Bybobilene er ikke helt som andre bobiler. Med kjøreegenskaper som mer ligner på personbiler er de både kjappere og smidigere i trafikken.
Firehjulstrekk illustrerer hvor misvisende betegnelsen bybobil er. Foto: Knut Randem.
Bybobilene, som de så misvisende kalles, eller kassebiler slik tyskerne betegner dem har etter hvert blitt svært sofistikerte i sin utrustning. Utvendig ligner de mye på hverandre, men i interiøret sitter forskjellene i detaljene.
Felles for kassebilene er den store skyvedøra på siden. Den får nå oftere integrert myggnetting. Kjøkkenbenken dekker vanligvis deler av denne åpningen og noen har skap her som kan åpnes fra begge sider. Salongen er klassisk plassert bak førerposisjonen. Hovedsenga er plassert helt bakerst med store varebil dører med tilgang til lagringsplassen under sengene.
Det har vært vanlig med tverrstilt seng bak for å spare plass i lengderetningen, men du får også langsgående senger, senkesenger og elektrisk betjening. Men vi har ennå ikke sett en midtstilt dobbeltseng i en slik bil. Det blir trolig for krevende i forhold til utnyttelsen av plassen midt i bilen.
Toalettet i en kassebil er som regel plassert på venstre side på midten. Dusjen er utformet i sammenheng med toalettet. Enten i samme rom eller som en variant hvor dusjingen foregår midt i bilen – med dusjvegger som også kan benyttes som romdeler mellom soveavdelingen og kjøkken/salong.
Lengden på en kassebil er vanligvis seks, syv meter, men kan også være kortere eller lengre. Noen av dem sloss like mye mot grensa på 3500 kg som andre bobiler.
Under viser vi et lite galleri fra årets Caravan Salon i Düsseldorf med kassebiler/bybobiler/van (eller hva du vil kalle dem):
Les også: De store uoppnåelige bobilene
