Kommentar: Heldigvis er vi forskjellige

Folk i bobil er selvfølgelig like forskjellige som andre folk. Vi har forskjellige ønsker, forskjellig økonomi og har ulike behov. Da er det bra at det finnes noe for alle.

For oss selv har vi delt inn bobilfolket i fire hovedgrupper; de som alltid bor på en bobilplass, de som alltid bor på en campingplass, de som alltid fricamper og de som gjør litt av hvert etter som det passer med reiseplanene.

Uten å ha tall å støtte oss på, tror vi ganske sikkert at den siste gruppa er den aller største. Denne gruppa velger overnattingsplasser som harmonerer med reisemål og ønsket opplevelse enten det er handletur i byen, en topptur i fjellet eller et sosialt treff med venner.

De siste par årene har det vokst fram en femte gruppe bobilister. Gratis-camperne, som står nesten hvor som helst bare det er gratis. Det har nok alltid vært en del av dem, men når gruppa blir større legges den lettere merke til. At høyere renter og levekostnader er en årsak til denne veksten, er vi overbevist om.

Det var den grove inndelingen. Innenfor hver av disse gruppene finner vi en stor variasjon av mennesker, økonomi og ønsker. Vi har barnefamiliene, familiene med tenåringer, det voksne paret, pensjonistparet og de som reiser alene i ulike faser av livet.

Vi har alle ulik økonomi og ulike ønsker for overnattingsstedene vi velger. Da er det fint at vi har mye å velge blant.

Noen vil ha en velutstyrt campingplass der alt er på stell når det gjelder dusj, toalett, oppholdsrom, aktiviteter for barn og tenåringer, restaurant og andre fasiliteter. I den andre enden av skalaen finner vi de som bare trenger tømming og tilgang til vann.

Det er klart prisen for de to tilbudene bør være himmelvidt forskjellige. Det koster å drive installasjoner og det er lov å tjene penger. Det må være et greit utgangspunkt for en hver prisdiskusjon. Likevel ser vi i mange diskusjoner i sosiale medier at mange har et urealistisk forhold til hva det koster å anlegge og drive fasiliteter.

Om vi selv skulle åpnet en bobilplass, ville tømming, vann og strøm blitt de eneste fasilitetene. Det ville krevd lavere investeringer, og vedlikeholdet ville vært rimeligere. Og vi ville gjort den selvbetjent. Da kunne vi holdt prisen nede på et greit nivå.
Vi vet likevel at det straks ville kommet klager over manglende toalett- og dusjfasiliteter – uten tanke for at det vil øke overnattingsprisen betydelig.

Vi er nok bekymret over investorer som vil inn i campingbransjen. De vil som regel ha høyest mulig avkastning. Det vil si at de tar den prisen de får oss til å betale. Da er det opp til oss hva vi velger. Vi må ganske enkelt velge de plassene som har de fasilitetene og den beliggenheten vi ønsker, og betale det det koster. Så lenge de er priset fornuftig. Et pluss er at investorene bidrar til profesjonalisering av bransjen.

I sosiale medier blir det ofte i prisdiskusjoner uttrykt at har du råd til en bobil til en million så får du ha råd til å betale det det koster å overnatte. Det er en kortslutning. Å ha råd til å kjøpe en bobil kan bety så mye, men uansett så gjelder det å være en prisbevisst realist. Det er ingen skam, men dumskap å la være.

Vi lever i et kapitalistisk system der tilbud og etterspørsel avgjør pris på mange varer og tjenester. Selv foretrekker vi å forholde oss til faste prislister. Priser som endrer seg i forhold til hvor full plassen er, unngår vi. Om vi må sjekke ut før kl 11 er det ganske sikkert en grunn til å kjøre videre. Det er vårt valg.

Selv klarer vi oss lenge med tømmemuligheter om sommeren og kanskje strøm om vinteren. Likevel ligger vi ofte på dyrere plasser med et større utvalg av fasiliteter enn vi trenger. Kanskje fordi beliggenheten er riktig eller vi vil ha gress under føttene. Da må vi betale for plassen som er disponibel og fasilitetene – enten vi bruker dem eller ei. Det er ikke mange som greier å prise adgang til servicebygget separat. Det står jo der og skal betales.

Det finnes også utrolig mange campingplasser med så lave priser at vi slett ikke forstår at det går rundt økonomisk for driverne. De bør vi absolutt benytte og støtte. Kanskje får de råd til å holde åpent litt lenger utover høsten?

Knut Randem
ansvarlig redaktør
Bobilverden.no