Langs Helgelandskysten i bobil, del 2

De syv søstre. Foto: Knut Randem.

De syv søstre. Foto: Knut Randem.

Vi har passert Tjøtta og Tjøttagodset. På nordlig kurs ser vi nå fjellkjeden De syv søstre på øya Alsten hvor vi også kommer til Sandnessjøen. Fjellkjeden skal ha fått navnet av dikterpresten Petter Dass, som bodde på Alstahaug.

Les gjerne del 1 før du leser videre. Den finner du her

De syv søstrene er en del av et sagn som omfatter flere av øyene langs Helgelandskysten:

” Vågakallen og Sulitjelmakongen hadde hver sine sorger. Den første hadde sønnen Hestmannen som var ulydig, og den andre åtte viltre døtre. Sulitjelmakongen var streng og nektet døtrene å være ute. Da han sovnet en kveld, lurte de seg allikevel ut. De ville ned til kysten for å danse og bade i måneskinnet. Hestmannen så søstrene bade i sjøen ved Landegode. Han ble forelsket i Lekamøya og bestemte seg for å røve henne samme natt. I full rustning og med flagrede kappe om skuldrene jager han sørover i et vilt midnattsritt. De badende søstrene får øye på han og tar på flukt sørover alt de orker. Utmattet gir De syv søstre opp og kaster seg ned på øya Alsten mens den eldste flykter videre. I et veldig sprang hopper hun over Velfjord til Brønnøy akkurat som røveren nærmer seg polarsirkelen. Nå blir det håpløst for Hestmannen. Han ser at han ikke kan nå henne igjen.
Da bestemmer han seg for at i stedet for at hun skulle slippe unna vil han se henne død. Omkring i fjellene sitter trollene og følger med i spenning på den ville jakten. Kongen i Sømnafjellet ved Brønnøysund – Skarsfjellgubben – sitter også oppe og ser fram under hattebremmen på det som foregår mens dagen tar til å gi skyene et gyllent skjær.

Petter Dass-museet stikker frekt ut gjennom åskanten. Foto: Knut Randem.

Petter Dass-museet stikker frekt ut gjennom åskanten. Foto: Knut Randem.

Når Skarsfjellgubben ser at Hestmannen tar etter buen sin kaster han hatten i veien akkurat idet pilen er på vei mot Lekamøya. Pilen traff hatten og den falt ned på Torget rett sør for Brønnøysund med et stort hull igjennom, mens pilen endret retning og falt ned i havet ved Vikna. Lekamøya tok et kjempehopp og landet på Leka. Der snublet hun og mistet møssmørdunken som hun bar med seg .

Møssmøret rant ut over fjellene på nordvestsiden av Leka . Derav den gule fargen på fjellene. Lekamøya kom seg til sørspissen av Leka før sola rand og alle ble til stein, og kan ses den dag i dag” (kilde: Wikipedia).

Toalettbygningen på Hellåga rasteplass ved Sjonafjorden, Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Her er det også tømmestasjon for bobiler. Arkitekt: Nordplan AS, Arild Waage. Foto: Jarle Wæhler/Statens vegvesen.

Toalettbygningen på Hellåga rasteplass ved Sjonafjorden, Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Her er det også tømmestasjon for bobiler. Arkitekt: Nordplan AS, Arild Waage. Foto: Jarle Wæhler/Statens vegvesen.

Solide rasteplassmøbler av betong ved Hellåga, Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Landskapsarkitekt: Landskapsfabrikken - Inge Dahlman. Foto: Jarle Wæhler/Statens vegvesen

Solide rasteplassmøbler av betong ved Hellåga, Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Landskapsarkitekt: Landskapsfabrikken – Inge Dahlman. Foto: Jarle Wæhler/Statens vegvesen

Petter Dass var for øvrig sogneprest i Alstahaug. Her finner du i dag det særpregede Petter Dass-museet, prestegården og den gamle trekirka.

Sandnessjøen er by og administrasjonssentrum for Alstahaug kommune. Videre nordover kommer vi til fergeleiet Levang hvor ferga går over til Nesna, som ikke helt ukjente lobber har fått navn etter.
Nesna ligger ytterst på en halvøy og vi kjører rundt fjorden og fram til Hellåga hvor det er anlagt en rasteplass som ligger vakkert til ved Sjona og byr på mange muligheter. På svabergene er det anlagt trapper slik at du kan ferdes trygt ned til vannkanten. Her skal det være et godt fiske. På denne rasteplassen er det også en tømmestasjon for bobiler.

Via Stokkvågen går turen videre nordover til Kilboghamn og ferga til Jektvik. Midtveis over kan vi se øya Hestmannen (se sagnet over) mot vest ute i havet. På denne fergestrekningen passerer vi også Polarsirkelen.

I Jektvik er det bygget et venterom på fergeleiet som ser ut som en kinesisk lykt i mørket fordi den har delvis gjennomskinnelige vegger. Her går det også båt ut til Rødøy og flere andre øyer, blant annet Hestmannen.

En arm av Svartisen strekker seg ned mot fjorden. Foto: Knut Randem.

En arm av Svartisen strekker seg ned mot fjorden. Foto: Knut Randem.

Fram til neste fergestrekning Ågskaret til Forøy kjører vi gjennom en av få lengre tunneler på riksvei 17 – Strømdalstunnelen (Straumdaltunnelen) på 3232 meter.

Fra Forøy kjører vi forbi Halsa i retning Glomfjord. Før vi kommer til Svartistunnelen (7624 meter), kommer vi til Braset utsiktspunkt hvor det er panoramautsikt mot Engabreen fra Svartisen og Holandsfjorden. Her er det vel verd et stopp.

Glomfjord er et viktig industritettsted og en kort avstikker fra Nasjonal turistveg. Vi passerer Ørnes og kjører hele tiden i vakker natur til Storvika.
I Storvika er det bygget en vakker steinhvelvsbru, som binder rasteplassen sammen med den kilometerlange sandstranden like nedenfor. Rasteplassen har tømmestasjon for bobiler og adskilt stopp og hvileplass for tungtrafikk..
Storvikskartunnelen (3116 meter) går fra Storvik og sender oss ut på siste etappe opp til Saltstraumen.

Turistvegstrekningene på Helgelandskysten byr på flere fergestrekninger i flott fjordlandskap. Her fra Værangfjorden mellom Jektvik og Kilboghamn, Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Foto: Jarle Wæhler/Statens vegvesen.

Turistvegstrekningene på Helgelandskysten byr på flere fergestrekninger i flott fjordlandskap. Her fra Værangfjorden mellom Jektvik og Kilboghamn, Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Foto: Jarle Wæhler/Statens vegvesen.

Saltstraumen er verdens største tidevannstrømmer og er et mektig syn. Den er tre kilometer lang og bare 150 meter bred på det smaleste. Hastigheten på strømmen kan komme opp i 40 km/t.
Det kan være tett mellom hobbyfiskerne og mange får nok bare tang på kroken fra svabergene. Det er en campingplass like ved Saltstraumen.

Ved Godøystraumen er det rasteplass og informasjonspunkt hvor du kan lese om de fire havstrømmene Godøystraumen, Åselistraumen og Kjellingstraumen. Dette markerer også den nordlige enden av Nasjonal turistveg Helgeland. Nå er det kort vei til Bodø.

Del dette med andre:

  1 comment for “Langs Helgelandskysten i bobil, del 2

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *