Kommentar: De kommunale lovbryterne

Hvor mange år skal en lov gjelde før kommunene tar sitt ansvar og følger loven? Og hvorfor får det ikke konsekvenser når loven ikke følges?

Det må ikke være så flott, men denne tømmestasjonen i Kristiansand oppfyller alle forventninger. Foto: Knut Randem.

Vi tenker selfølgelig på mangelen på tømmestasjoner i en rekke kommuner i landet. I dag fikk vi melding fra en kommune om å stryke deres tømmestasjon i registeret på Bobilpassen.no. Nå har de ikke lenger noe tilbud om tømming. En annen kommune, som aldri har hatt en tømmestasjon, åpner sin nye flotte tømmestasjon om tre dager.

To tilfeldige eksempler. Noen kommuner er åpenbart ikke bevisst sitt ansvar, mens andre stadig oppdager sin plikt. Og for all del, en rekke kommuner gjør en fin jobb.

I Forurensningslovens paragraf 26 står det klart og tydelig at «Kommunen skal også sørge for nødvendige anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler, fritidsbåter m.v.»
Og før noen henger seg opp i ordbruk, avløpsvann er avløpsvann enten det inneholder avføring, toalettpapir eller oppvaskmiddel. I bobiler kan de komme fra tre forskjellige kilder; toalettkassetten, gråvannstanken eller den faste toalettanken som en del bobiler har. De to faste tankene kan som hovedregel tømmes i samme «hull» i tømmeanlegget.

Dette er altså et ansvar kommunene har. De kan ikke uten videre overlate dette ansvaret til private aktører.

Hvordan kan kommunene unnlate å følge loven uten at det får konsekvenser, spør Bobilverden.nos redaktør, Knut Randem. Foto: Ellen Randem.

Vår datterside Bobilplassen.no fyller snart 10 år. Vi har hele tiden vært aktive overfor kommunene og spurt om, når, hvor de har eller får tømmestasjoner. To ganger er det sendt henvendelser til samtlige kommuner i landet. En hel del kommuner har svart at de ikke har tømmestasjon og at de heller ikke har planer om å anlegge en. Andre svarer ikke. De gir med andre ord blaffen i Forurensningsloven.

Uten å finregne på antallet kan det se ut som om over en tredjedel av kommunene er uten tømmestasjon. Det er deprimerende.

Tømmestasjoner er etter loven et kommunalt ansvar. Dermed har Statens vegvesen (som regel) berøringsangst. I forbindelse med den nye rasteplasstrategien for Norge har vi på kommentarplass bedt om at tømmestasjoner blir et krav på de 150 hovedrasteplassene landet etter hvert skal få.

Langs riksveiene ville tømmestasjoner på hovedrasteplassene vært et godt supplement til det kommunale ansvaret. I veilederen for disse rasteplassene har man dessverre nøyd seg med en mer uforpliktende tekst om muligheten for å ha tømmestasjon. Her står det om vilje. Disse rasteplassene skal ha toaletter. Ergo er både vann og avløp ført fram til stedet.

Statens vegvesen skal imidlertid ha ros for at de flere steder, oftest i nord, har satt opp tømmeautomater for toalettkassetter. Det er et supert tilbud og det beste er at disse også kan holdes oppvarmet slik at det er mulig å bruke dem om vinteren. De dekker en del av behovet, men ikke de faste tankene.

Når det gjelder kommunen og deres lovpålagte plikt til å anlegge tømmestasjoner så bør kanskje statsforvalterne riste dem litt? Om ikke statsforvalterne kommer på dette av seg selv, så kan sikkert organisasjonene minne dem om at kommunene er unnfallende…

Knut Randem
ansvarlig redaktør
Bobilverden.no

Del dette med andre:

  12 comments for “Kommentar: De kommunale lovbryterne

  1. Vi har besøkt Tromsø ved flere anledninger. Av flere grunner har vi valgt å stå litt rundt om sentralt på Tromsøya. Ved behov for tømming av dokassett og gråvann har eneste nære mulighet vært å dra til Tromsø camping og betale i dyre dommer. Tromsø kommune har kommunale tømmestasjoner, men nærmeste er plassert 35 km fra sentrum. Er det virkelig slik de skal ønske turister velkommen til sentrum?
    Det skorter forøvrig også på gode sentrumsnære bobilparkeringer (vi endte opp med å betale nesten 600 kr for 1 døgn i sentrum, og dette helt uten tilgang til noen som helst fasiliteter).

    • Er ikke mulig å tømme gråvann på den tømmestasjonen i Lavangsdalen. Nærmeste for å tømme gråvann er rasteplassen ved E6 i Målselv

    • Til de som bor i kommuner hvor det ikke finnes tømmestasjon – send brev/mail til Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) i ditt fylke, og forklar at din kommune ikke oppfyller kravet i Forurensningsloven paragraf 26. Det er Statsforvalteren sin oppgave å kontrollere at kommunene følger opp de lovene de skal, og pålegger kommunen å opprette et slikt mottak der det mangler. (skriver dette av erfaring…)

    • Ja det stemmer det. Det er helt håpløst og få parkert noen steder med bobil i Tromsø sentrum.
      Der det er plass er det parkering forbudt. Vi var der i sommer 21 og vi måtte bare kjøre der i fra uten og få besøkt Tromsø sentrum.
      Skal vi en tur på byen må vi ta inn på Tromsø camping og ta buss til sentrum.
      Det er no ikke den billigste måten og parkere på.

  2. Terje ! Kjørte innom Røros i dag 11.mai, fant ingen tilgjengelig tømmestasjon fra svenskegrensa til Trondheim.

  3. Å etablere nye fasiliteter er viktig og fint. Økonomi til vedlikehold er like viktig. Vi kommer alt for ofte til stengte dører merket «Out of order».

    Vi merker også økt trafikk vinterstid. Alt for mange toalett- og tømmeanlegg stenges på vinteren. At også flere av SVV sine «super-anlegg» også mangler både vedlikehold og vinteråpent er skammelig.

  4. En ting er de kommunene som ikke har noe å tilby, men flere av de som formelt har et tilbud har også tilbud som ikke holder mål.
    Når for eksempel anlegget er stengt hele vinteren og bare er åpent noen måneder i året. Har de da oppfylt plikten?
    Andre eksempler er anlegg, gjerne inne på renseanlegg, som bare er åpne noen timer i uka, holder det mål.

    Stort sett så synes jeg likevel det funker bra i Norge, sommer som vinter, dvs. så fort du kommer mer enn en time halvannen fra Oslo. Innenfor den sirkelen er det dårlig stelt, med noen veldig hederlige unntak som skiller seg positivt ut, f.eks. Perry&William i Råde og stasjonen på Mysen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.