Nødstart kan bli fryktelig kostbart

Vinteren er hard for startbatterier i biler. Batteriene tappes når de over tid ikke er i bruk. Da kan gode råd bokstavelig talt være dyre når kuldegradene kryper på. Illustrasjonsfoto: Knut Randem, Bobilverden.no.

Flate startbatterier er noe herk. Det vet alle som har forsøkt å starte en bil en kald vintermorgen og oppdaget at batteriet så vidt drar motoren en halv omdreining før det hele stanser med et sukk. Det er ikke sikkert at startkabler er den enkle løsningen, for feil bruk kan innebære fryktelige store kostnader for en moderne bil med mye sårbar elektronikk.

De aller fleste startbatterier er basert på bly og svovelsyre. Disse har fra tidenes morgen hatt den «egenskapen» at de gradvis tappes over tid uten bruk eller lading. Samtidig stjeler kuldegrader kapasitet, noe som gjør at når temperaturen synker under 15 blå, yter batteriet godt under halvparten av normal strømkapasitet ved plussgrader. Kombinasjonen av et kjøretøy som i lengre tid har stått ubrukt, og kaldfrost som biter i nesa, er at startbatteriet i et kjøretøy, det være seg bobil eller personbil, yter minst når du trenger det mest. Det finnes mer moderne batteriteknologi, eksempelvis Litium-Ion, som brukes i el-biler og mobiltelefoner, men prisen på disse er slik at de foreløpig ikke greier å konkurrere med de gode, gamle og velkjente blybatteriene som startbatterier.

Batteriladere finnes i ulike utførelser med og uten elektronisk styring av ladeprosessen. Fra venstre en hurtiglader som lader med 12 ampere. I midten en «intelligent» lader som tilpasser ladingsprosessen etter batteriets tilstand. Denne kan stå på over lengre tid. Til høyre en rimelig lader til et par hundrelapper. Denne lader opp batteriet, men kan ikke stå på over lengre tid.

Sårbar elektronikk
Moderne kjøretøyer, det være seg bobiler eller personbiler, er de siste tiårene stappet fulle av elektronikk, alt fra motorstyringsenheter til komfortinnstillinger på varmeanleggene. Felles for all denne elektronikken er at den er ekstremt kresen på strømmen den skal spise. Avvik kan være alt fra kuttede sinuskurver, som noen husket fra den gangen vi kjøpte billige strømaggregater som viste seg å ikke fungere på TV-er ved fricamping, til gnistoverspenninger som i brøkdeler av sekund kan mangedoble de voltene utstyret er konstruert for.

Kostbare skader
Bare små avvik i form av overspenning, kan medføre skader og ødeleggelser i de elektroniske styringsenheter, datamaskiner og kretskort det finnes mange av i moderne biler. Det kan medføre at kjøretøyenes motorer ikke vil starte – eller starte med alvorlige driftsproblemer, som igjen kan medføre skade på andre dyre komponenter i kjøretøyene. Skulle det skje, er det liten trøst å finne hos forsikringsselskapene: Skader som forårsakes av strømsjokk som følge av kortvarig gnistoverspenning, for eksempel ved feil bruk av startkabler, dekkes normalt ikke av noen forsikringer, opplyser Moeen Shahzad Mughal, fagansvarlig og bilteknisk rådgiver i forsikringsselskapet If. Prisene på denne type komponenter kan fort komme godt over 60.000 kroner.

En «intelligent» vedlikeholdslader som kan tilkobles batteriet over lengre tid og sørger for at det alltid er oppladet.

