Første gang med bobil i Europa, del 1

Når man kjøper seg bobil for første gang så har jo de fleste en erfaring med utenlandsturer, kanskje på jobb, eller med båt eller bil. Med bobil kommer man nærmere på dagliglivet i det landet man kommer til, og det kan være en utfordring. Man må lære seg hvordan forskjellige ting fungerer, når åpner butikkene og bankene, kan man bruke betalingskort over alt eller hvor finner jeg parkering for natten?

Leseropplevelse av Yngvar Halvorsen

Slike spørsmål er det ikke bestandig man finner ut av før man står der.
Et eksempel, min kone går inn i en fin Espritbutikk i Tyskland for å se på utvalget. Hun finner mye fint og er begeistret over sine nye klær. Helt til hun skal betale for dem. I Tyskland tar de nesten bare tyske betalingskort! Kjempenedtur, vi går ut av butikken uten klær.

Tidlig på våren bestilte vi plass på ferga som går fra Oslo til København, turen koster ikke så mye, men man må ha lugar etc. så turen kom på ca. 1600,-
Vi ankommer fergeterminalen og snart begynner de å kjøre om bord, lastebiler og busser først og så er det oss, vi må rygge inn og det går fint med kyndig hjelp fra dekksmannskapet.
Klokken 0945 er vi i København og vi har planlagt å dra til en campingplass ca. 1,5 mil nord for København, Nærum camping.

En ting som vi ikke ville klart oss uten er en grei GPS navigator. På denne har vi lastet ned alle campingplassene i Danmark og alle «stellplatzene» i Tyskland og Nederland via Bordatlas. Bordatlas er en tysk bok, digital eller i bokform som omhandler alle bobilparkeringene i Tyskland og noen andre land også.
Når vi skal reise videre er det bare å slå inn byen vi skal til så finner «Bordatlas» flere mulige plasser vi kan stå på – angitt med avstand til byen.

Gps-en tok oss fint gjennom København og ut til en ryddig og fin camping med store fine plasser. Herfra går det busser og tog inn til sentrum. Det anbefales og kjøpe et kort på stasjonen. Det gjør at du kan reise fritt med alt overalt i København og omegn. Dette kortet kostet 135,-DKR og kan brukes i 24 timer. Det finnes også kort for bruk i tre dager.

København er en fin by, her kan en nordmann føle seg velkommen, og her er det vel noe å oppleve for de fleste. Vi måtte ha med oss en «frokost» på dansk – smørrebrød med tilbehør. Dette lengter vi etter når vi er i byen. Havnekafeen er litt utenfor myldret på strøket og Nyhavn og her får vi et bord av en hyggelig kelner. Ribbenstek med surt, og en tartar med rå eggeplomme og rett tilbehør. Selvsagt svelget ned med en øl og en snaps.

Planen vår for de neste tre ukene er å dra gjennom Tyskland og til Nederland, så tilbake via Danmark og hjem på ferge eller over broen til Sverige. Vi har ikke vært utenfor Skandinavia med bobilen før så vi gleder oss til mange nye opplevelser.
Nå drar vi videre til Tyskland, via en hyggelig tur til Vikingskipsmuseet i Roskilde. Dieselprisen i Danmark var 10,79 DKR så vi passet på å fylle opp tanken.

Det er fine veier sørover mot den tysk grensen og vi har satt GPS-en på Harrislee, et lite sted utenfor den tyske grensebyen Flensburg. Her er det en stor bobilleverandør med en fin utstyrsbutikk.
Fra København til Harrislee brukte vi ca fire timer på fine veier. Det skulle også være en stellplatz der, men den var nedlagt. Da var det bare å finne en ny i nærheten.

Vi er glade begge to for at vi slipper å sitte og bla i kart for å finne frem. I byene er det jo gjerne litt ekstra trafikk så det er greit at vi får beskjed om å «ta til høyre» her og der.
Stellplatzen i Flensburg var grei med parkering på begge sider av en blindvei. Her lå vi ca tretti bobiler, de fleste tyske, et par nederlendere og to norske. Alle hilser og er hyggelige, men ingen forstyrrer privatlivet til hverandre.

Her er det ikke betaling, og heller ikke strøm, tømming eller andre tjenester. Vi syklet innover til byen og oppdaget at de gamle kaiene og industriområdet var gjort om til en hyggelig promenade med restauranter og områder der folk satt og grillet.

Vi starter tidlig neste dag, nå mot Cuxhaven, en by vi hadde lyst til å besøke. Veiene i Tyskland er fine. De fleste har fire felt med en fartsgrense på 120 km/t. På småveiene er det ofte 100 km/t.

Vi kjører sjelden så fort som dette da det er slitsomt og ulønnsomt. Dette er ikke noe problem da alle tar hensyn til hverandre og bobiler er vanlig på veiene.

For å komme seg til Cuxhaven måtte vi over Elben, en stor elv som går innover i landet blant annet til Hamburg. I den lille byen Gluckstadt går det ferge over til den andre siden. Fergene kommer og går hele tiden så den lange køen med biler foran oss blir snart tatt om bord. Turen kostet 15 euro, og var over på ca tjue minutter. Nå er det bare snorrette veier gjennom koselige «dorfer» (landsbyer) til vi kommer til byen.

Vi har sett ut en bobilparkering helt ut mot «havet» og her er det plass til mange. Noen bobilparkeringer er små med plass til fire, fem biler og andre er store som denne ved havnen i Cuxhaven. Her er det sikkert plass til et par hundre biler, men ikke alle plassene har tilgang til strøm. Vi finner en plass der vi har sol. Så tidlig på dagen er det mange ledige plasser. Her koster det 15 euro å parkere. Plassen ligger midt i et område med strender, små butikker og kafeer.
Det er viktig å komme inn til disse plassene tidlig, da kan man velge mellom flere gode plasser med utsikt og sol.

Det var fire uttak på strømboksen der vi sto. Vi plugger inn og her må vi legge på en euro for en Kw/t, totalt brukte vi to euro for strømmen. Tømming av gråvann og toalett var gratis, men påfylling av vann kostet en euro. En døgnkost på ca. 120,- NOK med strøm, tømming og påfylling av vann er ikke dyrt.

Det er behagelig å være bobilturist i Tyskland der alt er lagt godt til rette for oss der vi velger å være og med en dieselpris på ca. 11,50 NOK er det også et rimelig land å feriere i.

Bremerhaven er neste mål, bare en god halvtime fra Cuxhaven. Bremerhaven er havnebyen til Bremen og ligger ved eleven Wesser. Det er naturlig nok mange kaiområder, bruer og elver rundt om i byen. På vei til plassen vi har valgt ut stopper vi ved en matbutikk. Vi trenger å fylle opp litt mat. Her tar de ikke kort fra andre land enn Tyskland så det blir ingen handel. Vi har bare 20 euro igjen i kontanter. Tanken må også fylles opp så vi parkere og tar frem syklene for å finne en bank.
Man kan undre seg over holdningen til landet som ikke vil ha turistenes penger.

En flott bobilparkering ute på en pir med vann på begge sider og en kort sykkelvei til sentrum, det er på slike plasser vi liker å være. Her betaler vi 12 euro, strømmen koster 50 cent og dusjen 50 cent for fem minutter om man trenger å benytte seg av den.

 

Neste del av dette reisebrevet kan du lese her.