I villmark og høyfjell med bobil – nesten i Norge

Den svenske Vildmarksvägen gir store variasjoner fra skog og dype canyon til høyfjell, dyreliv og strie elvestryk. Og ikke minst en rekke muligheter for både fricamping og opphold på campingplasser.

Video nederst i artikkelen.

Utsikt fra Gäddede. Foto: Knut Randem.

Vildmarksvägen åpner når snøen er borte i begynnelsen av juni og holdes åpen til midten av oktober. Fra Norge er det kort vei over grensen til Gäddede, som markerer et skille på opplevelsene langs veien.

Bobilverdens medarbeider tok turen sommeren for et par år siden. Etter ferie over Fosenhalvøya kom vi fram til Grong og der ut på E6. Da var det bare en kort kjøretur sørover før vi satte kursen over Lierne mot grensen. Straks over grensen ligger Gäddede. Kjører du rett gjennom sentrum og ut til Kvarnbergsvattnet kommer du til en idyllisk beliggende campingplass, Gäddede camping & stugby.

Vildmarksvägen går i en halvsirkel mellom Strömsund og Vilhelmina der Gäddede er et slags midtpunkt. E45 mellom Strömsund og Vilhelmina regnes som regel også med som en del av Vildmarksvägen, som da blir 500 km.

Dersom du er blant dem som kjører E45 mellom Sør- og Nord-Norge så skal du vurdere å gjøre deler av Vildmarksvägen til en del av din rute.

Hällingsåfallet og det vakre canyonet. Det er godt tilrettelagt for å gå til fossefallet. Foto: Knut Randem.

Start gjerne på turistkontoret
Et besøk på turistkontoret i Gäddede bekreftet raskt at vi ikke skulle kjøre ned til Strömsund. Denne veien er det et skogselskap som har ansvaret for og grusveien er av dårlig kvalitet. Nærmere Strömsund kunne imidlertid den hyggelige damen på turistkontoret fortelle at det er stor forekomst av bjørn i skogene.

Vi ville på fjellet, så Strömsund ble ikke vårt mål. Damen på turistkontoret overtalte oss imidlertid til å kjøre 21 km i retning Strömsund for å se Hällingsåfallet. Det rådet fulgte vi, og vi angret absolutt ikke. I skogen her fikk vi oppleve et sjelden fint canyon med høye fossefall med flere regnbuer.

Ja, hun hadde rett i at veien var dårlig. Det ristet vel mye i bobilen og 42 km (tur/retur Gäddede) førte til at avløpsslangen fra oppvaskkummen løsnet under benken og førte til jordfeil i elektroblokka. Bare flaks at den tørket opp og overlevde, men det er en annen historie. Så kanskje angret vi litt likevel.

Flere steder langs elva fra Hällingsåfallet er det tilrettelagt for rast. Foto: Knut Randem.

Fjellveien
Den andre retningen fra Gäddede går i et helt annet terreng. Du merker raskt at du kjører opp i høyden. Veien var dessuten i god stand. Her passerer du først litt spredd bebyggelse, mange idylliske vann og trærne blir raskt lavere og skogen blir raskt glissen.

På Stekenjokkplatån finner bobilistene flere steder for fricamping. Foto: Knut Randem.

Flere campingplasser ligger langs Vildmarksvägen – både langs veien og på avstikker du kan velge å ta. En av disse plassene ligger ved Jormvattnet.

Etter 87 km fra Gäddede kommer vi til Stekenjokkplatån. Dette er veiens høyeste punkt 876 moh. Her er det også en gedigen plass hvor et mange bobiler hadde benyttet muligheten for fricamping. Om de lå der for dagen eller i flere dager skal ikke være godt å si, men plassen lå godt til rette for et opphold i flere dager. Her var det selvfølgelig ingen fasiliteter. Men utsikten utover fjellet var fantastisk.

Det er bare å nyte utsikten på Stekenjokkplatån. Foto: Knut Randem.

I enkelte perioder er det restriksjoner på ferdsel i terrenget. Foto: Knut Randem.

Det er mange turmuligheter langs Vildmarksvägen, men vær oppmerksom på at det i de høyest beliggende områdene er restriksjoner på ferdselen i deler av året av hensyn til dyrelivet.

Overnatt ved kafé
Det finnes en rekke steder å fricampe langs Vildmarksvägen, og den svenske allemannsretten skiller seg ikke mye fra den norske. Ved Trappestegsforsarna fortalte kaféeieren at han gjerne så at bobiler overnattet på parkeringsplassen hans om natta så lenge de ikke blokkerte plassen om dagen.

Trappestegfossene er et imponerende syn. Foto: Knut Randem.

Trappestegsforsarna ligger noen kilometer etter Stekenjokkplatån og du begynner å miste høyde over havet på veien dit. Fossene her bærer sitt navn med rette og bredden kan ta pusten fra noen og enhver. Her kan du stå på brua og ta fine bilder eller bare nyte utsikten eller det du kjøper i kafeen.

Ved Trappestegfossene ligger denne kaféen. Et fint sted for en rast. Foto: Knut Randem.

Fra Trappestegsforsarna og ned mot Vilhelmina blir det igjen mer bebyggelse og tettere skogvekst inntil du er nede i Vilhelmina og E45. Også på denne strekningen finnes det både campingplasser og steder for fricamping.

Et godt råd er å stikke innom turistkontoret og få med seg en brosjyre med kart og beskrivelse av Vildmarksvägen. Det er mange avstikkere du kan ta og mange steder å overnatte.

På campingplassen like før Vilhelmina kan du få en slik plass om du er heldig. Foto: Knut Randem.

Når du kommer til Vilhelmina er det flere mulige overnattingssteder. Vi valgte Kolgårdens stugby og camping like før vi kom ned til E45. Den er uhyre populær og ligger idyllisk til ved Volgsjön. Etter noen dager med fricamping på fjellet kan det kanskje være hyggelig å spise middag eller ta seg en kald forfriskning på campingplassens strandrestaurant?

Har du lyst til å se mer av veien vi kjørte så har vi samlet noen glimt av veien fra Gäddede til Vilhelmina i denne filmen tatt med et dashcam – ca 8 minutter:

Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no

Del dette med andre:

  2 comments for “I villmark og høyfjell med bobil – nesten i Norge

  1. Som så mye annet man kan lese på bobilverden.no var også dette interessant. Litt ekstra interessant fordi man de siste årene ikke har frekventert Sverige slik man gjorde tidligere.
    Tipset her om den svenske «Vildmarksvägen» er behørig notert og lagret.
    Takk til redaksjonen 👍

  2. Veien er utrulig dårlig både fra Wilhelmina og Strömsund når det gjelder Villmarksveien, Samerna vil ha slutt på bobiler og biler som kjörer og står på platået for det er ikke alle som kan la reinkalvene vara i fred , her er det mye selfies som skal tas og mange kalver har dödd som en fölge av dette

    vet ikke om det er lov lenger nå og stå på platået vet bara att reindriftsnäringen og kommunen der har dialog om og forby turisme der

    Jeg bor i Sveige og har kjört over der mange ganger , vakkert er det men som sakt en elendig vei

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *