerte en havn. Så kom romeerne og etablerte selve bosettingen og garnisonen.
På 5- og 600-tallet ble Novigrad kalt Neapolis. Fra tidlig middelalder og helt frem til 1828 var det sete for bispedømmet Novigradf. Fra 1270 var byen under den venetianske republikkens styre, som ga den det italienske navnet Cittanova.
Byen har beholdt sin middelalderske struktur og utforming, med smale, svingete gater og små butikker. Festningsverkene og bymuren står fortsatt med sine brystninger og to runde tårn. Nyere arkitektur fra det venetianske imperiets tid vises gjennom flere hus bygget i venetiansk gotisk stil.
Romantiske stier
Den firkantede havna var tidligere det økonomiske sentrum, og er i dag utgangspunkt for småveier både langs strandsonen og trange, romerske gater som går gjennom selve byen. Her finnes restauranter på rekke og rad, hvor man kan nyte et glass vin, kaffe, lokale retter, og den pittoreske naturen med utsikt over utallige båter som vugger i havet.
Den romantiske strandpromenaden går rundt hele byen, og inviterer til romantiske spaserturer eller en løpetur. Turistifiseringen virker å være forholdsvis begrenset. Mindre avstander, få gateselgere og ikke minst aktive fiskere, bidrar til å gi byen et opprinnelig særpreg. Turistfellene ligger ikke i kø, og prisnivået i butikker er omtrent som ellers i området.
Til fots
Det enkleste er å utforske Novigrad til fots, avstandene er ikke store. Fra den indre havnen følger vi bymuren et par kvartaler. Der kommer vi til hotel Citar, som egentlig er et helt nytt hotellbygg, men som har hovedinngangen gjennom en port i den opprinnelige bymuren. Gaten videre smalner inn til et smau, og røper sine romerske aner.
På hjørnet ligger for øvrig et hus som tiltrekker oppmerksomheten. En diger slagskipsgranat med diameter 30,5 cm. er montert utenfor inngangsdøra til Marinemuseet fra den Østerrikske-Ungarske marinen, som endte sine dager i 1918.
Ble senket
Endte sine dager gjorde for så vidt to av de fire moderne slagskipene Østerrike-Ungarn rådde over også. En eneste gang, sommeren 1918, kom de i kamp, og da ble ett av de fire, Szent István, senket av den italienske marinen. En begivenhet som ble filmet, da slagskipet langsomt la seg over på siden og kantret, mens folkene om bord løp som gale over bunnen for å komme seg unna. Det andre, Viribus Unitius, ble senket av italienske sabotører i havnen i Pula i november 1918. De to sisste ble overtatt av Italia, og etter hvert skrotet. I marinemuseet får man en fremstilling av hele historien rundt marinen til den en gang så mektige staten Østerrike-Ungarn.
Strandpromenaden
Rundt hele halvøya, som inntil 1700-tallet var en øy, går en strandpromenade. Denne er flittig brukt. Helt i sjøkanten ligger en lang rekke flotte hoteller og restauranter.
Flere steder oppå de gamle festningsmurene, er det plantet trær som gir god skygge og ly mot solsteken som ikke sjelden bringer temperaturen langt over 30 grader.
Innimellom ligger badeanlegg og langdgangsbrygger fra den tiden kanonbåter måtte beskytte landet og befolkningen mot pirater og andre fiender som gjorde strandhugg og krevde løsepenger eller skatter av byer for å ikke brenne dem ned. Men i dag er det fred og ro over Novigrad, som til tross for navnet har sine røtter tilbake i antikken. Som en tysk turist uttrykte det under vårt besøk: «Problemet med å besøke Novigrad, er at man alltid må komme tilbake». Det kan det være mye rett i, for det er en riktig flott adriaterhavsperle som venter på besøkende.
Tekst og foto: Bjrne Eikefjord, BoCM
Vil absolutt anbefale Novigrad. Har reist med bobil til Camping Sirena i 5 år på rad, som ligger rett utenfor byen. Fra campen kommer man inn til byen med «tog» som går ca hver 50 min. Mange fine restauranter i byen og masse folkeliv om kveldene. Vil man besøke Venezia, går det båt fra Novigrad.