Tyskland er gjennomskåret av kanaler som binder elveløpene sammen. Lange, smale og lave lektere tøffer oppover og nedover elveløpene med nødvendig last. En av kanalene har en gedigen turistattraksjon – en skipsheis.
De sparer tyske motorveier for millioner av trailerkilometre hvert år. Men på Mittellandskanalen er det stopp. Der ender kanalen i et gigantisk betongbyggverk.
Elvebåtene damper traust og langsomt motstrøms innover i Tyskland fra havnebyer som Bremen, Hamburg og flere andre. Mellom elveløpene er det et nettverk av kanaler, og de store lekterne kan gå så langt innlands som til Berlin, Tsjekkia, Slovakia og ikke minst til Salzgitter og de store industriområdene i Rurh distriktet.
Her og der er det store sluseanlegg som løfter båtene opp eller ned alt etter som. Under den kalde krigen var kanalene en av transportveiene til og fra Berlin. Men jernteppet la også begrensninger mange steder. For eksempel var høydeforskjellen mellom Elben og Mittellandkanalen på hele 61 meter, og der ble det mye omlasting. Helt til noen fant en genial løsning på problemet.
To sluseanlegg
Ved byen Uelzen ble det anlagt et tradisjonelt sluseanlegg som utjevnet 23 av de 61 metrene som skilte kanalsystemene. Deretter stakk tyske ingeniører hodene sammen og kom opp med en løsning som ble bygget ut i årene 1969 til 1975. Det ble til skipsløfteanlegget i Scharnbeck. Det løfter båter 38 meter opp eller ned alt ettersom, og sørger for at elvebåten du kan se tøffe motstrøms inn elveløpet i Hamburg, kan nå det indre av Tyskland med sin last.
Enorme dimensjoner
Mellom til sammen 16 enorme betongtårn, henger to store stålkamre, som skiftevis kan åpnes i begge ender. Disse er alltid fylt med vann. Nedsenket kjøres elvebåtene inn i kamret. Deretter stenges porten og sikrer at vannet blir værende i karet slik at båten flyter. Deretter startes elektromotorer som gjennom et sinnrikt system av skruejekker/spiralskruer og wirer, hever eller senker karet opp eller ned alt etter som.
160 kW motorer
Motvekter, bestående av til sammen 224 skiver hver på 26,5 tonn, sørger for at det er tilstrekkelig med fire elektromotorer hver på «bare» 160 kilowatt for å kjøre heisarrangementet som i løpet av 3 minutter har brakt en båt opp eller ned i heisen. I tillegg til selve båtvekten, veier de bevegelige delene av bassenget, herav stålkamrene med vanninnhold, hele 11800 tonn. Kamrene kan ta båter på opptil 100 meter med bredde på 12 meter, og vanndybden er 3,8 meter. I ny posisjon, åpnes den aktuelle porten, og elvelekteren fortsetter sin reise, men nå på et annet høydenivå. Hele operasjonen er unnagjort på ca. 20 minutter.
Orkesterplass
Skipsløfteverket er et spektakulært skue. Tilskuere kan komme inn og ha orkesterplass til båtene som løftes opp eller ned, bare et par meter unna beskyttelsesrekkverket på tilskuergalleriene. Sikkerheten er strengt ivaretatt, kraftige friksjonsbremser skal slå inn og stanse løftet om ett eller annet går galt med selve hevemaskineriet. Det hele er så grundig digitalisert, at en person kan stå for hele operasjonen, i tillegg til selve mannskapet på båtene selvfølgelig.
Enorme godsmengder
Kanalsystemet i Tyskland har røtter hundervis av år tilbake i tid, og ble for alvor bygget fra midten av 1800 tallet og framover helt opp til våre dager. Selv med ett av verdens mest velutbygde og effektive motorveinettverk, er det enorme godsmengder som hvert eneste år fraktes med båt på tyske kanalsystemer og elver. Dette avlaster veinettet og bidrar til miljøvennlig transport, fremgår det av brosjyrer på informasjonssenteret som ligger like ved skipsløfteverket. Årlig passerer til sammen 8,6 millioner tonn gods gjennom slusesystemet alene. Kanskje noe å tenke på for bompengekåte norske politikere som ser ut til å ha glemt at den store «sjøkystveien» gjennom et par årtusen var Norges viktigste transportvei.
Turistattraksjon
Skipsløfteverket i Scharnebeck er en stor turistattraksjon. Like ved ligger en stor parkering og overnattingsplass, hvorfra man kan bevege seg til fots både inn i selve anlegget, og langs kanalen ovenfor og nedenfor skipsløfteverket, som er verdens største i sitt slag. Området Lüneburg har ellers også mye annet å by på for campingturister, hvis man tar seg tid til å stanse litt opp underveis til de mer tradisjonelle reisemålene sør i Europa.
Artikkelen ble første gang publisert i april 2019.
Tekst og foto: Bjarne Eikefjord, BoCM
Artikkelen er tidligere trykket i Bobil- og CaravanMagasinet
160 watt på hver motor er nok i minste laget. Det korrekte er 160 kilowatt, ifølge skipsløfteverkets egen hjemmeside.
Takk, vi skal stramme opp forfatteren 😉 Rettet nå.