Det er flere museumsjernbaner i de sentrale delene av østlandsområdet, men den som er på ferie i Midt-Norge har også muligheten til en unik opplevelse. Thamshavnbanen i Orkdalen i Trøndelag er virkelig verd et besøk.
De fleste avgangene med museumstogene kjøres med et av de nyeste lokomotivene på Thamshavnbanen. Nummer 5, og et liknede med nummer 6, ble anskaffet i 1950.
En reise i Norge kan bringe deg til mange spennende severdigheter og unike opplevelser. Enten det er barn og ungdom i bilen, eller bare voksne, er mangfoldet av interessante kulturskatter i Norge stort. Et kirkebygg eller en støvete museum vil nok de fleste barn oppleve som et dårlig alternativ til et badeland eller en fornøyelsespark, men det finnes en rekke spennende alternativer til glede for både barn og voksne.
Et av de store klenodiene er vekselstrøms-lokomotiv nr 2 som er helt fra banenes opprinnelse i perioden 1908-1910.
Kulturopplevelse
Thamshavnbanen er en slik kulturopplevelse. I gamle passasjervogner av tre kan man reise med banen mellom Bårdshaug på Orkanger og Løkken Verk. Denne jernbanestrekningen, som snor seg gjennom et variert landskap som gir bratte utforkjøringer, høye juv og krappe kurver, er i sin helhet et fredet kulturminne. Den var Norges første elektriske jernbane og ble bygd for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk til utskipningshavna på Orkanger.
Dette siste stoppestedet var ”Thamshavn” – etablert av Wilhelm Thams, bestefaren til en av de to eierne av Løkken Verk, Christian Thams. Sammen med Christian Salvesen bygde de to banen, som også ble etablert med tanke på persontrafikk. Banen ble bygd ut i to trinn, og selv om den offisielle åpningen ble foretatt av Kong Haakon VII i 1908, var det først i 1910 banen gikk helt frem til gruvene på Løkken Verk.
Tredje Klasse vognen inngår i det normale togsettet som benyttes til museumskjøring. Vanlig oppsetning er et lokomotiv og tre vogner.
Unik togtur
Denne elektriske jernbanen er bygd med en sporvidde på bare 1000 millimeter. De fleste av verdens jernbaner har såkalt ”normalspor” på 1435 millimeter, mens den populære ”Tertitten” (Aurskog –Hølandsbanen) er enda smalere med sin sporvidde på bare 750 millimeter. Den smale sporvidden, elektrisk drift og stigninger på hele 44 promille ( en høydeøkning på 4,4 meter per 1000 meter kjørelengde) gjør denne togturen helt unik. Det er bare Flåmsbana som er brattere i Norge.
Bildet av Svorkmo stasjon er tatt i 2018, og om vi sammenlikner med de gamle bildene som er ca 100 år eldre, ser vi at stasjonene er like.
De fleste stasjonene som ble oppført langs banen er identiske, og ble produsert av Strandheim Brug i Orkdal. Sagbruket ble opprinnelig etablert av Wilhelm Thams, men senere overtatt av barnebarnet. Bygningene er i laftet tømmer og er nærmest produsert etter ”ferdighus” –prinsippet slik vi kjenner det i dag. Allerede i 1902, seks år før Thamshavnbanen var klar til drift, bygde Christian Thams sitt første elektrisitetsverk som forsynte Strandheim Brug med strøm.
Thamshavn stasjon var utskipningshavn for kismalmen og endestasjon for banen. Her ble det gjennomført flere sabotasjeaksjoner under krigen.
Krigshistorie
Jernbanestrekningen fra Bårdshaug til Løken Verk er på 22 kilometer, og hele banen, stasjonene og mange tilhørende bygninger ble fredet av riksantikvaren i 2013. Samlet byr dette anlegget på en kombinasjon av flere sider ved norsk historie. Her finner vi ikke bare samferdselshistorie og industrihistorie, men også en bit av norsk krigshistorie.
Svovelkisen som ble produsert ved Løkken Verk utgjorde 25 prosent av det tyske behovet under den andre verdenskrig, og derfor ble det gjort flere store sabotasjeaksjoner for å stoppe utskipning av kismalm fra Thamshavn til Tyskland. Aksjonene fant sted i 1942, da den elektriske vekselstrøms-omformeren på Bårdshaug ble sprengt, deretter et forsøk på å sprenge malmskipet ”Nordfahrt” ved kai i Thamshavn 1943. Senere ble det gjort flere anslag mot lokomotiver og vogner for å stoppe transporten. Som følge av dette ble malmtransporten stoppet i flere perioder og kapasiteten deretter sterkt redusert frem mot freden i 1945.
Lokomotiv nummer 2 ble raskt satt inn i transport av kismalm. Det er i dag utstilt på Løkken Verk sammen med ”Kongevogna”.
Museumsbane
Etter andre verdenskrig ble banen gjenoppbygd og de gjenværende lokomotivene ble restaurert, samtidig som det ble bestilt tre nye. Rollen banen spilte i persontrafikken ble stadig mindre, og selskapet fikk tillatelse til å kun kjøre malmtog i 1963. Dette pågikk frem til 1974 da driften i gruvene- og transportbehovet ble endret. Banen ble aldri formelt nedlagt, men ordinær rutedrift opphørte.
Fannrem stasjon med motorvogn-sett, trolig fra mellomkrigsårene. Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1963.
Løkken stasjon fotografert ca 1910. Om vi sammenlikner dette bildet med det som er tatt på Svorkmo ser vi at de er helt like – bare speilvendte.
Det var stillstand helt til 1983, da en ny æra startet: Det ble det besluttet å drive Thamshavnbanen som en museumsjernbane med trafikk mellom stasjonene Løkken og Svorkmo. Senere, i 1987, ble driften overtatt av Orkla Industrimuseum og togene går nå mellom Løkken Verk og Bårdshaug. Svært mye av det gamle jernbanemateriellet er tatt vare på, og blant godbitene må absolutt nevnes ”Kongevognen” fra 1908, som er verdens eneste motorsalongvogn i drift.
Olavsrosa er symbolet til Norsk Kulturarv. Om du lar denne være med på å styre bilturen, er du garantert mange flotte severdigheter.
Sommerdrift
Norsk Kulturarv er en organisasjon som har visjonen ”vern gjennom bruk” og har med sitt engasjement over hele landet bidratt til å sette fokus på å sikre vår kulturarv for kommende generasjoner. Et spesielt grønt symbol, Olavsrosa, er et merke som kjennetegner steder en burde stoppe opp og lære litt om vår rike kulturelle arv. Thamshavnbanen bærer et slikt merke, og i 2020 er banen i drift hver lørdag og søndag i perioden 27. juni til 31. august. Det kjøres to persontog daglig, og turen tar ca en time. Fram til 16. august er det drift også tirsdager og torsdager. Orkla Industrimuseum på Løkken Verk er åpent seks dager i uken året rundt, men holder også åpent på søndager i høysesongen. I pandemiåret 2020 åpner museet 13. juni.
Tekst: Sven Furuly, BoCM
Foto: Wiki, UiB og Norsk Kulturarv
Artikkelen er tidligere trykket i Bobil- og CaravanMagasinet
