Han leder en bedrift med fire ansatte og hadde i våres syv praksisstudenter. Det går helt fint fra bobilen. Samtidig dyrker han surfeinteressen for alt den er verd.
Surfeinteressen dyrkes fra bobilen hele året. Foto: Privat.
Patrick Carlos Olsen (37) er gründer, bedriftsleder, surfer og bobilentusiast. Han har lagt bak seg tre vintere i en Solifer 594 fra 2000 og stortrives.
– Bare vintere?
– Nei, hele året, men hvem som helst kan vel greie å bo i en bobil hele sommerhalvåret, ler Olsen. Det er bare han og en 12 år gammel terrier av typen Jack Russell som reiser sammen.
Sommerkontoret er der bobilen står parkert. Foto: Privat.
Da han flyttet inn i bobilen var han ansatt i et firma i Lofoten, men han ville optimalisere fritiden, og bobil var det beste verktøyet.
Etter det begynte det å gå så bra med bedriften han hadde startet opp tidligere at han sluttet der og gikk over i egen virksomhet på heltid.
Patrick og terrieren holder selskap på tur. Foto: SurfArctic.
– Jeg flyttet bobilen til Oslo og hadde tre dager i byen og fire dager på tur. Etterhvert ble det mindre og mindre behov for å være innom kontoret og all jobben kunne gjøres fra bobilen.
– Da korona kom gikk jeg ut i bilen og har ikke sett meg tilbake. Investorene ser at jeg leverer selv om jeg ikke er innom kontoret regelmessig. Alle ansatte har også jobbet fra hjemmekontor under pandemien, men de som vil skal nok få kontorpulter når den er over, sier Olsen.
Selv har han ingen planer om å flytte inn bak et skrivebord. På sikt må han nok regelmessig til Oslo på møter og workshops, men han vil basere seg mest mulig på fjernarbeid fra bobilen.
At virksomheten fungerer godt fra bobilen har pandemien gitt gode bevis for. I tillegg til de fast ansatte har han i våres hatt syv praksisstudenter. Opprinnelig skulle han bare ha en, men mange mistet plassene sine på grunn av pandemien så han endte opp med syv studenter han skulle veilede nesten daglig.
Det handler om jakten på bølgene. Foto: Camilla Andersen.
Firmaet utvikler en treningsapp for endringsledelse og de satser globalt. De har så langt kunder i Norden, Baltikum og Singapore.
– Selv om vi jobber med store konsern går det bra å jobbe fra bobilen. Shorts og skjorte med de tre øverste knappen kneppet er nok til å være kledd for et videomøte, ler han.
Lofoten og Jæren
Han har fått tilnavnet «Prinsen av Sele» etter favorittstranda på Jæren. Det forteller hvor mye han oppholder seg der. Om vinteren foretrekker han bølgene på Jæren, men en gang mellom mars og mai trekker han opp til Lofoten og Vestvågøy på yttersida der Unstad er favorittstranda fram til september er på hell.
– Egentlig trives jeg best på en surfestrand. Planen var å erobre Europa i bobil, men da jeg var klar for det, kom pandemien. Så foreløpig har jeg holdt meg i Norge. Jeg har blant annet lyst på Portugal, men da må jeg fikse bobilen først, sier han og lar oss forstå at det er for lett å ta seg inn i bobilen slik den er nå. Kanskje han heller drar til Skotland, der er det så lite folk på surfestrendene at han sikkert kan gå fra en ulåst bobil.
Selv om bobilen drar på årene og dørlåsene åpenbart ikke virker som de skal, trives han med denne bobilen.
– Jeg stortrives med romløsningen i denne. Jeg har vurdert å oppgradere, men finner ingen bobil som passer meg like bra.
Bobilen er en forutsetning for å dyrke fritidsinteressen fullt ut. Foto: Albert Fernàndez.
– Nå har jeg også fått inn en ny Truma, og med timer er det ingen sak å holde varmen i den. Nattetemperaturen holder jeg på 10-12 grader og det er deilig å slippe å stå opp for å skru opp varmen til 23 grader og arbeidstemperatur. Litt gulvkaldt er det, men jeg skal jo ikke ligge på gulvet.
Fire netter på campingplass
Olsen anslår at han har hatt fire netter på campingplass på de tre årene han har bodd i bobilen. Han liker best å bo nær surfestrendene, men han har også noen favorittsteder å trekke seg tilbake til om han vil være alene.
– Jeg er ikke ensom, som mange kanskje vil tro. Dette er en enormt sosial livsstil. Veldig ofte har jeg mange likesinnede rundt meg. Og ligger jeg på en surfestrand kommer jeg alltid i prat med folk.
Han har et 160 watt solcellepanel som gir nok strøm, bedyrer han. Men det hjelper med en kjøretur når han leter etter nye plasser å surfe. De gangene han har vært på campingplasser har det nettopp vært for å lade litt ekstra.
Vinterkontoret. Alt Olsen trenger er en laptop, en Iphone med delt nett og et solcellepanel. Da kan han lede bedriften fra bobilen hele året. Foto: Privat.
Om vinteren bruker han en gassflaske i uka og tømmer toalettet og fyller vann samtidig. Det bruker å holde ettersom han ikke låner bort toalettet til noen av de han treffer.
Av datautstyr klarer han seg med en laptop, en Iphone med delt nettverk og et abonnement med ubegrenset data.
Kun en mann kan forandre dette livet
Han har ingen dragning mot å flytte inn i noe fast. En kjæreste kan likevel være en potensiell årsak til å revurdere det standpunktet.
Patrick Carlos Olsen bruker gjerne regnbuefargene for å vise sine preferanser. Foto: Eliah Lillis.
Om han finner en mann han kan dele mer av livet med, så tenker han at bobil er den optimale oppskriften på en romantisk tilværelse. Men kanskje ikke så taktisk klokt over lang tid, funderer han.
– Det er kanskje det eneste som kan få meg inn i et hus eller en leilighet…
Tekst: Knut Randem, Bobilverden.no
På Instagram kan du følge Patrick her
