Kommentar: Hold på hemmelighetene

Hva er best med fricamping? At du kan stå tettt i tett med andre bobiler? At det er gratis? Eller at du kan finne en plass helt for deg selv?

Fricamping handler om å ha et skarpt og oppmerksomt blikk for de mulighetene som byr seg. Foto: Knut Randem.

Gleden med fricamping er etter vår mening å finne den gode naturopplevelsen, fred og ro. Helst vil vi ligge alene eller med et minimum andre bobiler på stedet.

Noen vil fricampe kun fordi det er gratis. Samtidig vil de helst ligge sammen med andre. Det er dette som er den største trusselen mot mulighetene for fricamping.

Redaksjonen i Bobilverden.no arbeider også med å utvikle og holde Bobilplassen.no ajour. Derfor følger vi godt med i sosiale medier når bobilplasser omtales. Har vi plassen? Har vi riktig pris?

For litt siden så vi en som fornøyd delte et bilde og fortalte at vedkommende hadde ligget på en fin bobilplass/bobilparkering i et område vi ikke kjente til noen bobilplass. Nærmere undersøkelser viste at dette slett ikke var noen bobilplass, men ren fricamping. Hvor mange ble lurt til å samle seg der? Slike eksempler er det mange av.

Når vi fricamper må vi vise hensyn til andre som bruker et område. Og til beboere i nærheten. Det er ikke bare å bruke allemannsretten og hevde retten på sin side. Å blokkere en plass for andres bruk er uvettig og hensynsløst.

Det er greit å ha retten på sin side, men når mange bobiler samler seg på et område så dukker straks naboklagene opp. Eller så kommer det klager fra de som ikke får brukt turområdet. Og hva blir resultatet? Ofte blir det skiltet med forbud for bobiler. Da får ingen glede av denne muligheten.

Det er tusenvis av steder der ingen vil reagere om det står en bobil der et par, tre ganger i uka, men om det står flere der nesten konstant, kan det lett bli et problem. Og problemer må noen løse.

Kristiansand kommune løste i fjor et slikt problem med å vedta en forskrift med forbud mot bobiler på 20 steder i kommunen. Riktignok har de åpnet en flott bobilplass, men om man bare vil stoppe et sted for å ta seg et bad og kjøre videre etter et par timer, så skal visst det være umulig om du kjører bobil. Redaksjonen har i et år forsøkt å få kommunen til å beskrive hvordan et slik forbud skal forstås, men ennå har ingen greid å svare oss.

Hensynsløs fricamping ødelegger mulighetene for fricamping, mener Bobilverden.nos redaktør, Knut Randem. Foto: Ellen Randem.

Det er mange kommuner som skilter med forbud for bobiler. Men alle har problemer med å skilte dette på en vettug måte. Bobiler flest er tross alt registrert som personbiler.

Så hvorfor skal en varebil med en madrass baki, som ikke har toalett, kunne parkere så lenge den vil? Samtidig må bobilen med alle fasiliteter kjøre videre? Den eneste måten kommunene kan løse dette på er å skilte med tidsbegrensning eller forbud mot nattparkering for alle. Det diskriminerer ingen. Et alternativ er å sette begrensninger på høyde eller lengde, men det griper dramatisk inn i retten til å stanse for noen timer.

Vi kan alle være med på å forhindre at det blir behov for slike skilt og vedtekter. Det gjør vi best ved å ikke blokkere slike plasser, og å betrakte dem som vår egen campingplass. Derfor er det alltid best å kjøre videre om det står for mange bobiler på plassen du tenkte å stanse på. Det må ikke være slik at selv om det står tre bobiler på en fin plass, så er det automatisk plass til ti til.

Overdreven bruk av parkeringsplasser ved for eksempel strender og fricamping langt ute i naturen rammes begge av den samme mekanismen. Blir det for mange av oss, så kan muligheten forsvinne med skilt eller fysiske hindringer.

Om vi skal holde på de gode mulighetene landet vårt har til fricamping, må vi også holde på hemmelighetene. Den som ikke finner et sted å fricampe trenger mer øvelse i å se muligheter og samtidig lære å ta hensyn. Det er den ubehagelige sannheten.

God sommer – enten du fricamper, bor på campingplasser eller bobilplasser!

Knut Randem
ansvarlig redaktør
Bobilverden.no

Del dette med andre:

  4 comments for “Kommentar: Hold på hemmelighetene

  1. Kristiansand kjører vi forbi, så enkelt.
    Alle de forskjellige appene er ellers med på å ødelegge for de fleste mulighetene for fricamping.
    Også bobiler som okkuperer feks vanlige parkeringsplasser, det er med på å gi bobilister et dårlig rykte.
    Samt alle dere som er opptatt av å stå på det dere tror dere har krav på!
    Kjør på, så oppnår en ihvertfall at forbudene kommer fortere.

    • Helt enig med deg at appene ødelegger mye for fricamping. Da er det da klart at det blir mye bruksspor på stedene og mye trafikk. Hvis man skal ha en regel så heller at hvis det allerede er noen som camper på det fristed, så skal man finne et annet. Og at folk kan få lov til stå opp til ei uke samme sted, for å unngå masse trafikk og at man skal være veldi streng på forsøpling.

  2. Da jeg begynte å bruke bøkene Bobilguiden var jeg entusiastisk. Her fant jeg mange flotte fricampingområder som jeg oppsøkt en etter en. To år senere er entusiasmen falmet ettersom det nå har kommet opp forbudskiltet på flere av disse plassene. Presset på stedene har nok blitt for stort, dessverre. Det er nok ikke så lurt å ‘kringkaste’ herlighetene.

  3. Jeg blir så sliten. Så snart noen vil søke frihet, søke ro og få noen gode opplevelser, så kommer forbud skiltene opp. Det er som om man ikke kan bevege seg bare littegrann utenom A4 før noen får, som vi sier i Danmark «ont i røven over det».

    Jeg husker campingturene med vogn fra da jeg var barn. I 3 måneder hver sommer reiste vi, og levde blandt naturen, fisk, fugl og dyr. Det er de beste ferieminnene jeg har og jeg ønsker at alle skal få lov til å skape slike minner i minneboka si. Det er gode ting å se tilbake på, hvis man går i motbakke i livet.

    Hvis folk vil ha orden og struktur i byene, ja så lag en fin bobilplass hvor bobilfolket som liker byvandring, kan stå. La det for guds skyld være billig nok så alle kan bruke dem, også dem som ikke har stort hus og to inntekter. La det være plass til alle.

    En annen ting som er mega kjedelig er at siden det har blitt så populært med bobil og de ses over alt, går forbudene også ut over oss med campingvogn, som liker å trekke oss inn i naturen. Campingplassene gnir seg i hendene for hvert forbud, for det betyr at man er tvunget til å bo på en campingplass, og da kan man skru opp prisen. Jeg har uføretrygd, og har ikke råd til å betale flere hundre kroner natta. Jeg har mye tid til å campe, men ikke så mange penger.

    Lag regler som beskytter naturen vår, og hverandre, men ikke forbud. La oss få lov å komme ut i marka, op på fjellet, ved sjø og hav. La oss nyte livet og landet vårt, på hvert vårt vis.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *