Mange bobiler på «Granka», men få norske

Det svenske ekteparet Ralph og Louise gjorde drømmen om til virkelighet. Etter å ha bodd i bobilen i flere år, bor de i dag på Gran Canaria, og på Kanariøyene bruker de fortsatt bobilen mye.

Foreløpig kommer nordmenn stort sett bare med charter- og rutefly til Kanariøyene. Med noen svært få unntak dukker en og annen norskregistrert bobil opp. Derimot er ikke bobiler med svenske-, tyske-, nederlandske- eller andre europeiske skilt så uvanlig å se.

– Jeg kjenner til noen nordmenn, sier Ralph Laingren, men da vi besøkte Gran Canaria og Playa del Ingles i januar fikk vi ikke tak i noen.

Invitert hjem
Det hadde vært noen like før, men de hadde reist, var beskjeden fra folk som mente de hadde observert norskregistrerte bobiler. Tiden strakk heller ikke til for å lete så voldsomt lenge, men vi fikk kontakt med det svenske ekteparet og ble invitert hjem til deres bungalow. Og her var det mye å lære om bobil/camping på Kanariøyene.

Hittil på turen hadde jeg bare sett bobiler stå på helt vanlige parkeringsplasser utenfor hoteller og i gater, og det så ikke så spesielt fristende ut. For hva med strøm, vannpåfylling og toalett- og spillvannstømming? Og er det lov å bare parkere slik?

Gjorde oss klokere
Hvorfor har så mange tyskere, nederlendere og svensker med bobiler funnet sitt paradis på Kanariøyene? Samtidig legger så få nordmenn av gårde på den nesten to døgn lange fergeturen fra Spanias fastland over til Las Palmas på Gran Canaria.

Besøket hjemme hos Ralph og Louise gjorde oss klokere, og selv om vi ikke hadde funnet dem så skulle det være ca 5-6 norskregistrerte bobiler på øya da vi var der.

– Fra Skandinavia er det flest svensker her, forteller Ralph, som viser seg å være den bobileventyreren. Egen bok om ekteparets bobilliv har han også skrevet.

Bor på hotell
På hotellene, i leiligheter og bungalower over hele øya er det imidlertid tusenvis nordmenn gjennom hele året. For selv vanligvis ihuga bobilfolk velger fly når de skal hit. Fem timer i et trangt flysete, kjedelig flymat, køer ved innsjekking, sikkerhetskontroll, ombordstigning, toalettkø og avstigning framfor å kjøre bobil fra Norge ned til Spanias vestkyst og deretter ferge over til Gran Canaria.

Med fly suser man riktignok av gårde i en fart på over 900 kilometer i timen, men vi som kjører med bobiler og campingvogner på tur vet at det er mindre stress og at man kan ta dagene som de kommer. Så hvorfor var det så få norskregistrerte bobiler på øya da?

Varmt og godt klima
– Det blir aldri kaldere enn 14-15 grader, og aldri mer enn 30 grader her på Gran Canaria. Klimaet er helt perfekt for oss, sier Ralph, som også viser seg å være en kjendis i det svenske bobil- og campingmiljøet.

Han har skrevet bok om sine bobilturer, legger ut bilder og videoer på nettet, mens bobilgarasjen hans opprinnelig er en kamelstall.

– Men hva med vann, strøm, gass, avløp og toalettømming?
– Det finnes flere campingplasser på Kanariøyene, og det er mange steder man kan kjøre for å tømme avløp og toaletter og fylle ferskvann om man ikke står på campingplass, forklarer Ralph, når vi spør om alle bobilene vi har sett på vanlige parkeringsplasser.

Anbefaler solcellepanel
For det viser seg at flere av bensinstasjonene på Kanariøyene har tilbud for vannpåfylling og tømmestasjoner for spillvann og toaletter. Å leie vaskemaskin for å få vasket klær finner man ifølge ham «over alt». Det samme gjelder bilvask, men han anbefaler at man har solcellepanel ved besøk av Kanariøyene. For å koble bobilen til strøm er ikke like vanlig.

Har du ikke et godt solcellepanel, de anbefalte litiumbatteriene i bodelen eller et aggregat, blir valgmulighetene for å dra rundt på øyene langt dårligere. Og et støyende aggregat midt i boligområder er nok heller ikke å anbefale. Da risikerer du å bli jaget raskt.

Gass trenger du
– Jeg har et solcellepanel på 400 watt og litiumsbatterier. Nesten ingen bobilplasser har strøm. Noen av campingplassene har til og med kun bare USB. Så strøm må man selv produsere, påpeker Ralph Laingren, men man finner noen campingplasser på øyene som tilbyr 230 V i stikkontakten. De er imidlertid få. Maks 7-8, ifølge ham. Blant annet ved flyplassen i Las Palmas, finner du en.

Gass til matlaging trenger man også, men ifølge ham er det ikke ofte du trenger å slå på varmen på Gran Canaria. Når det kommer til gass er det lettest med selvfyllingssystemer, og da får du også kjøpt gass «over alt» på øyene.

Ofte gratis å parkere
For ham er det også vanlig å bruke campingplasser oppe i fjellene. Her er det gratis å stå, men man må søke på forhånd. Da får man som regel tillatelse til å stå i syv dager.

Mange står også med bobilene på vanlige parkeringsplasser, som ikke koster noe. Noen står på parkeringsplasser i nærheten av hoteller, og leier gjerne fasiliteter som dusj, toaletter og tilgang til svømmebassenger hos dem. Andre velger nærheten til stranden.

– En sveitser sto blant annet gratis i tre år i gata nedenfor hotellet der dere bor, men formelt får man bare stå i 48 timer på slike steder. Så skal man flytte bilen, forklarer Ralph.

Kan leve billig i månedsvis
Av og til må man kjøre av sted både for å tømme toalett, spillvannstanker, fylle på vann og gass. Ved å ha med en ekstra tank til toalettet kan du sikkert drøye tiden litt.

– Her kan man leve veldig billig i månedsvis i bobilen. Vi betaler bare seks prosent moms. Alt er billig, og her finner man caravanbutikker, verksteder og alt hva man ellers kanskje vil måtte trenge til bobilen eller campingvogna, forteller Laingren.

Dieselprisene på Kanariøyene er heller ikke avskrekkende. En liter diesel kostet i januar 1 euro og 25 cent, men Gran Canaria er bare seks mil i diameter og dermed er det begrenset hvor mye diesel man behøver når man først har kommet over til Gran Canaria.

Ikke billig fergetur over
Derimot er fergeturen over fra Cádiz eller Huelva til Las Palmas ganske dyr, og veksler ifølge Laingren på mellom 8 000 og 15 000 kroner en vei. I tillegg tar den ca 37 timer.

– Man kan være heldig dersom man følger litt med. Hørte nylig om ei dame som fikk billett for litt over 400 euro, sier han.

Litt lang kjøretur må man også ta høyde for. Fra Oslo til Cádiz er det over 3 600 kilometer. For mange nordmenn pleier ikke det å være så avskrekkende for å oppleve sol og varme, men man tar selvsagt ikke bobilen med seg på bare en to ukers ferie til Gran Canaria.

Kan la bobilen «overvintre»
Blant annet foreslår Laingren at man kan leie lagerplass til bobilen og ha bilen på «vinterlagring» på Granka, mens man selv reiser fram og tilbake med billige flybilletter i vintermånedene og bruker den når man kan. For så å hente bilen hjem igjen på våren.

For å komme over må du som tidligere nevnt ta ferge, og han anbefaler at man sjekker priser hos Naviera Armas og Fred Olsen Express. Det er også fergeforbindelse mellom alle Kanariøyene, men det er ikke lange strekninger, koster betydelig mindre og går kjapt.

– Fra Gran Canaria til Tenerife tar det for eksempel 80 minutter, og til Fuerteventura 120 minutter. Ingen av øyene ligger mer enn tre timer unna, forklarer han.

Flyttet inn i bobilen
Selv pleide Ralph og kona Louise å kjøre mye nedover i Europa da de bodde i Sverige. De eide et transport/taxiselskap i Sverige hvor hun var økonomisjef, og han direktør. Først solgte de hus og hjem, og flyttet inn i bobilen.

For å få dette til ansatte de en assistent som tok seg av papirer og møter med leverandører, og som la alt inn på internett, slik at økonomisjefen og direktøren bare behøvde å pendle med fly hjem fra en flyplass i Europa når jobben krevde det.
Ellers jobbet ekteparet fra bobilen i mange år. Helt fram til han også solgte selskapet i 2015.

Rett til sørsiden av øya
Det var etter dette igjen at valget falt på å bosette seg på Gran Canaria. På sett og vis to «klimaflyktninger» som en desemberdag opplevde «bare» syv varmegrader på den spanske vestkysten, hvor de hadde oppholdt seg de siste årene. Altså ikke sol og den varmen, som de ønsket. Da falt valget på Gran Canaria.

– Vi hadde ikke kjørt nesten 4 000 kilometer for å stå i kulde. Så den 23. desember kjørte vi om bord på ferga som tok oss over til Gran Canaria. 25. desember kjørte vi i land. Turen tok da over 40 timer, forteller Ralph. De stoppet ikke da de kjørte i land på Las Palmas. I stedet bar det rett til Puerto Mar Jana på sørsiden av øya hvor han hoppet ut i sjøen og badet.

Skrev bok om livet i bobil
I 2019 skrev han bok, som heter «Husbilsresan», og i den kan du lese hele ekteparets historie fra de jobbet 80 timer i uka til de bestemte seg for å trappe ned, jobbe fra bobilen og til slutt på en bar i Benidorm solgte selskapet i Sverige til en leverandør.

I boka finner du også mange gode tips om hvordan det er å reise med bobil, tips om hvor man kan overnatte og hva man behøver av utstyr. Og ikke minst feil man ikke bør gjøre.
– Papireksemplarene er utsolgt, men det er mulig å få kjøpt boka som e-bok, reklamerer han. Blant annet finner du den på nettstedet Adlibris.com.

Tekst: Bjørn Egil Jakobsen, BoCM

Artikkelen er tidligere trykket i Bobil- og Caravanmagasinet