Spørsmålet er det Bjarne Eikeland som stiller. Han har siden 1980 drevet egen sjåførskole og har skrevet flere lærebøker om førerkort og trafikk. Kanskje du kan lære noe nytt eller hente opp gammel kunnskap?
Hvis alle følger trafikkreglene, inntreffer ikke trafikkulykker. Her vises hvilke krefter som slippes løs når et kjøretøy kjører ut av veien og treffer terrenget i rundt 80 km/t.
Hva tenker du på når du hører ordet trafikksikkerhet?
Vel, jeg har en mistanke. Du kan ikke tenke trafikksikkerhet uten å tenke på trafikkreglene. Og trafikkregler er noe kjedelige greier. Men å ferdes trygt i alle trafikksituasjoner er vel ikke noe du skal forbinde med kjedelig, det er en nødvendighet.
Det er vel et tankekors for de fleste av oss at hvis alle fulgte de «kjedelige» trafikkreglene til punkt og prikke, så hadde ikke trafikkulykker inntruffet. Jeg ser for meg at mange av dere som leser dette har kjente eller nære familiemedlemmer som har vært utsatt for trafikkulykke. For min egen del kan jeg underskrive det. Og da sitter i alle fall jeg igjen med spørsmålet: Kunne det vært unngått? I dag vil jeg ta for meg noe av det som står i de fabelaktige gode trafikkreglene vi har i Norge. Norske regler er faktisk verdenskjente. I trafikkreglenes § 3 står det om anvisninger.
Politiet har fullmakter til å kontrollere og styre trafikken. Alle er forpliktet til å følge anvisninger fra politiet, de er øverst på «myndighetspyramiden.
Myndighetspyramiden
Jeg regner med at du har hørt om myndighetspyramiden du som trafikant må følge. På toppen i denne pyramiden finner vi politiet. Politiet kan dirigere deg både mot skiltet innkjøring forbudt og mot rødt trafikklys. Det neste nivået i pyramiden er trafikklys.
Du er selvfølgelig klar over at når du har grønt lys i ett kryss, kan du bare overse skiltet om vikeplikt i det samme krysset. Men så kan du spørre, hvorfor skjer denne kombinasjonen fra tid til annen? Det kan være at krysset har en spesiell utforming, og så forsvinner strømmen til lysreguleringen, da vil skiltet gjelde.
Nest etter politiet kommer trafikklysene, deretter kommer skiltene. Her et vikepliktskilt kombinert med et forbudsskilt.
Du har mange ganger sett at et lyssignal blinker gult. Nå betyr det at du må ett hakk ned på myndighetspyramiden, altså se etter skilt. Sammen med skiltene kommer også veioppmerkingen. Hvis ikke noe skilt er satt opp, eller det foreligger veimerking, gjelder trafikkreglene, det nederste punktet på pyramiden. Da kan vi litt fleipete si: Det siste du plikter å følge er trafikkreglene.
Bruk av kjørebanen
Så tar vi litt fra trafikkreglenes § 4. Den omhandler hvordan du skal bruke kjørebanen. Legg merke til at det ikke står veien, men kjørebanen. Det er forskjell på vei og kjørebane. Veien omhandler hele veianlegget, både det utenfor kantlinjen. Veitrafikkloven definerer også fortauet som en del av veien. Kjørebanen er fra grøftekant til grøftekant, eller fra kantlinje til kantlinje. Regelen sier at kjørende skal bruke kjørebanen. Det er forbudt å kjøre på fortau eller gangvei. Men det finnes unntak, en som sykler er en kjørende, men som vi vet, kan syklisten bruke fortauet på den gåendes premisser.
Kjørebanen er definert som liggende mellom kantlinjene. Her fra tysk autobahn, hvor det er to kjørefelter i hver retning, adskilt av stiplet midtlinje.
Riktig bruk av sykkelvei
Så sier også paragrafen at: «Andre kjørende enn syklende må ikke bruke sykkelvei eller sykkelfelt. Syklende må bare bruke sykkelfelt på høyre side av veien». I forbindelse med dette oppstår det ofte feil sykling. Mange har ikke lært seg forskjellen på sykkelvei og sykkelfelt. Hva er så forskjellen? En sykkelvei er skilt ut fra kjørebanen med grøft, gjerde, hekk eller på annen fysisk måte. Et sykkelfelt er adskilt fra kjørebanen med oppmerking.
Legg merke til at syklende bare må bruke sykkelfelt på høyre side av veien. Sykkelveien kan brukes av syklende i begge retninger.
Plassering i veien
Jeg vil her kommentere noe av det som står i trafikkreglenes § 5: «Kjøretøyets plass på veien». Mange som leser dette har sikkert irritert seg over de som kjører i venstre kjørefelt der hvor det er flere felt i kjøreretningen. Generelt er det ikke tillatt å bruke venstre felt, uansett hvor mange felt det er i kjøreretningen. Hovedregelen er at du skal bruke høyre felt. Selvsagt kan trafikken være så stor at det trengs mer enn høyre felt for å avvikle trafikken.
Da kan man bruke felt lenger til venstre. Det kan også være at trafikkreglene påbyr eller tillater bruk av venstre felt.
Her har veibanen to motgående kjørefelter skilt av stiplet midtlinje. Kjørende skal holde seg i kjørefeltet. Dobbelt heltrukket midtlinje er forbudt å krysse.
Modernisering
Men så kommer det noe i denne paragrafen som mange ikke skjønner, og det forstår jeg, fordi mange av oss eldre har lært noe annet enn det som står generelt om plassering.
Jeg er sikker på at mange som leser dette husker setningen: «Kjøretøy skal kjøres godt ut til høyre på høyre side av kjørebanen».
Det er ganske lenge siden den formuleringen forsvant, og godt er det. Hva står det i dag? «Kjøretøy må holdes godt innenfor kjørefeltet». Hva er så forskjellen? Tenk på sikten du har fremover på svingete og uoversiktlig vei når du kjører helt til høyre. Nå kan du med loven i hånd legge deg inn mot midtlinjen for å få bedre sikt fremover.
Tenk særlig på hva dette har å si for motorsyklister.
Så tenker du kanskje – hva hvis veien bare har ett bredt kjørefelt. Ja, hvis sikten er god og du ikke er til hinder for noen, kan du gjøre det vi kaller for å kutte svingen.
Tekst og foto: Bjarne Eikeland, pensjonert sjåførlærer og trafikkfaglig ekspert
