Et leserinnlegg om hvordan bobilister kan føle seg uvelkomne på campingplasser med mange fastliggere:
Jeg er en helekte trønder og norgespatriot på 3 måneders bobilferie i Nord-Norge. Etter å ha vært innom flere delmål underveis siden starten 7. juni, deriblant dagens som var Segla, så valgte vi å forflytte oss mot Ånderdalen Nasjonalpark. Dagens mål var egentlig Skatvik Camping, men ved avkjørselen, så sto det et skilt som pekte mot Tranøybotn Camping. Vi valgte sistnevnte pga. av tilgjengeligheten til nasjonalparken.
I resepsjonen ba jeg om den beste plassen som var tilgjengelig, og havnet i veggen med ei campingvogn med spikertelt. Imidlertid, så var det ingen der når vi kom, så jeg tenkte at det kanskje ikke hadde noe å si så lenge det ikke var noen der. Men, vi rakk ikke før å parkere og koble til strøm før de som hadde plassen meldte sin ankomst. Da fikk vi klar beskjed, om at vi fortjente poeng for at jeg greide å komme så nære…
Vi følte oss uvelkommen, da strandlinja tydeligvis var kjøpt og betalt av de som var etablert der. Vi hadde bare fått tildelt plassen i resepsjonen, så vi følte oss urettferdig og dårlig behandlet.
Vi henvendte oss til resepsjonen og ba om å få en plass som var mer usjenert i forhold til øvrige gjester. Det var mye ledig plass, så det var sånn sett ikke noe problem. Vi fikk en ny plass, på et halvnivå oven-/bakenfor med nummer 37. Ok, vi forsøkte å finne nummer 37 ut fra en skisse vi fikk i resepsjonen. Vi fant veien og omtrentlig plassering. Men det var ikke ut fra nummerering av plassene, men av strømuttakene som var plassert på nivået bak. Det hele virket rotete og dårlig tilrettelagt for andre enn «faste leietagere».
Ut fra erfaringene, så er dette service på lavmål, og det får med til å undres over hvordan utenlandske turister opplever det hvis de får samme behandling. Er det campingplassinnehaveren eller gjestene som bestemmer? Her er det tydeligvis helårskunden som har makta, og da bør vel dette omdefineres til noe annet enn campingplass!
John Solem
Ranheim
Eg hadde ikke gidda flytt mæ.
Hadde de problem med det , fikk det vær deres…
Eg e ei enkel sjæl , smil eg smile t bak.
Surmule og klag , e gi faen og spille med på notan.
Har opplevet det samme. I Norge får fastliggere konsekvent de beste plasser og jeg kjører nødig inn på en plass hvor der er over 50 % fastliggere. Mange plasser er dessverre ikke campingplasser men hyttebyer
æ e no fastligger på den campingen. å æ e trønder å.
æ syns no det e rektig trivelig om det kjæm nåen andre i nærheta som man kan slå av ein prat med.
så vælkommen tilbake, kom gjærne ned til oss som står i skyggen av tårnet, heller ikke den bste plassen på campen! Men vi har det no bra der, å gjør det bæste ut av det.
Fastliggere har riktignok ofte fine plasser, men de er ryggraden i mange campingplasser, dette må til for å ha et grunnlag til å holde campen åpen. Tidligere campingplass eier, nå bobilturist.