Du kan mene hva du vil, men elektriske bobiler rykker nærmere. Det du i dag regner som bobil vil det fortsatt ta tid før slår gjennom i elektrisk utgave, men det åpner seg snart et marked for yngre kundegrupper.
Ford e-Transit har fortsatt for kort rekkevidde for de langveisfarende. Her Bürstners prototype. Foto: Knut Randem. Forsiden viser Iridiums elektriske bobil fra 2019 med antatt rekkevidde på 30 mil.
Det er noen år siden vi prøvekjørte den første halvintegrerte bobilen med elektrisk drivlinje. Det var ingenting å utsette på kjøreopplevelsen i forhold til dieselutgaven av den samme bilen, men det var dette med rekkevidden da.
I fjor kunne vi på Caravanmessen se en elektrisk bybobil fra Bürstner bygd på Ford e-Transit. Fortsatt med noe kort rekkevidde for det norske markedet, men i neste utviklingstrinn kan rekkevidden kanskje bli grei nok.
Med nytt førerkortdirektiv kan vi også være temmelig sikre på at førerkort B+ blir gyldig opp til 4 250 kg. I det minste for biler med elektrisk drivlinje. Kanskje også for andre biler, men der får vi ikke to streker under svaret før godt utpå våren. Det åpner for mer batterivekt.
En slik endring av førerkortdirektivet vil helt klart øke muligheten for at det i løpet av få år vil komme et begrenset utvalg mindre bobiler med lengre rekkevidde. Om de blir store nok og får lang nok rekkevidde til å tilfredsstille kundene, gjenstår å se.
Den som venter på det neste nye får aldri kjøpt noe som helst, skriver Bobilverden.nos redaktør Knut Randem. Foto: Ellen Randem.
Men så tilbake til overskriften
Det eneste som skiller norske regler for typegodkjenning av bobiler fra EUs er kravet om en utvendig høyde på minst 250 cm. Et krav satt for å hindre omgåelse av den særnorske engangsavgiften for personbiler.
Det finnes flere fullverdige bobiler med noe lavere høyde, men de blir først konkurransedyktige i Norge når de blir elektriske og får ditto avgifter.
Varebiler i størrelser som for eksempel VW e-Transporter eller Ford e-Transit Custom kan tenkes å slå an som små bobiler om rekkevidden blir tilfredsstillende.
Det finnes også et stort marked av små varebiler eller SUV-er med campinginnredning. De blir for dyre med norsk engangsavgift, men om de får elektrisk drivlinje vil det åpne seg et nytt marked rettet mot de som gjerne kan leve ut av bilen og ikke i bilen. Vi kunne sikkert kalt dem telt på hjul.
I Tyskland er det et stort marked for slike små biler.
Det finnes et stort marked for små biler for overnatting, men vi vil kvie oss for å kalle dem bobiler. Foto: Knut Randem.
For den mer komfortabelt anlagte bobilisten er nok veien fram til elektrisk drivlinje noe lenger. Det blir heller ikke noen større utvikling her før en større bobilprodusent tar det første steget. Og de tar neppe steget før de har en elektrisk bobil som kan tilfredsstille markedet.
Bürstner har som nevnt over vist oss en prototype av en elektrisk bybobil. Det viser at de og sikkert flere andre produsenter er klare – når basiskjøretøyet blir godt nok – og markedet er modent. Daværende administrerende direktør Martin Brandt i Erwin Hymer Group ba i 2021 om endring i førerkortreglene. Uten vil det være umulig å lage utslippsfrie bobiler, sa han da.
Selv om det kommer en endring av førerkortdirektivet neste år vil det fortsatt ta tid før produsentene får tid til eller tør å agere. De skal ta økonomiske og markedsmessige hensyn før de forsiktig begynner å introdusere elektriske bobiler.
Vi skrev i 2019 en kommentar om framtiden for elektriske bobiler. Vi trakk da opp en linje fram mot 2027. Det tror vi fortsatt var en fornuftig vurdering.
Norge har som mål at 90 prosent av nye personbiler som selges i 2025 skal være elektriske. Målet for bobiler ligger nok lenger fram i tid. Selv om bobilen er registrert som personbil, er den i miljøsammenheng oftest en varebil beregnet for nærtransport. Det kan gjøre at det vil gå noe lenger tid før de konverters til bobiler.
Kjøpe bobil nå eller vente? spurte vi på kommentarplass i 2019 og svarte: Den som venter på det neste nye får aldri kjøpt noe som helst. Så kjøp den bobilen du ønsker deg, gjerne nå.
Det mener vi fortsatt.
Knut Randem
ansvarlig redaktør
Bobilverden.no
Det hersker ingen tvil om at elektriske bobiler er fremtiden.Med ny batteriteknoklogi og større energitetthet burde det være mulig å plassere batterier i en bobil med ytelser som vi gi > 50 -60 mils rekkevidde pr lading på en god dag.