Nødstartadvarsel
Når startbatterier er flate, og det skjer som regel på de mest ugunstige tidspunkter, kan den beste løsningen være å ringe forsikringsselskapenes veihjelp. De aller fleste har denne typen hjelp inkludert i forsikringene, og egenandelene er rundt 500 kroner. Men så er det mange som står der blåfrosne langt unna nærmeste servicesentral, og da kan hjelpen være nærmest i form av en hjelpsom medbillist og hans eller egne startkabler. Det er da alarmklokkene bør ringe og rødlampene lyse advarsel så det holder. For startkabler uten overspenningsvern, eller feil bruk av disse, kan medføre at både den gode samaritan og den hjelpetrengende kan bli stående med reparasjonsregninger som kan innebære at både egenandeler og ventetider kan være meget godt «betalte» alternativer i form av sparte kostnader.

Dette er såkalte gnistsikre startkabler med overspenningsvern. De koster rundt 400 kroner, og er sterkt anbefalt å bruke i moderne kjøretøyer med mye elektronikk. Kablene har fargekode svart for minus og rød for pluss, hvilket er viktig for å unngå sammenblanding ved påkobling.

Overspenningssikring
De billigste startkablene har tynne ledere (10-16 kvadrat) og koster mellom en og to hundrelapper. Da er det ikke overspenningssikring, og ved uforsiktig og feil bruk, kan det oppstå en gnist som i øyeblikket kan generere hele 3000 volt. I verste fall kan det ta med seg hele elektronikken i kjøretøyet. Kabler med tilstrekkelig tverrsnitt (20-25 kvadrat) og overspenningssikring, koster rundt 400 kroner. Overspenningssikringen vises ved at det da går en ekstra, tynnere som regel svart ledning langs en del av selve hovedkabelen. Kablene har som regel store «krokodilleklemmer» i hver ende, svart for minuspolene og rødt for plusspolene. Moeen Shahzad Mughal i If Forsikring anbefaler derfor på det sterkeste å bruke såkalte gnistsikre startkabler med innebygget overspenningsvern, om man skal gi eller få starthjelp.

Denne skissen fra NAF (Norges Automobil Forbund) viser hvordan man skal koble til og koble fra startkabler. Pkt. 1 – 4 er rekkefølgen for tilkopling av startkabler.
Pkt. 5 – 8 er rekkefølgen for frakobling av startkabler etter at startforsøket er gjort.
Startkablene skal frakoples i omvendt rekkefølge i forhold til de ble montert. Kilde: NAFs orienteringsbrosjyre for vinterbilhold.

Riktig kobling
Det er heller ikke helt uvesentlig i hvilken rekkefølge startkablene settes på. For å være sikker på at at tenningssystemet ikke står «åpent», skal tenningsnøklene på begge bilene tas ut av tenningslåsen. Deretter kobles kabelen med røde klemmer mellom pluss-polene på begge bilene. Deretter kobles svart kabelklemme til minuspol på kjøretøy som skal levere strøm, og deretter helst til gods (motordel, karosseri) eller til minuspol på mottakerbil. Den hjelpende bilen startes, deretter bilen som trenger hjelp. Når begge bilene går, skal kablene snarest kobles fra igjen i motsatt rekkefølge. Med gnistsikre startkabler og riktig koblingsrekkefølge, skal dette kunne gjøres uten skader.

Vedlikehold
Levetid på startbatterier avhenger av at det er mest mulig fulladet. Ved mange kaldstarter, småkjøring og lengre tids stillstand, svekkes batteriet. Det kan derfor være lurt å investere i en batterilader, fortrinnsvis en som har elektronisk styring av ladeprosessen. En slik kan stå på over tid, og sørger for vedlikeholdslading slik at batteriet til enhver tid er fulladet. Campingvogner med batteri har innebygde ladere, så der er det bare å passe på at strømmen er påslått. For bobiler som står i vinteropplag, anbefales å sørge for lading minst en gang i måneden, eller å ha en elektronisk vedlikeholdslader på både startbatteriet og bodelsbatteriet gjennom hele vinteren. Dermed er en sikret at det elektriske fungerer som det skal når campingsesongen starter.

Tekst: Bjarne Eikefjord, Bobil- og Caravanmagasinet

Artikkelen trykkes også i Bobil- og Caravanmagasinet nr 1-18
Del dette med andre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.