Kommentar: Stengt for sesongen

Det er igjen den tiden av året da en mengde campingplasser har stengt portene for vinteren. Stadig flere av oss i bobil er på tur om vinteren. Hvor skal vi da overnatte?

Den tiden da bobilene ble satt inn i september og tatt ut igjen etter påske er definitivt forbi. Stadig flere benytter sine bobiler hele året, men de skal planlegge godt for å vite hvor de kan overnatte.

Det er fortsatt mange som setter inn bobilen for vinteren, så det er åpenbart at markedet for mange campingplasser er magrere på denne tiden av året. Antallet besøkende på ukedagene er lavt og de som reiser er oftest ute i helgene. Men trenden er klar. Flere reiser hele året. Også på vanlige ukedager.

Selv opplevde vi et skrekkeksempel i oktober. Vi ankom et lite turiststed som er svært populær å besøke om sommeren – ikke bare i bobil, men med mange forskjellige framkomstmidler. Et sted det kan være spennende å besøke på andre tider av året.

I oktober var stedets eneste campingplass stengt. Som selvforsynte bobilister kunne vi gjerne overnattet på en av de store, og på denne tiden av året tomme, parkeringsplassene ved sjøen. Det var bare det at stedet åpenbart har så stort press om sommeren at de glemmer resten av året. Stedet er nemlig «tapetsert» med skilt med parkering forbudt for bobiler. Etter skiltingen å dømme hadde vi knapt nok lov til å parkere for å handle i butikken.

Løsningen ble å kjøre en time til et sted der vi både kunne handle og overnatte. Eksemplet er i den dårligste enden av skalaen, men det er dette bobilister ofte møter om vinteren.

Vi forstår godt at mange campingplasser ikke har fast nok underlag til å ta i mot bobiler på 3,5 til 7,5 tonn når jorda er høstbløt. Og vi skjønner godt at det ikke overalt er regningssvarende å ha et menneske til å betjene en campingplass. Men det finnes andre løsninger.

Vi har tidligere nevnt Namsos camping som et godt eksempel på en campingplass som bruker selvbetjeningsprinsippet i vinterhalvåret. Der ligger forholdene til rette for det. Det gjør det ikke overalt, men flere bør la seg inspirere til å utvikle campingplassen for helårsdrift. Det holder ikke å drive slik bestefar gjorde. Markedet har endret seg.

I det nevnte tettstedet, og på mange andre tilsvarende steder, bør man kanskje se restriksjoner og muligheter som noe mer enn å sørge for at campingplassen har enerett på overnatting. Hvorfor har ikke dette tettstedet noen enkle, selvbetjente plasser for bobiler i enden av de store parkeringsplassene? Disse plassene kan jo gjerne drives av campingplassen. Det behøver heller ikke være så mange plasser at det går utover campingplassen om sommeren, men mange nok til å gi et helårstilbud.

Dette kan gjerne løses i et aktivt samarbeid mellom campingplass, kommune, foreninger eller andre. Om det ikke finnes en del av campingplassen som egner seg for selvbetjening, så finnes det kanskje et annet egnet område i nærheten som kan gi campingplassen inntekter hele året.

Vaner skapes hele året. Om man tvinges til å fricampe eller bruke bobilplasser fra oktober til april kan det lett bli en vane også i de resterende månedene.

Vi nevnte Namsos camping som et eksempel på selvbetjent opphold. Fagernes camping er et eksempel på en helårsåpen betjent plass som har satset bevist på bobiler og har fått styrket sitt gjestegrunnlag i de mørke månedene. To plasser, ulike løsninger. Mange kan lære av dem.

Knut Randem
ansvarlig redaktør
Bobilverden.no

Les også: Mer enn 100 campingplasser har åpent hele vinteren