Når det gjelder kjørekort , fremstår det som nærmest absurd om det blir tillatt å kjøre elbobil opp til 4200 kg med vanlig kjørekort, mens man på en fossil utgave av samme bil må ha kjørekort for liten lastebil.Kjøreferdighetene som kreves for begge biler, er identiske.
Vi må hilse velkommen dersom det blir billigere å anskaffe feks. en Volkswagen Buzz og lignende i campingutførelse.I gode gamle dager var det et stort marked for disse små bobilene, inntil politikerne i sin mangel for visdom ikke definerte dette som campingbiler, og derav utløste personbilbeskattning på disse bilene som medførte at de ble uforholdsmessige dyre.
Så mye som jeg gjerne ville hatt en elektrisk bobil…. Mange bruker det over 100 år gamle argumentet at det straks kommer et bedre batteri som revolusjonerer elbilene. Det skjer nok ikke, men at det går sakte fremover skritt for skritt, slik det alltid har gjort. Media bruker imidlertid fete typer i overskriftene hver gang det kommer et utsagn fra en batteriprodusent som søker investorer: “Ny revolusjonerende batteriteknologi”. De har denne frasen på hurtigtast.
Så jeg tar dett med ro.
En bobil må nødvendigvis ha et veldig stort batteri. Både fordi den bør ha lang rekkevidde, og den er tung. Enda tyngre nettopp fordi batteriet er stort og tungt. Kan nok sammenlignes med Ford Lightning F150, den har vel ca. 130kW batteripakke. Hvis motivet er å redde planeten så kan det hende spinninga går opp i vindinga når mange hundre tonn med jord og malm som skal flyttes, smeltes, bearbeides og fraktes rundt jorda for å lage dette batteriet.
Jeg ser to alvorlige hinder; Prisen på batteripakken kommer i tillegg til alt annet. Og det blir vesentlig. Bobiler blir lett 30 år gamle, men det skjer nok ikke med en batteripakke om bord. Hva skje da med prisen på en slik bil etter 10 år og slitt batteripakke som koster 500.000,- å bytte? Jeg frykter at en elektrisk bobil må avskrives mye raskere enn dagens dieseldrevne. Da forsvinner også igjen en god bilt av “redde planeten” argumentet, og du fikk regninga.
(Kan selvsagt hende batteriet er OK etter 10 år selv om den er redusert, men den holder ikke 30 år).
Jeg er heller ikke villig til å stå timevis på en ladestasjon hver dag, så lading må selvsagt foregå på natten. Da må alle bobilplasser ha ladestasjon på mange plasser. Det er urealistisk og du vil ikke ha mange alternativer å velge i.
De elektriske bobilene som vises på messer og beskrives i media i dag er ikke klare for produksjon, men ment å tiltrekke seg oppmerksomhet. I beste fall ikke brukende til annet enn småturer for MDG representanter (med aggregat i lasterommet).
Så jeg er absolutt ikke klar for elektrisk bobil. Jeg tror tvert om at dagens biler med Euro6 motor er det beste alternativet, på mange måter.
Jeg tror også at det er lurt å handle før det kommer krav om Euro7. Forskjellen kommer ikke til å redde planeten alene det heller, men kompleksiteten på motorkomponentene som må til for nye krav blir stadig mer og mer omfattende, komplekse og kostbare. Samme skjer med vedlikehold.
Framtiden for elektriske BO-biler, er nok enda dårligere enn for elektriske SMÅ-biler… Det hele avhenger 100% av de politiske vedtaka .- og med dårligere økonomi, høyere strømpriser og en forventa mangel på de nødvendige mineralene, skal det vel godt gjøres å gjennomføre dette hysteriske “grønne skiftet” i samsvar med festtalene! En bobil med alt for lav rekkevidde, kan da neppe være interessant for særlig mange? Faktum er at det over hode ikke er noe BEHOV for noen liten tung – og altså “rekkevidde-begrensa” bobil! De vil kun bli solgt, dersom myndighetene enten subsidierer dem noe helt enormt, eller “tvinger” folk til å kjøpe dem! Jeg holder meg til en av mine 80-talls dieseldrevne “Piloter” så lenge det er praktisk mulig! 😉
Jeg mener at vi tar ett år om gangen.
Vi vet like lite om fremtidens batteriteknologi-som “ekspertene” vet om renta osv osv.
Plutselig kommer kanskje en virkelig nyhet om “drømmebatteriet” eller en annen god løsning som ikke har tenkt på før.
Den som lever får se. Som i sangen: ” Det som skjer det skjer,jeg kan ikke si deg mer.”
Alt skjer veldig fort for tiden-både på godt og ondt……….
(Jeg liker ikke sånne skråsikre kommentarer,bedre si kanskje. 🙂